Reisende hollendere

Foto: Kow d.e. 08082010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

De reisende, men ikke flyvende, Hollenderne Piet og Netty Govers-Lammers likte Aase Gulbrandsens bilder i Varmbadet. Dessuten er de positivt overrasket over det norske været. De hadde ventet det verre.

Piet og Netty Govers-Lammers er på bilferie. Og tilfeldighetene har brakt dem til Drøbak.

Hvor de ikke bare nyter naturen, og det fine været, men benytter anledningen til å se kunst når de på sin vandring gjennom Badeparken kommer til Varmbadet. Hvor Aase Gulbrandsen har utstilling.

Og bildene i faller i smak. Fine bilder, sier de. Flere ganger.

Selv kommer de fra Nederland. Fra Budel. Et sted i nærheten av Eindhoven. Det er første gang de er i Norge, men de har hørt mye om landet.

Om været for eksempel. Som de har hørt skal være så vått. Og kaldt. Men det stemmer jo ikke. Hvordan kan det ha seg? Det er skyfri himmel, og sola steiker. Men det er kanskje en sjelden begivenhet?

Når jeg bedyrer at været er gjennomsnitlig bra, og at vi riktignok ikke har hatt spesielt godt vær denne sommeren, men at vi ellers er vant til både solrike, varme og tørre sommere på disse kanter av verden, ser de litt tvilende ut. For vennene som har vært i Norge, sier noe annet, og på TV ser de at vestaværet stadig sender regn og kulde oppover hit. Og østaværet kommer vel fra Russland og Sibir?

Nærmere en omforent oppfatning av sommerværet i Norge kommer vi ikke.

Vi får håpe at det fortsatte oppholdet på våre breddegrader bekrefter at sommerværet her slett ikke er så vått og polarkaldt, som de har hørt. Og at de med utgangspunkt i egne erfaringer og opplevelser kan motsi vennene sine og fungere som ambassadører for landet langt mot nord.

Vi kan trenge hjelp til markedsføringen.

Og kanskje gir det overraskende milde været dem selv lyst til å komme tilbake. Til Norge. Og til Drøbak.

Hvor de forøvrige ikke er de første hollenderne som har vært på besøk. Hit har de kommet i hopetall for å hente trelast og is. Den gang Drøbak nærmest var for en hollandsk provinsby å regne.

Men det fikk vi dessverre ikke tid til å snakke om.

Meningsløs ødeleggelseslyst

Foto: Kow d.e. 08082010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Noen har gått hardt fram mot denne krakken i Båthavna. Både treverket og metallet har fått gjennomgå.

Noen anstrenger seg for å gjøre Båthavna så pen og innbydende som mulig.

Andre legger sin flid i å ødelegge.

Tidligere er krakker og blomsterurner med innhold havnet i vannet. Nå har igjen en av krakkene fått unngjelde.

Treverk som står ute i all slags vær, blir litt morkent. Det har en eller annen med begrenset omtanke, men velutviklet ødeleggelseslyst benyttet seg av.

Ikke bare er treverket ødelagt. Støpejernet ser også ut til å ha fått en real trøkk.

Nå er sommeren snart slutt, og krakkene skal under enhver omstendighet i hus.

Den skadde krakken bør imidlertid ikke bli stående til utesesongen er over. Det er en kjent sak at hærverk smitter og virker ansporende på svake sjeler.

Så få krakken vekk. Først som sist.

Før flere kommer på den dårlige ideen at de skal sette sitt "bumerke" på møblementet.

Langvegsfarende gjester i Drøbak

Foto: Kow d.e. 08082010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Karin Endsjø fra Ski, Nagdrup Tesring fra Tibet, Astrid Urbye fra Frogn og Prem Lama fra Nepal nyter det idylliske miljøet i Båthavna.

- Her skal du få en riktig solskinnshistorie, sier Astrid Urbye. Frogns entusiastiske rotaryaner og impresario som aldri blir trøtt av å stå til tjeneste og rette en hjelpende hånd til medmennesker som trenger en håndsrekning. Jeg møter henne i Båthavna der hun spaserer sammen med to langvegsfarende gjester og deres norske vert, Karin Endsjø.

Gjestene er Nagdrup Tesring fra Tibet og Prem Lama fra Nepal. De har begge poliomyelitt og kommer direkte fra en stor, internasjonal handicamp på Haraldvangen. Hvor de har vært Rotarys gjester.

Nå er de på besøk i Drøbak og hos Astrid Urbye, før Prem Lama setter seg på flyet hjemover mange opplevelser rikere etter noen begivenhetsrikte og hektiske dager i Norge.

- Jeg er født i en landsby som ligger 2000 meter o.h., forteller Lama. Der er det enkle forhold. Ingen lege og ikke noe helsestell. Tilfeldigvis var jeg i Katmandu hos en slektning da Karin Endsjø fikk se meg. Gjennom henne og Rotary har jeg fått hjelp, og fått komme til Norge hvor jeg har fått treffe mange fine, interessante mennesker, sier han, og bretter opp buksebeinet slik at jeg kan se skinnen han har på beinet. Den er til stor hjelp.

Nagdrup Tesring derimot skal ikke forlate Norge riktig ennå. Han skal være her vel en måned til, kan Karin Endsjø fortelle.

- Det finnes vel et tibetansk miljø i Norge fra den tiden "onkel Lauritz" Johnsson hjalp unge, tibetaske flyktninger? Dette miljøet måtte det vel være interesant for Nagdrup Tesring å komme i kontakt med?

- Kanskje. Vi forsøker å finne ut av om det er noe igjen av det, svarer Karin Endsjø bekreftende.

Før hun og Astrid Urbye fortsetter å vise fram Båthavna og det øvrige Drøbak til de to langvegsfarende gjestene som de har på besøk.

På naturens vegne

Foto: Kow d.e. 24072010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Frogn kommune har sørget for "øyeblikkelig hjelp". Ikke vakkert, men kjærkomment i nødens stund.

Gladmelding til alle trengende: Frogn kommune har gjort det mulig for båtturister og andre trengende å gjøre sitt fornødne. I gjestehavna. M.a.o.: I Drøbak syd.

Mulighetene har ikke vært så mange til nå.

For den besøkende som har kvidd seg for å trygle om å få benytte spisestedenes avtreder, har tilbudet vært null.

Men nå har kommunen altså vist seg som en venn i nøden. Og man trenger forhåpentlig ikke å ha båt for å få lov til å benytte fasilitetene.

Selv om det i utgangspuntet er båtfolket de er oppsatt for.

Bruker du stokk eller krykker, kommer du trolig inn og får satt deg. Men er du avhengig av rullestol, må du nok fortsatt finne andre steder å tre av på naturens vegne.

Nå er det nok kanskje ikke så mange av dem som kommer sjøvegen som er avhengige av rullestol, men de finnes nok. Og det er mange slags båter. Ikke alle har slike bekvemmeligheter om bord skulle vi tro.

Og folk som er avhengige av rullestol, skal vel ha ferie de også?

Så Frogn kommune - og firmaet som leier ut "Bajamajorna"- hva med en do som oppfyller kravene til universell utforming?

For det fins vel?

Skam ellers.

Fantastisk familedag i Båthavna

Foto: Kow d.e. 3107010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Båthavna dannet en malerisk, maritim ramme om familie-underholdningen som var en del av Havnebluesarrangementet.

Salgs- og demonstrasjonsbodene stod tett i tett i Havnegata fra Carlsebakken til Kroketønna, og plassen ved Skvulpen, foran Tento samt Molo B var full av aktivitetstilbud for store og små.

Mange lurte nok på hvordan det ville gå med bluesfestivalen i Drøbak da pionerene Laila Skoglund og Petter Ingebretsen kastet inn håndkledet.

Men det var ingen grunn til bekymring, skulle det vise seg. Nye krefter stod klare til å overta og utvikle arrangementet videre.

Årets arrangement var ei fjør i hatten for så vel arrangørene som Drøbak - og for lokalmiljøet forøvrig.

En genistrek

Utvidelsen fra ren musikkfest til et familiearrangement med så vel kommersielle som underholdende bidrag, viste seg å være en genistrek. Intet mindre.

Som selvfølgelig kunne regnet bort. Men lykken stod den kjekke bi.

Suksessen kan neppe overgås. Men bør gjentas og bli et fast sommerinnslag i det mangfoldige registeret av opplevelser som Drøbak kan by sine besøkende.

Savner riksmediene

Om musikkopplevelsene ble som forventet, vet jeg ikke. Men lokalavisene er fulle av lovord. Om programmet. Om musikken. Og om arrangørene.

Da får vi tro at alt er vel og bra.

Men hvor var riksmediene?

Er det jeg som ikke har fulgt godt nok med? Eller glimret TV-kanaler og riksaviser med sitt fravær? På forhånd? Og under arrangementets gang?

Havneblues i Drøbak er ikke "Notodden light". Men et arrangement, et miljø og en opplevelse som man ikke får noe annet sted.

Dette var stort. I lille Drøbak.

Det bør mediene innse. Og ta konsekvensen av.

For Havneblues er et arrangement som bør ha appell langt ut over Drøbak, Frogn og Follo.

Penger i kassa?

For tydelighetens skyld: Dette var en kjempesuksess. Sett fra publikums side.

Forhåpentlig også sett fra arrangørenes side. De må ha nedlagt et formidabelt forarbeid.

Alt på dugnadsbasis, uttaler talsmann Eivind Smith, som opplyser at et eventuelt overskudd uavkortet går til Drøbak Blues Club og Drøbak Båtforening.

La oss håpe at de glade optimistene i disse klubbene, samt alle deres frivillige og flittige hjelpere, ikke blir skuffet og sitter igjen med skjegget i postkassa og må ta til takke med underskudd og ergrelser som betaling for entusiasme, pågangsmot og utrettelig arbeid.

Og: Jeg forutsetter at gode økonomiske erfaringer gir arrangørene mot og lyst til å gjenta suksessen.

Når pengene i kisten klinger, ideer til senere års arrangementer ut av hodene springer.

Håper jeg.

Populær Elias i Båthavna

Foto: Kow d.e. 3107010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Liten, men populær. Redningsskøyta Elias seilte rundt i havnebassenget mellom de store båtene med lykkelige, små beundrere.

Redningsskøyta Elias besøkte Drøbak på lørdag og utgjorde et hyggelig, maritimt innslag i familieunderholdningen til Havneblues.
Den vesle båten er utrolig populær blant de minste.
Populariteten fortalte den lange køen ved ombordstigningen om. Med all ønskelig tydelighet.
Kapasiteten var begrenset. Kun et par barn fikk være med om gangen. Det var nok det sikreste. Og på en redningsskøyte slurver man ikke med sikkerheten!
I alle fall ikke på redningsskøyta Elias.
For dem som var så heldige å få seg en tur, var nok dette toppen av lykke.
"Jeg har vært med Elias. På ordentlig. I Drøbak."
Kan det bedre bli?

Tøffetoget en suksess

Foto: Kow d.e. 2407010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Tøffetoget er blitt en attraksjon i sommer-Drøbak. Sight-seeing-turene er populære, og den gratis passasjerfrakten mellom Seiersten og Drøbak på lørdagene i juli har vært en suksess. Togfører Johansen er fornøyd, men forlenger gjerne avtalen med kommunen om passasjerfrakt mellom Drøbak og Seiersten.

Ordningen med parkering på Seiersten og gratistur med Tøffe-toget fram og tilbake til Drøbak sentrum er blitt en suksess.

Det skal både Frogn kommune som betaler for ordningen, og togeier og togfører Eddy Marvin Johansen ha ros og takk for.

Mer populært enn forventet

Under Havnebluesarrangementet har pågangen fra folk som ønsker skyss for å spare føtter og kreftene til vandring i sentrum, vært særdeles stor.

- Langt større enn jeg forutså, kan togfører Johansen meddele.

Dette skyldes trolig flere ting. Det fine Havnebluesarrangementet med aktiviteter og begivenheter for små og store. Selvfølgelig.

Det - relativt! - fine været vi har hatt noen lørdager - inne i mellom alt regnværet.

At folk vet at Bankløkka erfaringsmessig er stappfull fra tidlig på dagen.

Og at togtilbudet etter hvert er blitt kjent og innkjørt og kan kalkuleres inn i dagsprogrammet og derfor gjør det unødvendig å slepe motvillige og slitne barn ned og opp bakkene fra Seiersten.

Og unødvendig for de noe eldre å overbelaste sine alderstegne knær i Drøbaks dryge bakker.

Og sist, men slett ikke minst: At togturen i seg selv er en attraksjon og en begivenhet for de yngste!

August er også en sommermåned

Men nå er ordningen med skyss mellom Seiersten og Drøbak sentrum over. For i år. Nå skal Tøffetoget bare kjøre sightseeingturer. Fra sitt utgangspunkt ved Julehuset.

Kanskje i tidligste laget å avlyse sommeren.

For august er vanligvis en fin sommermåned på våre kanter. Mange har fortsatt ferie. Skolene har ikke begynt ennå. Det kan fortsatt bli badevær. Og stor pågang av bilister som vil besøke perlen ved Oslofjorden. Opplevelsessugne barnefamilier. Og eldre som gjerne etterlater bilen på Seiersten, men trenger hjelp til å komme ned og opp bakkene.

Parkeringskapasiteten på Bankløkka, og andre steder i sentrum hvor det er lov til å sette fra seg bilen, er begrenset. I forhold til behovet. Det er noe alle vet.
Derfor bør kommunen overveie om ikke avtalen med togfører Johansen og Tøffetoget kan forlenges til å omfatte et par-tre lørdager til. Eller hele helger.

Togfører Johansen har kapasitet. Og er villig.

Et levende Drøbak

Det er altså opp til kommunen å ta på spanderbuksene og bidra til å øke mulighetene for sommerturisme, handel, inntjening og et fortsatt levende sentrum i Drøbak. Hvor flere av aktørene skal leve hele året på de inntektene de henter inn om sommeren.

Derfor må politikerne ikke være knipne, men bidra til å gjøre Thomas Ledins ord til skamme når han hevder at "Sommaren är kort. Det mesta rägnar bort."

Hvilken lokalpolitiker - eller hvilket parti - tar saken?