Ødeleggelsen rundt Bankløkka fullendt

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon
02.07.2011: Aléen langs Kirkegata og trærne i Wienerbrødskjæringa er borte. Bankløkka ligger ribbet tilbake. Ribbet for en vesentlig miljøkvalitet er også kommunens befolkning og de mange turistene som besøker stedet for å oppleve Drøbaks miljø og sjarm.

Alléen skulle felles og fornyes, hette det. Men de friske, fine trærne i Wienerbrødskjæringa gikk med i dragsuget. Pytt, pytt. Hva teller vel en pølse i slaktetida.
Stubbene lyver ikke. Her stod det et friskt og levende tre som vi kunne hatt glede av i generasjoner framover. Men ned skulle de alle sammen. Friske som syke.












T.v.: Sissel Vaage som bor i Kirkegata og var nabo til alléen, har gitt uttrykk for sin forargelse ved å sette opp en "verbal nidstang" på husveggen.

T.h.: Alléen gav ikke bare skygge på solvarme dager, dempet trafikkstøy og -støv og var en fryd for øyet. Den - og trærne i Wienerbrødskjæringa - skjulte også
noe av det mer skjemmende som tidligere generasjoner av politikere har utsatt Drøbak sentrum for.

Begge bilder: Slik så det ut etter første omgang med flatehogst mellom Kirkegata og Bankløkka. Goldt og øde og en rekke friske stubber som fortalte om det meningsløse, offentlige hærverket. Da kunne politikerne besinnet seg, men de valgte å lukke øynene og la det stå til.

Nedgravd i stien i allén ligger det kabler og rør. Når dette skal repareres, graves det, og røttene til trærne i allén kuttes nådeløst over. Ikke til å undres over at noen av trærne lider.
Det skal bli så fint rundt Bankløkka, hevdes det.
Når de gamle, mektige, imponerende - og verneverdige! - trærne mot Kirkegata og Wienerbrødskjæringa, nå er kuttet ned og fjernet, skal området gjøres klar for nyplanting.
Da får vi trær som er like gamle og like store.
Ikke alders- og størrelsesforskjell og individuell utforming slik det var før.
Det virket jo så rotete og uordentlig!
Nå skal det bli orden.

Mange påkjenninger
Det skal bli spennende å se.
Om de unge trærne får stå i fred for personer med overskudd av ødeleggelseslyst.
Om de tåler trafikken. Dvs. eksos og kanskje en dose vegsalt i ny og ne.
Om de tåler snømøking og snøfonner.
Om de får omgivelser og jordsmonn som gir dem nok fuktighet og næring. Asfalt er ikke det gunstigste naboskap for trær i etableringsfasen.
Om de tåler å få røttene kutter over når rør og ledninger som ligger i stien i allén, skal repareres.

Unødvendige utgifter
Men før trær kan plantes, må plantestedene ryddes.
Stubber må freses og gamle røtter tas opp.
Det er en formiddabel jobb.
Som koster "flesk" i form av penger og arbeidsinnsats.
Arbeid og omkostninger som ville vært totalt unødvendige - eller i alle fall ville hatt et langt mindre omfang - dersom de friske trærne hadde fått stå, mens de "farlige" ble skiftet ut.
Bortkastede ressurser som kunne vært anvendt langt bedre på de mange viktige oppgavene som Frogn kommune har problemer med å finansiere.

Miljøet skadelidende
Dertil kommer de tapte miljøkvalitetene.
Det mest iøyenfallende er det ødelagte synsinntrykket.
M.a.o. den reduserte trivselen.
Men også fjerningen av grunnlaget for et aktivt, levende biomangfold, og den reduserte dempingseffekten på ulempene som følger av svevestøv og avgasser etter biltrafikken og ovnsfyringen, er følbare negative mangler ved den meningsløse nedhoggingen.
Som det politiske flertallet alene - og ikke en eller annen anonym "arboretist" - har det hele og fulle ansvaret for.
Om et par måneder er det valg.
Kommunevalg.

Hageavfallet flyter over

Foto: Kow d.e. 05072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Ganske full og nesten uframkommelig.

Når folk ikke kommer til der hageavfallet skal losses, tømmer de det der det passer seg. F.eks. i kanten mot Skanseveien.

Når folk har ferie, tar de et ekstra tak i hagen.
Det blir det hageavfall av.
Men i ferietiden holder ikke kommunen unna på hageavfallsplassen på Ottarsrud.
Tirsdag i denne uka var det f. eks. nesten uråd å komme fram uten å måtte kjøre over ugress, kvist og greiner.
Sjansen for å få ripet opp bilen var stor.
Det er selvfølgelig ubeleilig at hageavfall må kvernes og kompostmasse kjøres bort i den perioden da de ansatte skulle ha ferie.
Men paradoksalt nok er det akkurat da publikum som mest trenger å bli kvitt hageavfallet sitt.
Å stenge gropa i "ferietiden" er ingen god løsning.
Da havner avfallet andre steder.
Hageavfall - og kompost - er en ressurs.
Muligheten til å deponere slikt avfall på en trygg og grei måte, er dessuten miljøarbeid på sitt beste.
Kommunen bør derfor sørge for at Ottarsrud-gropa er betjent og framkommelig til enhver tid.
Ikke minst når folk har ferie - og tid til å ta igjen det forsømte i hagen.

Bilene tok tilbake Torggata

Foto: Kow d.e. 02072011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Gleden over Norges minste gågate ble kort. Lørdag var gatestubben igjen overtatt av bilene.

- For farlig, hevder busselskapet og andre "harde trafikkanter".
- Hindrer adgang til våre forretninger, sier visstnok noen av de forretningsdrivende i Torggata.
Og atter andre - som har butikk andre steder i sentrum, mener - etter det ryktene sier - at gågateprosjektet gir dem som holder til i den bilfrie gatestubben, urettmessige fordeler.

Mer omsetning
Dermed har Drøbak sentrum mistet et miljøskapende tiltak, som på litt lengre sikt kunne skapt økt tilstrømning og dermed flere kunder og mer omsetning for noen og enhver.
Også for dem som ikke ligger i gågata eller i dens umiddelbare nærhet.
Handelstanden i Drøbak skal nesten uten unntak leve på det den klarer å tjene i noen hektiske sommeruker.
Alle som ønsker et levende sentrum, bør derfor se på handelen med blide øyne.
Og bidra til at forholdene legges best mulig til rette.

Trafikkfarlig?
Hva er så farlig ved at det ikke er biltrafikk i Torggata noen timer hver lørdag i sommerhalvåret?
"Nestenulykker" snakker busselskapet om.
Hvor?
I Lindtruppen/Niels Carlsensgata? Eller ved torget?
Fotgjengere vil alltid representere en utfordring for bilistene i Drøbak. Ikke minst for tungtrafikken, som bussene tilhører.
Kjøring i Drøbak krever forsiktighet. Ikke minst lørdag formiddag.
Det gjelder enten det er lov å kjøre i Torggata eller ikke.
Nestenulykker skjer like gjerne i Niels Carlsens gate eller i Storgata, som noe annet sted.

Om Hospitalet
Bussene bør kjøre om Hospitalet.
Enten de kommer via Grande eller ned Lindtruppen. Eller skal tilbake fra Lehmannsbrygga og ut av Drøbak igjen en av disse vegene.
Rutetabellene som er slått opp ved Hospitalet, gjelder "mandag-fredag".
Men denne traseen som er den trafikkmessig sikreste, og som dessuten er den beste for publikum, bør bussene bruke hver dag.
Helg som søkn. Vinter som sommer.

Ikke bare uteservering
Gågater har en tendens til å bli arealer for uteservering.
Det bør ikke Torggata bli.
Noen bord og stoler på fortauet og i vegbanen bør vi tåle når gata er forbeholdt de gående, men publikum bør ikke få følelsen av at det tråkker på tallerkenen eller i glasset til folk.
At det er en restaurant det beveger seg i.

Tenk en gang til
Det er ingen skam å snu. En gang til.
Analysér innvendingene.
Avvis de unødvendige og utidige.
Og vei de tungtveiende argumentene opp mot fordelene ved å utelukke bilene noen timer én gang i uka.
Bl. a. behovet for å gjøre sentrum så trivelig og attraktivt at folk kommer, får anledning til å dele idyllen med oss - og legger igjen nok penger til at Drøbak kan overleve som handelssentrum.
Alternativet er formodentlig at gamle Drøbak i stadig større utstrekning privatiseres og utvikler seg til et eksklusivt boområde.
Vi ser allerede tendenser.
Vær for en gans skyld føre var.

Grå, grønn eller svart?

Illustrasjoner fra Follo Rens nettsider.

Follo Ren skal innføre nytt renovasjonssystem. Bl.a. skal sekkestativene byttes ut med trillbare plasbeholdere. Men hvilken farge skal beholderne ha?

Du kan være med å avgjøre fargen på avfallsdunkene. Her er alternativene.

På Follo Rens nettsider kan du nå stemme over hvilken farge de framtidige søppeldunkene skal ha.
Fargevalget er ikke likegyldig.
Avfallsdunkene vil utgjøre et markant innslag i nærmiljøet i årevis framover.
Klikk deg inn og stem på den mest diskré og miljøvennlige fargen.

Grått mest populært
Inn til lørdag kveld var det avgitt 1456 stemmer.
Om det betyr at 1456 personer har stemt, er usikkert da det er mulig å stemme flere ganger.
Mer enn halvparten av stemmene - nærmere bestemt 807 stemmer eller 55 prosent - var avgitt for det grå alternativet.

Beholdere fra Follo Ren
Når den nye ordningen trer i kraft, får alle husstander utdelt beholdere fra Follo Ren.
Standardløsningen for eneboliger er 2 beholdere à 240 liter. En beholder skal brukes til papir og papp og den andre til restavfall inkludert plast- og matavfall.
Restavfalldunken vil bli tømt hver 14 dag.
Papirdunken månedlig.
Glass og metallemballasje og klær skal man fortsatt kunne levere på såkalte "returpunkter" som i dag.
Selv om Frogn ikke er den kommunen som ligger først i løypa, vil du kunne ha nytte av å gå inn på nettsidene deres for å orientere deg.
Bruk lenken ovenfor.

Pen steketorsk ved Sjøtorget

Foto: Kow d.e. 02072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Aleksej har fått fisk og kan smile fornøyd til fotografen.

Andrei kan også konstatere at heller ikke han er uten fiskelykke.

Her er beviset på at fjorden ikke er tom for fisk. Pen steketorsk tatt like utenfor bryggekanten på Sjøtorget.

Har du fått fisk?
- Ja, torsk, svarer Aleksej på godt norsk og nikker i retning av kompisen, Andrei, som sitter noen meter lenger borte og fisker med to stenger samtidig som han overvåker bøtta som inneholder dagens fangst.
- Polsk?
- Russer, svarer Aleksej som bor i Oppegaard, men jobber i Frogn.
Hvor han har vært ofte, og som han kjenner godt.
Derfor vet han at Sjøtorget er et utmerket sted å fiske fra. Det er sjelden han drar derfra uten fangst.
- Du kjører fram og tilbake mellom Oppegaard og Drøbak på jobb hver dag, og når du endelig har fri, kjører du samme vegen for å fiske? Det er da en voldsom fiskeinteresse.
Og det må Aleksej medgi.
Han fisker for sportens skyld - og for matens.
For både han og kompisen, Andrei, får virkelig matfisk rett utenfor bryggekanten på Sjøtorget.
Flere pene steketorsk viser at optimismen - som har manifestert seg i medbrakt bøtte til å ha fangsten i - ikke har vært overdrevet og ubegrunnet.
Uansett hva som påstås, fins det faktisk fisk i fjorden.
Det er innholdet i bøtta til Aleksej og Andrei et ugjendrivelig bevis på.
Nå er det bare å komme seg hjem og få fisken i stekepanna mens den ennå er fersk og fin.
Nystekt torsk som krøller seg i panna ...
Nam. Nam.

Der trær er kultur

Foto: Kow d.e. 30062011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Eksempel på allé som høyst sannsynlig ville vært felt for sikkerhets skyld dersom den hadde ligget i Drøbak.

Og her er nok et eksempel. Alléen går fra østporten til vestporten på Hafslund hovedgård, med opphold på gårdsplassen foran hovedbygningen. Alléen bidrar til å gi parken og hele hovedgården karakter. Ingen ville drømme om å drive flatehogst her.


Denne skulpturen har naturen laget. Ingen klåfingret forståsegpåer har sluppet til med dårlige faglige råd. Motorsaga har fått hvile. De gamle trærne er historie, natur - og kultur.

Trær som dette ville ikke hatt store sjansen i Drøbak, men i den ærverdige Hafslund-parken har de sin kulturelle verdi - og skjønnhet. Noe både det jevne publikum, de ansvarlige for parken - og miljø- og kulturorienterte biologer og andre ekte eksperter - setter pris på.

For ikke å snakke om dette treet. Nederst ved rota kan man se tvers igjennom stammen. Heldigvis har man ikke spurt rabiate "kutt-ned-og-plant-nytt-biologer" om råd. Derfor står treet der. Til stor glede for voksne som gleder seg over naturens luner og rariteter og for unger som gjerne vil leke i stammen og bli fotografert mens de står inne i treet.

I Sarpsborg ligger en av landets fineste herregårder.
Hafslund hovedgård som ligger like ved Sarpefossen, er en herrskaplig murbygning omgitt av en praktfull park.
Stedet har en unik historie.
En gang i tiden var Hafslund det største jordegodset i landet.

Skole og lekeplass
Jeg kjenner parken godt.
Barndomhjemmet mitt ligger noen hundre meter unna, og gården med driftsbygningene, dyra og parken var vårt leke- og aktivitetsområde.
I 1944-45 hadde tyskerne okkupert Hafslund skole.
Da holdt skolen til i hovedbygningen på godset inntil freden kom og skolen igjen kunne ta i mot elever.
Jeg har altså gått på skolen på godset og hatt parken som lekeplass.

Kulturell kapital
Jeg har en forkjærlighet for trær.
Hafslund-parken har lært meg hvilken kulturell kapital trær - og ikke minst gamle trær - representerer.
De som gjennom århundrene har stelt denne parken, har tatt vare på den miljøkapitalen trærne representerer, slik at verdien har forrentet seg og gitt stadig større kulturell og opplevelsesmessig avkastning år etter år.
Hafslund-parken er resultat av trepleie på det aller beste.
Her har noen og enhver noe å lære.
Ikke minst politikerne i Frogn.
For her har ingen selvutnevnte eksperter som nok har kunnskap, men dårlig med sunt skjønn, fått lov til å dømme gamle, kulturbærende trær fra livet.
Og har noen gitt råd om felling og fornyelse, har ingen hørt på dem.
Takk og pris.

Sterkt å bebreide
Nedkuttingen av trærne rundt Bankløkka, skjærer meg i hjertet.
Fellingen var en ugjerning.
En faglig bommert.
Som ikke bare vi som bor her i dag, men minst et par generasjoner nye Frogn- og Drøbak-borgere må lide for.
Fellingen var unødvendig.
Den var uriktig.
Den har forringet miljøet i Drøbak.
Og den var et uforholdsmessig inngrep i vernemiljøet.
Altså et overgrep.
Skaden er skjedd.
De som bidro til at fadesen kunne skje, er sterkt å bebreide.

Ny brann i Oslofjortunnelen

Brannbilen på veg ut av tunnelen etter nok en utrykning i forbindelse med at et vogntog har tatt fyr.

Bergningsetatene rykket mannsterkt inn og evakuerte de vel 30 personene som befant seg mer eller mindre hjelpeløse i røyk, gass og mørke inne i tunnelen .

Redningsmannskapene drøfter situasjonen.

Varabrannsjef Johan Stokkeland fastslo over for NRK 1 at alle var reddet ut av tunnelen.

Riksmediene var på plass og brakte nyheten ut til det store publikum som nok ikke føler seg fristet til å benytte tunnelen etter enda en dramatisk brann.

Så er det skjedd igjen.
En bil har tatt fyr i Oslofjord-tunnelen.
Også denne gangen er det et vogntog som har forårsaket betydelig røyk- og gassutvikling og skapt en dramatisk situasjon for de bilistene som var så uheldige å befinne seg inne i tunnelen samtidig med den brennende bilen.
Mer enn 30 personer ble evakuert.
Flere ble brakt til sykehus.
Om noen får varige skader, er foreløpig uvisst.

Sikkerheten ikke god nok
Oslofjordtunnelen lider av åpenbare svakheter, og før eller siden kommer noen til å komme alvorlig til skade.
Tunnelen er dyp og har bratte stigninger - i begge ender.
Ideelt sett burde tunnelløpet vært lengre og slakere.
Årsaken til at den aktuelle bilen tok fyr, er ukjent, men det vil ikke komme som noen stor overraskelse dersom varmgang i bremsesystemet på ulykkesbilen er årsak til brannen.
Tunnelen mangler avlastnings- og rømmingsveger.
Den burde hatt to parallelle, separate løp med tverrforbindelser som i en kritisk situasjon ville gjøre det mulig for biler og fotgjengere å komme bort fra røyk og gass og ut i frisk luft.

Avtrekket effektivt nok?
En tunnel med så stor høydeforskjell fra bunn til utgang virker som en skorstein.
Det er grunn til å spørre om avtrekkssystemet er sterkt og effektivt nok og om utskiftingen av luft skjer hurtig nok.
Klarer ventilasjonsanlegget å tømme tunnelen for røyk og gass så raskt at bilister som har biler som fortsatt er kjørbare, kan se å kjøre ut av tunnelen?
Erfaringene tyder på det motsatte.
Og hvilken sjanse har bilister som har havarert, og som derfor må ta beina fatt, til å ta seg velberget ut av den 7 kilometer lange tunnelen?
Fra midten og ut er det 3,5 kilometer. Hvor lang tid tar det å gå denne strekningen - eller deler av den - i røyk og gass?
Tunnelen er 134 meter under havet på det dypeste, og har 7 % stigning. Hvor langt kommer eldre, syke og barn før de er forgiftet eller kvalt?

Tilflukts- og rømmingsmuligheter
Jeg har kjørt tunnelen flere ganger, og har i forbifarten prøvd å orientere meg om tilflukts- og rømmingsmuligheter i tilfelle noe skulle skje.
Jeg er likevel usikker på - eller rettere sagt: jeg har ikke klart å finne ut - om det finnes tilgjengelige tilfluktslommer under vegs hvor røyk og gass kan stenges ute, og hvor varmen fra en brann ikke når inn?
Å bygge en ettløps tunnel på nesten tre kvart mils lengde, er å gamble med trafikkantenes sikkerhet.
Til nå har man sett at rømming ved brann og mindre trafikkuhell byr på store problemer og setter så vel trafikkantenes som redningsmannskapenes sikkerhet på spill.
Hvordan vil det gå den dagen da en større kollisjon skjer midt i rushtrafikken, de to kjørebanene er fulle av biler som det ikke er plass til å flytte på, og utryknings- og redningsmannskane ikke kommer seg inn til ulykkesstedet for å gi hjelp?

To løp nødvendig
At tunnelen under fjorden burde hatt to løp, kan det ikke råde tvil om.
Det burde ansvarlige myndigheter forstått fra første stund.
To løp burde vært med i kalkylene da kostnadene ved tunnel ble holdt opp mot kostnadene, fordelene og ulempene ved å bygge bru over fjorden.
Ettløpstunnelen er formodentlig planlagt og dimensjonert mer ut fra økonomiske betraktninger enn ut fra hensynet til trafikkavvikling og sikkerhet.

Stengt for vogntog
Etter som de største og mest alvorlige ulykkene i tunnelen er forårsaket av vogntog som ikke klarer påkjenningen i de bratte bakkene i tunnelløpet, vil tunnelen bli stengt for vogntog og annen tungtrafikk til sikkerhetsforholdene er nærmere avklart, uttaler vegmyndighetene.
Det er vel og bra som et midlertidig tiltak.
Men ikke nok.
Også mindre biler kan forulykke.
Det skal langt mer gjennomgripende utbedringer til.
Kortsiktige - og ikke minst langsiktige.

To løp
Hvis noen på forhånd hadde gitt uttrykk for at slike dramatiske uhell som dem vi nå har opplevd, skulle kunne skje, hadde vedkommende neppe blitt tatt alvorlig, men ganske sikkert blitt beskyldt for å dramatisere faremomentene og skremme det kjørende publikum unødig.
Nå har det skjedd to bilbranner med alvorlige og skremmende følger i løpet av tre måneder.
Forklaringer - og bortforklaringer! - har ingen verdi.
Å ha en tunnel som ikke kan brukes av tungtrafikken, er heller ikke tilfredsstillende.
Myndighetene bør derfor først som sist utrede de praktiske, tekniske og økonomiske mulighetene for å lage et parallelt tunneløp med slakere stigning og med forbindelser til det opprinnelige løpet for å muliggjøre rask og effektiv trafikkavvikling og rømming når ulykker skjer.
For ulykker vil skje.
Det burde planleggerne forstått allerede i første omgang.
Og bygd tunnelen der etter.
Enda godt at overvåkingssystemet ble etablert.
Mot "ekspertisens" råd.
Nå gjelder det at myndighetene går til roten av problemet.
Flikking er ingen tjent med.