Brennmanetene forsvinner neppe med det første

Foto: Kow d.e. 27062010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Ungene har skoleferie og skulle nå nyte badelivets gleder i fulle drag, men det ekle nesledyret brennmaneten har invadert kysten og tar badegleden fra både små og store.

Uvanlige mengder av brennmaneter ødelegger badegleden for folk. Nærkontakt med nesledyret gir kraftig svie. Som varer lenge. Barn kommer gråtende hjem fra stranda og klager over plagsom svie og kløe. Og allergikerne har det kanskje aller verst?

Kuldas skyld
Det er lite håp om snarlig bedring, opplyser den lokale eksperten, førsteamanuensis Hans Henrik Karlsen ved Biologen - altså Universitetets marinbiologiske feltstasjon i Drøbak - til ANB-NTB.
Den kalde vinteren og gode næringsforhold i kystområdet rundt Nordsjøen skapte optimale forhold for brennmaneter i perioden fra mars til mai, sier han.

Kommet for å bli
Mengden av larver fra i fjor var trolig ikke større enn vanlig under selve overvintringen, men så fikk de overlevende optimale forhold etter at de slapp havbunnen. Derfor har om lag fem ganger flere enn normalt levd opp, mener Karlsen. Som i løpet av 50 år aldri har sett så mye brennmanet i Oslofjorden som i år.
Og som opplyser at maneten ikke akkurat er av nyere dato. Den har eksistert i millioner av år. Og kan neppe utryddes. Den er nok kommet for å bli.
Det må vi bare avfinne oss med.

Drøbak-salve?
Løsningen er nok derfor å finne måter å dempe og lindre "brennskadene" på. Tyske studenter ved Biologen har denne uka forsøkt forskjellige kremer for å dempe virkningene etter uvennlige møter med brennmaneter under dykking i Drøbaksundet.
Kan amanuensis Karlsen fortelle.
Kanskje kan Drøbak på ny bli satt på verdenskartet som byen hvor man fant en effektiv motgift og kur mot svie forårsaket av nesledyret brennmanet?
Fant man det, ville det utvilsomt være en verdenssensasjon.
Og en velsignelse for små og store som gjerne vil nyte et forfriskende bad i sjøen uten uønskede tilnærmelser fra ekle brennmaneter som etterlater ulidelig svie, og som gjør det som skulle være en hyggelig dukkert, til en ubehagelig og smertefull opplevelse.

Ingen snø her, takk!

Foto: Kow d.e. 27062010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Føre var. Huseieren på Tamburbakken vil ikke ha snø foran huset sitt.

Årets juli-måned har så langt visstnok vært varmere enn gjennomsnittet.
Men det gjør ikke inntrykk på alle.
Været er labilt, og man har ingen garanti for at vi ikke får ekstremvær. Med snø.
Derfor har en huseier satt opp dette hyggelige, men bestemt avvisende skiltet på husveggen sin i Tamburbakken.
Han - eller kanskje det er en hun - vil ha seg frabedt at noen tømmer eller legger snøen sin på hans eller hennes tomt.
En litt overflødig advarsel nå midt på sommeren, vil du kanskje mene. Men man skal aldri si aldri.
Værgudene er ikke til å stole på.
Så for sikkerhets skyld, la det være sagt: Snøtømming er forbudt foran det vesle, hvite huset på Tamburbakken.
Har du snø du gjerne vil bli kvitt, må du altså finne et annet sted å gjøre av den.

Planene om storhotell på Skiphelle ikke skrinlagt

Foto: Kow d.e. 12072008 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Eierne vil erstatte hotellbygget på Skiphelle med et bygg som er tre ganger så stort og har omlag 600 sengeplasser.

For et par år siden lanserte Norsk Post og Kommunikasjonsforbund (Postkom) en omfattende ombygging og utvidelse av forbundets feriested og hotell på Skiphelle.
Det nåværende hotellet på 4.500 kvm og 18 hytter skulle rives og erstattes med et nybygg på 15.000 kvm med 580 senger, bad, spa og konferanseavdeling, 17 hytter på cirka 1500 kvm og en småbåthavn for 40-50 båter.
Fylkesrådmannen likte tanken om opprusting. Bl.a. fordi det ville styrke reiselivsnæringen i Drøbak.
Han vendte likevel tommelen ned fordi prosjektet ville komme for nær sjøkanten og bli for dominerende i landskapet med en lang, sammenhengende bygningsmasse som vil være sterkt eksponert mot sjøen.
Prosjektet bør derfor omarbeides vesentlig og/eller reduseres i omfang. Mente fylkeskommunen.

Mine innvendinger
Selv gav jeg her på bloggen uttrykk for flere betenkeligheter.
Jeg skrev at Frogn kan ha nytte av et nytt hotellanlegg på Skiphelle, som med sin unike beliggenhet vil kunne bli en attraksjon.
Men jeg pekte på både hindringer i vegen og skjær i sjøen.
Og spurte:
Hvordan ivaretar planen hensynet til verneverdige kulturminner?
Hvordan vil en eventuell utbygging påvirke muligheten for å anlegge en kyststi nær vannet? Hvordan blir allmennhetens adgang til bruk av strendene, svabergene og sjøen påvirket?
Blir allmennheten - ikke formelt, men reelt - fortrengt fra stranda og strandsonen på Skiphelle?
Hvordan vil man skaffe nok parkeringsplasser til dagbesøkende? Og hotellgjester? Og brukere av småbåthavna?
Vil utbyggingen kreve dispensasjon fra forbudet mot bygging i ”100-metersbeltet”?
Hvordan vil et storhotell påvirke det visuelle miljøet? Sett fra sjøen? Fra land?
Og slett ikke minst: Hvordan skal trafikkavviklingen ordnes?
Hvem skal bekoste ny veg? Og hvor skal den gå?

Ikke skrinlagt planene
Vi har ikke skrinlagt planene, men fortsetter reguleringsarbeidet, uttaler kontorleder
Lisbeth Orre i Postkom til DrøbakNotater.
Forbundet oppfatter fylkeskommunens vedtak som positivt, og har merket seg at fylkeskommunen ønsker et storhotell velkommen.
- Men fylkeskommunen mente at prosjektet var for dominerende.
- Det har vi tatt hensyn til i de nye plantegningene.
- Hvordan er framdriftsplanen for prosjektet? Det er to år siden vi hørte noe om saken?
- Konsekvensutredningen skal være ferdig tidlig på høsten, opplyser Lisbeth Orre. Vi vil sende inn reguleringsforslag når kommunen har vurdert utredningen.

Ikke finansiert
- Så hvis fylkeskommunen og kommunen sier ja, kan arbeidet komme i gang kanskje allerede til neste år?
- Forbundsstyret har kun fattet vedtak om at prosjekt Skiphelle skal føres fram til regulering. Når det er gjort, må nye vedtak fattes, sier Orre, som kan opplyse at forbundet ennå ikke har gått aktivt ut for å finne samarbeidspartnere som kan være med å sikre et forsvarlig økonomisk fundament for prosjektet.

Føre var
Av det trekker jeg den konklusjonen at det er lang veg fram.
Men planarbeidet pågår altså. Planen om et storhotell på Skiphelle er ingen lunde skrinlagt.
Det er kommunen forhåpentlig klar over. Slik at den kan ta sine forholdsregler og være forberedt.
For som jeg skrev i forrige omgang:
”Kommunen må ikke være naiv, men skaffe seg full kontroll. Politikerne må være føre var og sørge for at regulerings- og bygningsetaten ser til at vi ikke blir utsatt for uønskede effekter eller overraskelser. Det dreier seg om sterke kommersielle interesser, og hva om anlegget selges?
Forhandlinger og samtaler med utbygger, er viktig, men muntlige forutsetninger holder ikke. Alt må stå på papiret. I klartekst.”
Jeg vil - som sikkert mange med meg - gjerne ha et presentabelt hotell på Skiphelle.
Men noen ny Lehmannsbrygge vil vi ikke ha.
Derfor håper jeg at kommunen er føre var.

Julenissen holder til i Drøbak!

At den norske julenissen opprinnelig er fra Frogn og holder til i kommunesenteret Drøbak, kan det ikke være rimelig tvil om. De som stiller spørsmål ved dette ubestridelige historiske og kulturelle faktum - som til og med er vedtatt av kommunestyret; eller var det formannskapet? - må være ute i ufint ærend. Men faktum er nå faktum, samme hva uvitende mennesker måtte finne på å hevde.

Her er beviset. På nært hold. Nissen ferdes så ofte i Drøbaks gater, har så mye å gjøre og er derfor så distré i trafikken, at et eget varselsskilt må til for å be bilistene være oppmerksomme. Og forsiktige.

Savalen, Eigersund og andre mer og mindre bortglemte steder forsøker å markedsføre seg ved å hevde at julenissen holder til hos dem. Eller til og med stammer derfra.

Selvfølgelig er det julenisser på disse stedene. Som alle andre steder i Norge.

Men nissen er fra Drøbak. Det er her han holder til. Og har sine røtter.

Det kan det ikke være rimelig, begrunnet tvil om.

Mykner i desember

Drøbak-nissen er ingen St. Claus. Eller Cola-nisse.

Han - og hun og ungene - er noen små irritable personer som gjør både ugagn og nytte. Men som hvert år utover i desember mykner, blir snille og godhjertet, og bringer gaver til små og store.

Jeg skriver bringer. For nissen lager eller kjøper ikke alt selv. Slik mange feilaktig tror.

I mange tilfelle deler nissefar - eller nissemor! - ut gaver for familiefedre og -mødre som har handlet skjorta av seg. Og tanter og onkler, bestemødre og bestefedre. Som trenger hjelp til å få gavene fram i rette tid. Til rett person.

Sånn er Drøbak-nissen.

Snill når det gjelder. Men ikke i uttrengsmål.

Må "låne" andres ideer

I Drøbak er det jul hele året.

Jul i juli har vi oppfunnet og feiret for lenge siden.

Når andre nå prøver å gjøre dette til sitt tiltak, er det ikke annet enn simpelt epigoneri.

Mangelen på egne ideer skyldes selvfølgelig at drivkreftene på disse stedene er på fremmed grunn. De har ikke et ekte, dypt følt og naturlig forhold til saken.

Derfor må de nøye seg med å plukke ideer - litt herfra og litt derfra.

Men det gjør ikke hjemstedene deres til genuine nissesteder.

Slik Drøbak er.

La det være sagt. Og skrevet. Og slått fast én gang for alle.

Den norske nissen er fra Drøbak.

Punktum.

Musikk for øyet

Foto: Kow d.e. 03072010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Mitt mål er at linjenes rytme, fargene og strukturen skal gjøre hvert bilde til en visuell symfoni, sier bildekunstneren Tore Aksjøberg.

Collager med bølgepapp til venstre og "hard edge" til høyre. Aksjøberg velger gjerne utradisjonelle materialer og teknikker.


Elementene i bildene er emballasje fra et hotellrom i Vietnam. Fotografiet yter ikke originalene rettferdighet. Besøk galleriet og se selv.


Blant folk flest finnes det fortsatt mange fordommer mot det ”moderne” maleri. Svært mange foretrekker naturtro bilder. Som skal "bety" noe. Som man kan "forstå". Og som man kjenner seg igjen i.

Musikk som kan sees
Men hvor ”naturtro” er musikk?
”Visuelle symfonier” har drammenseren Tore Aksjøberg kalt utstillingen han viser i ”Hanehuset” hos Vera Olsnes i Elleveien. Altså musikk som kan sees. Eller musikk for øyet.
Det er ingen dårlig betegnelse på det abstrakte bildets veg inn i menneskets sinn.
En veg utenom intellektet. En ren følelse.

Glede
Tore Aksjøberg malte først naturtro. Så eksperimenterte han med ulike nonfigurative uttrykk før han endte opp med abstrakt ekspresjonisme i ”hard edge”-stil. Der er han nå. Rette linjer. Klare former. Rene farger.
- Hvilke inntrykk – og hvilken opplevelse – ønsker du at jeg skal ha med meg når jeg går herfra? M.a.o.: Hva vil du meg?
Tore Aksjøberg nøler. Tenker seg godt om.
- Jeg vil gi deg en opplevelse av glede.
- Du er ingen epiker? Har ikke noe du vil fortelle? Eller argumentere for?
- Nei. Jeg er vel heller estetiker. Bruker former og farger for å skape skjønnhet og formidle følelser.

Collage
Tore Aksjøberg har likevel ikke helt sluttet å eksperimentere. Og bevege seg utenfor ”hard edge”-rammen.
På et hotell i Vietnam fant han noen tiltalende esker med såpe osv. Sånt som ligger på rommet. Emballasjen tok han med hjem. Og lagde bilder av.
Bølgepapp er også et spennende materiale. Som kan brukes til mangt. Også til bilder. Og gi interessante effekter.
Du kan se collagene i Galleri Vera. Sammen med rekken av dekorative "hard edge"-flater. Som ikke skal fortelle deg noe. Men appellere til deg og følelsene dine. Og glede deg. Slik musikk gjør.

Haster
Men fundér ikke for lenge på saken. Utstillingen tas ned allerede 25. juli. Og galleriet har stengt på mandager.
Men noen dager har du på deg. Benytt sjansen.
Kanskje blir du glad. Eller skuffet. Eller du stiller deg likegyldig.
Men mest sannsynlig går du beriket der i fra. En skjønnhetsopplevelse rikere. Og en tanke gladere.
Da har kunstneren nådd sitt mål.

Vegvesenet, Horgen og Luftambulansen

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Luftambulansen trenger større plass. Det får bli på Gardermoen eller et annet sted, men ikke i Frogn, mener Vegvesenet.

Horgen ligger greit til og såpass avsides at virksomhet her ikke vil være så sjenerende som andre steder. Uegnet og uheldig, syns Vegvesenet.

Norsk Luftambulanse vil holde til og drive sin virksomhet i Frogn.
Det er for liten plass på Holter, så foretaket vil bygge nytt og samle virksomheten på Horgen.
Men det vil ikke Vegvesenet.
Det synes at Gardermoen passer bedre.

Vet best
Hvis du tror at vegvesenet skal sørge for, og styre over, veger, må tro om igjen.
Vegvesenet har ansvaret for – og ikke minst innsikt i! – det meste. Mener Vegvesenet.
I alle fall uttaler det seg med suffisanse om likt og ulikt.
F. eks. vet det bedre enn Frogn kommune hvor kunstgressbanen burde vært anlagt.
Og bedre enn Luftambulansen og kommunen hvor den luftbårne ambulansetjenesten bør ha sin base.
Men slike prosjekter har vel trafikale konsekvenser? Og de sorterer vel under Vegvesenet?
All utbygging genererer trafikk.
For så vidt kunne vi legge ned alle politiske organer og administrative enheter og overlate alt til Vegvesenet.

"Vi snur ikke"
Forrige uke hadde Frogn kommune møte med Vegvesenet om Luftambulansesaken.
Det førte ikke til noe.
Vi vil ikke snu, sa Vegvesenet. Og det var det.
Men det vil heller ikke kommunen.
Fornuftig nok.
For saken er viktig. Både prinsipielt og praktisk.
I hvilken grad skal byråkratiet kunne oppkaste seg til overstyre, båndlegge arealer og sette det kommunale selvstyre ut av spill?

På tvers av politiske skillelinjer
Nå har ordføreren tatt opp saken med sin partifelle - stortingsrepresentant og Høyres nestleder – Jan Tore Sanner.
Det var kanskje ikke så lurt.
Tidligere har Frogn Venstre gjort partipolitikk av Horgen og trukket en av sine rikspolitikere ut i skauen. Uten at det førte til noe. Annet enn oppslag i mediene. Altså PR for partiet.
Men ikke til løsning av saken.
I denne saken burde partiene stått sammen og møtt stortingspolitikerne i partigruppene og i de aktuelle komiteene i samlet tropp. På tvers av alle skillelinjer.

Trykket må holdes oppe
Sanner har skrevet til miljø- og utviklingsministeren og bedt ham gripe inn.
Fører det til at Horgen ”frigis” og til at Luftambulansen kan bygge og bli i lege Jens Moes hjemkommune, er det flott.
I motsatt fall må en bredt sammensatt delegasjon fra Frogn kommunestyre søke audiens hos ministeren og i Stortinget for å presentere saken.
Hver gang svaret er nei, blir saken liggende en stund før den igjen blir tatt opp fra bunnen av.
Det gir motstanderne for vidt spillerom.
Trykket må holdes oppe. På politikerne. Og på byråkratiet.
Og mediene må brukes.

Hva trengs til veger?
Vegvesenet kan ikke slippe fra det med bare å si nei.
Det må utfordres til å peke på hvilke deler av Horgen-området som bør spares og stå til disposisjon for vegformål.
Det må Vegvesenet kunne svare på. Umiddelbart. For det framtidige behovet må det allerede ha klart for seg - etter som dette må ha vært en vesentlig del av grunnlaget for å si et generelt nei.
Ut over det, er spørsmålet om næringsvirksomhet m.v. på Horgen et politisk spørsmål.
Og politiske spørsmål bør Vegvesenet holde seg langt borte fra.
Vi har ikke – og skal ikke ha! – et korporativt styresett i Norge.

KIWI har inntatt Heer

Foto: Kow d.e. 2010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Christian Steira henger opp plakater med forbrukervennlige priser over en av frysevarediskene i den totalrenoverte, nyinnredete og innbydende KIWI-butikken.

Disse lokalene var i følge Coop uegnete som butikklokaler. Norgesgruppen var av en annen oppfatning.















Norgesgruppen gikk grundig til verks - innvendig og utvendig. Resultatet er en innbydende butikk med et rikholdig vareutvalg og delikate varer. Heer-befolkningen har ikke tapt noe på byttet.

Kooperasjonen fant det ikke regningssvarende å drive forretning i lokalene på Heer. Til lokalbefolkningens fortvilelse og forargelse stengte den dørene, og håpet at kundene ville oppsøke andre coop-forretninger.
Det kan den trolig glemme. Tiden for kundelojalitet er over. Den gamle samvirkebevegelsens lojalitet over for kundene tydeligvis også.
I dag handler folk der det er greiest. Og billigst.

Ingen grunn til å reise langt etter maten
Og befolkningen på Heer bør ikke reise langt for å finne et mer enn fullgodt alternativ.
Norgesgruppens KIWI-forretning i kooperasjonens gamle lokaler på Heer er en fullgod, innbydende forretning med prisgunstige varer av høy kvalitet.
Det er derfor ingen grunn til å foreta lange reiser for å handle matvarer. Derimot er det sikkert mange andre steder fra, som - når de likevel må sette seg i bilen - kan tenke seg en tur til den nye, flotte billigbutikken på Heer for å proviantere.

Bruk butikken!
I mange tilfelle vet man ikke å sette pris på det man har, før man mister det.
Slik sett var cooperasjonens stenging av dørene, en vekker for mange.
Nå fikk Heer-befolkningen mot alle odds beholde den lokale butikken.
Det gjør livet lettere for mange - spesielt de mindre mobile - samtidig som det bidrar til et levende nærmiljø.
Butikken er både et handelssentrum - og et aktivum for lokalmiljøet. Den styrker følelsen av lokal tilhørighet.
Nå gjelder det at befolkningen på Heer - og Kringerud, Dammen og Ottarsrud-grenda - bruker butikken sin.
Og ikke glemmer fortvilelsen og frustrasjonen da de trodde at nærbutikken skulle bli borte.