Dugnad i "Velhaven"

Foto: Kow d.e. 091009 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Bilde 1: "Velhaven", "Aamodthagen" - eller "Apotekerhagen", som den også kalles - slik vi er vant til å se den. Nå får den en "ansiktsløftning".

Bilde 2: Lise Arvensen og Tony Eide vet at grunnarbeidet er viktig for et godt resultat. Etter pussingen skal møblene beises.

Bilde 3: Håkon Hansen er proff med riva. Så jobber han da også til vanlig hos bygningsfirmaet Bache. Noe sikkerhetsvesten tydelig forteller.

Bilde 4: Noen var gearet på innsats, men kledd som om de kom rett fra kontoret, Med ett var imidlertid alle uniformerte og hadde fått gul T-trøye utenpå finskjorta. Like klær skaper vi-følelse. Det så det ut til å være mye av i "Velhaven" under dugnaden fredag.

Lise Arvesen i "Virre Vapp" pusser utemøbler i "Velhaven", den grønne oasen ved Bankløkka, midt i arbeidstida på en fredag.

- Hvordan er du havnet her?

Jeg er invitert til å være med i "gutteklubben" som møtes på Reenskaug på onsdager, og nå har vi dugnad her. Da må jeg møte opp og gjøre noe for fellesskapet, sier Lise som er den eneste "høna i kørja".

Haner er det mange av.
Noen har tatt med seg tung motorisert redskap for å ta de tunge løftene, mens andre stoler på muskelkraften og betjener lettere maler- og hageredskap under ledelse av folk som kjenner planene og vet hva som skal til.
Her er det ikke bare snakk om å rydde og rake litt og plukke et gjenglemt papir her og der.
Det graves, legges ut duk, fylles på grus, lages gangveg og legges golv slik at folk kan gå tørrskodd og rene, og trille barnevogner, selv når det har regnet en skvett.

Jens Gilboe fra Golfklubben viser samfunnsengasjement ved å pusse opp jernporten til parkeringen foran Aamodt fysikalske.

Tony Eide gjør som Lise Arvesen og pusser utemøblene slik at de kan bli beiset.

Håkon Hansen jevner grus som Leif Thv. Tomter og flere har trillet fram.

Og et helt batteri av driftige mannfolk sysler med ulike oppgaver og gjør det de blir bedt om av målbevisste ledere.

Ingen hand er ledig.

- Få med deg at Drøbak City stiller opp og gjør en innsats for Drøbak sentrum, sier Leif Tomter.

At sentrum holdes i hevd er viktig. For oss alle sammen.

Og det er så sant som det er sagt.

Nå er vi spent på å se resultatet.

Skummel kran over Sogstiveien

Foto: Kow d.e. 110909 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Når det arbeides, må motvekta fra tid til annen svinge over beferdet område, men når krana "settes bort" for helga, bør de tunge sementloddene plasseres over byggeplassen.

Det er nesten som om det skulle være en naturlov.
Når kranene stanser etter endt arbeid, settes de gjerne med ballansevekta over områder der folk bor eller ferdes.
Fra fredag til mandag f.eks.
Bildet over disse linjene er tatt på en fredag. Etter at arbeiderne har avsluttet arbeidet ved den nedrevne, gamle Sogsti skole og reist hjem for helga.
Nå skjer det jo sjelden noe med slike kraner.
I alle fall når de står stille.
Men hvorfor i det hele tatt ta sjansen? På at ingen ting skal skje, og at alt skal gå bra?
For skulle noe hende, vil ulykken være katastrofal.
Å sette motvekta mot vegen - eller bebyggelsen - virker skjødesløst.
Bildet ovenfor er tatt 11. september.
Senere har vi sett at krana i alle fall én gang er blitt plassert med vektloddene over byggeplassen.
I dag er det fredag.
La oss håpe at de ansvarlige viser seg ansvarsbevisste og setter fra seg kranarmen slik at en uklykke ikke under noen omstendighet skjer.
Og mener de som "har greie på sånt" at ingen ting kan skje, kan de jo i det minste ta hensyn til alle dem som ikke tar det for gitt.
Alle dem som vet at de færreste ulykker planlegges. Eller forutses.
De skjer når - og kanskje noen ganger fordi - man minst venter det.
Sikkerhet først.

Kirke eller kontorer?

Foto: Kow d.e. 270809 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Da Frogn kirke ble bygd opp igjen på det gamle kirkestedet ved Froen, lovte Frogn kommune å bygge "flerbrukskirke" eller "arbeidskirke" som "kompensasjon". Det er et løfte som det er grunn til å angre på.

Går det an å bygge kirke uten kirkerom?
Hva er det menigheten(e) i Drøbak og Frogn trenger?
Kirke – hvor man kan utføre kirkelige handlinger - pluss bruke rommet eller rommene til flere andre formål - eller kontorer og små møtelokaler?
Bakgrunnen for spørsmålene er at Frogn kirkelige fellesråd har sagt at man kan spare inn vel 25 millioner kroner ved ikke å bygge kirkerom. (NB: Lenken fører til Frogn kommunes nettsider. Trykk på Utvalg og deretter på Formannskapet, så finner du saken om flerbrukskirken.)
I denne omgang. Forstår jeg fellesrådet rett, håper det på å få penger til kirkerom senere.
Kommunen skulle selvsagt aldri malt seg inn det hjørnet hvor den nå befinner seg, ved å love bygging av arbeidskirke/flerbrukskirke i bytte mot at den fikk bygge opp igjen Frogn kirke på den gamle kirkeplassen ved Froen.
De to kirkene i kommunen har kapasitet nok til kirkelige handlinger.
Kontorer må kirkens ansatte kunne ha hvor som helst.
Og menighetsaktiviteter bør ikke finne sted i vigslet kirkerom.
Frogn trenger derfor ingen ny kirke.
Men et løfte er et løfte. Mener tydeligvis flertallet av politikerne.
Kommunen må derfor bygge.
Kirke!
Ikke menighetshus med kontorlokaler og leilighet, men kirke. Med kirkerom, som kan brukes til flere ting.
M.a.o.: Flerbrukskirke.
Som ikke bør koste et øre over 50 millioner.
Et beløp som er kolossalt for en liten kommune som Frogn. Og som vil fortrenge løsningen av andre viktige oppgaver i mange år framover.
Men som ikke er til å komme utenom.
Politikerne har nå tatt styringen. Det burde de gjort for lenge siden.
Og politikere: Glem nå ikke at det er kirke det er snakk om. Ikke kontorbygg.
Kan man droppe kirkerommet, kan man like godt holde til i den forlatte brannstasjonen på Dyrløkke – i Britanniagården, slik FrP vil – eller hvor som helst.
Mist nå ikke hodet en gang til.

Se også innlegget Flerbrukskirken for dyr

Estetisk grunnmur

Foto: Kow d.e. 110909 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Flott gråsteinsmur i Havnebakken.

Byggematerialer som Leca, Ytong, Siporex og andre lettbetongvarianter som ble utviklet i en optimistisk og framgansrik etterkrigstid med stor byggeaktivitet, er praktiske og isolerer godt.
Betong er også et godt, solid og varig materiale.
F.eks. til grunnmurer.
Men ingen ting kommer opp mot en skikkelig oppsatt gråsteinsmur. Den varer "evig", isolerer forbløffende bra, selv om den er massiv, og overgår alle andre byggematerialer når det gjelder karakter, utseende - og sjarm.
Den gymsalen ved gamle Drøbak skole i Drøbak, står på en slik sokkel.
Som viser seg i dagen når man passerer det gamle Bageri og skal til å gå ned trappa i Havnebakken.
Der, til høyre, ligger den.
En riktig åpenbaring av gammel byggekunst.
Med naturens egne, edle materialer.
Edle? vil noen spørre. Er det ikke bare gråstein?
Jo, det er gråstein. Men det er ikke bare.
Ta en titt på bildet - og helst også på muren i virkeligheten - så skjønner du trolig hva jeg mener. Hvis du er en av dem som har sansen.
For det genuine.
For skjønnheten i naturens egne materialer.
Som altfor mange dessverre gjør hva de kan for å skjule.
Men øverst i Havnebakken kan du altså nyte synet av en ekte, uforfalsket gammeldags gråsteinsmur.
Satt opp av flittige hender. Av arbeidere som kunne sitt fag og åpenbart følte yrkesstolthet
Denne muren må ingen finne på å bygge inn eller gjøre noe annet "lurt" med.
Den er kunst og kultur og historie.
Og en estetisk opplevelse.

DFI: Håp i hangande snøre?

DFI er et merkelig lag.
Etter å ha tapt for omlag hele avdelingen, og plassert seg så langt nede på tabellen som det nesten er mulig å komme, går de bort og banker Kristiansund.
Som kjemper med Follo om opprykk.
Ufortjent var det ikke heller.
Petter Hemstad nikket inn 1-0 allerede etter 7 minutter, og det gikk en time før Kristiansund fikk mål.
Da lå det i lufta at DFI skulle få en ny baksmell, selv om de hadde spilt seg til flere sjanser under vegs.
Men nei. Ti minutter senere var Marius Kristiansen våken, snappet en retur fra Kristiansund-keeperen og la på til 2-1.
Etter ytterligere 10 meget nervepirrende minutter, kunne DFI gå av banen med seier og 3 kjærkomne poeng.
Som sannsynligvis blir å betrakte som kosmetikk, når oppgjørets time kommer.
Men: Som i heldigste fall kan bidra til styrket optimisme, pågangsmot og spilleglede og ytterligere poeng.
Skjønt, det er langt fram til sikker plass. Fryktelig langt.
Det er 9 poeng å spille om.
Ikke bare må DFI vinne alle sine gjenstående kamper, men Nardo må ikke ta et eneste poeng, og ikke ha bedre målforskjell enn DFI, og Strindheim må ikke ta mer enn 2 poeng på de resterende tre kampene.
Akkurat nå har Nardo 1 minusmål og DFI 11.
Her er det gjenstående kampprogrammet til de lagene som kjemper for å unngå nedrykk:
10/10
Lørenskog - Nardo
Skarbøvik - Drøbak/Frogn
Steinkjer - Strindheim

17/10
Drøbak/Frogn - Rosenborg 2
Nardo - Hødd
Strindheim - Lørenskog
Ullern - Steinkjer

24/10
Byåsen - Nardo
Follo - Strindheim
Steinkjer - Drøbak/Frogn

Koffardi på fjorden

Foto: Kow d.e. 260909 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Det er mest skip for persontrafikk å se på fjorden. Desto hyggeligere å se et koffardiskip. Som forteller om næring og handel.

For et par generasjoner siden - og tidligere - var det mest handelsskip på fjorden.
I dag er de en sjeldenhet.
Nå er det krus- og ferjetrafikken som dominerer.
Varetransporten flytter mer og mer over på vegen.
Ikke noe galt sagt om persontrafikk, men varetransporten tar - på en måte - pulsen på næringslivet og handelen.
Det er den som forteller hvordan det går med oss.
Derfor kunne vi ønsket oss større og mer livlig koffarditrafikk.
På en fjord som ligger der, og er særdeles velegnet. Og som ikke krever allverden i form av anleggs- og vedlikeholdskostnader.
Et skifte fra veg til sjø, ville samfunnet åpenbart tjent på.
Helt slutt på handelstrafikken til sjøs er det dog ikke.
Tankskip forekommer. Bulkskip også. Og tradisjonelle stykkgodsbåter.
Og containerskip. Som ikke er elegante, men ser ut som de skulle ha tatt boligkomplekset Portalen på ryggen der de i god fart og med stor effektivitet siger gjennom sundet.
Moderne, rasjonelle - men ikke akkurat elegante.
Skjønt, funsjonalitet og effektivitet har også en slags skjønnhet ved seg.
Selv om proporsjonene blir gale når båten lastes som en lekter, og det vesle mannskapet som fortsatt trengs, er stuet demokratisk sammen akterut der vi også finner det eneste overbygget om bord, mens lasten dominerer resten - både under og over dekk.
Da jeg var til sjøs i min ungdom, var det andre tider.
Jeg jobbet i byssa midtskips. Men holdt ellers til sammen med resten av det menige mannskapet akterut, mens offiserene hadde lugarer midtskips og litt lenger forut. Der hadde skipperen og "gnisten" også kontorer.
Ja, det var da det.
Da båter så ut som båter.
I dag betyr skjønnheten mindre.
Men vi ser gjerne flere moderne koffardiskip på fjorden. Likevel.

Satiriske avistegnere i AvisTegnernes Hus

Fargebildene: Kow d.e. 260909 ©

Portrettet: Midhat Ajanovic-Jans nettside.
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Om å være blind for sine omgivelser.

Nederst: Hvem er egentlig "sjef" i Russland?

Utstillingen Expressions er flyttet fra Oscarsborg til AvisTegnernes Hus.

Utstillingen har undertittelen "Retten til ytringsfrihet" og viser tegninger av avistegnere fra 22 land.

Det betyr at du ikke lenger bør gjøre en større utflukt for å ta en kikk på en del talende bilder med usedvanlig fin humor.

Den som har sansen for satire, vil her finne mye å glede seg over.

Eller ergre seg over.

For her er tegnere som ikke søker etter billig popularitet, men tegner det som hjertet er fylt av.

Det er nesten urettferdig å trekke fram noen spesiell, men Midhat Ajanovic-Ajan (bildet) som er født i Sarajevo for 50 år siden, men som nå bor i Götheborg, har både et formspråk og en humor - og satirisk snert - som appellerer til meg.

Han har tegnet det øverste store bildet, som dessverre har mistet mye av fargenyansene her.

Ellers er norske Marvin Halleråker, som til vanlig tegner i Bergens Tidende og Vårt Land, alltid treffsikker. Bildet av den ikoniserte og kanoniserte Vladimir Putin med Dmitrij Medvedev på fanget, forteller mer enn lange utenrikspolitiske kommentarer, om hvem som egentlig styrer i Russland.

Skarpt sett og talende framstilt.

Utstillingen henger oppe til 13. oktober.
Den som er uenig i disse kommentarene og gjerne vil se med egne øyne og gjøre seg opp sin egen mening kan derfor ta en tur innom galleriet.

Som imidlertid er stengt på mandager.

Så velg dag med omhu, og rask på slik at du ikke går glipp av anledningen.