Ikke akkurat velholdt

Foto: Kow d.e. 010109 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Denne veggen kunne trenge et strøk maling eller to, både for utseendets skyld og for å bevare trevirket på en byggning som så å si står i vannkanten.

De aller fleste hus i Drøbak sentrum er godt vedlikeholdte og framstår som en pryd for stedet.
Noen av de husene som skiller seg negativt ut, tilhører det offentlige.
Det gjelder f. eks. Drøbak Hospital som Frogn kommune eier, og huset på bildet som tilhører Universitetet i Oslo.
Biologen i Båthavna er holdt i god hevd og framstår som en parktbygning, men Biologen ved Hamborgstranda ser middels talt lurvete ut.
Spesielt den veggen vi har avbildet, har universitetet liten ære av.
Her venter vi en skikkelig oppussing så snart været tillater det.
Dagens tilstand kan ikke universitet være bekjent av - og ikke Drøbak heller.

Storkommuner i Follo skaper problemer

Foto: Frogn kommunes nettside

Frognordfører Thore Vestby vil ha storkommuner fordi han tror at det vil løse problemer. Men hvor mange problemer vil det skape?

Høyreordførerne Georg Stub i Ski og Thore Vestby i Frogn mener at kommunene i Follo bør slås sammen til to, nye Follokommuner. Den ene med jernbanen som sammenbindende element, og den andre med fjorden som felles anliggende. En slik sammenslåing vil sette en stopper for ”mange av de uenigheter og diskusjoner som stadig oppstår”, sier Thore Vestby til ØB.

Det er lov å håpe, men sannsynligheten taler for det motsatte. Frogn, Nesodden og Vestby – eller deler av Vestby – har ikke et naturlig felles sentrum. Verken geografisk, kommunikasjonsmessig, næringsmessig eller kulturelt. En slik kommune vil bli en lang slange med hodet i Oslo og halen i Moss. Det er derfor all grunn til å frykte at en sammenslåing for sammenslåingen skyld, vil skape flere problemer enn den løser.

Bedre blir det ikke om Oppegård, Ski, Ås og deler av Vestby slås sammen fordi jernbanen tilfeldigvis går gjennom dem. Jernbanen er ikke et sammenbindende element. De innbyggerne som bor nær jernbanen, kan gå på toget. De øvrige må i bil, og da kjører de like gjerne dit de skal, som til jernbanen. I en slik kommune vil Oppegård med 100 prosent sannsynlighet bli kommunesenter. At den Oslo-nære kommunen Oppegård skulle finne seg i å bli administrert fra Ski, er utopisk. Dette vil gjøre Vestby og Ås til utkanter.

Da Scheikomiteen vurderte kommunestrukturen på slutten av 1950-tallet, fikk noen den ”lyse” ideen å splitte opp Frogn, og dele kommunen mellom Drøbak og Ås. Nå er det Vestby som skal stykkes ut og fordeles.

Faktum er at man i dag har med 7 velfungerende Follo-kommuner å gjøre. Noen vil likevel mene at de bor i forsømte utkanter. Å lage større enheter, vil skape større avstand – mentalt og kommunikasjonsmessig – og svekke følelsen av tilhørighet.

Uansett hvem som til en hver tid styrer i de respektive kommunene, bør de kunne samarbeide om saker av felles interesse. Kommunegrensene hindrer ikke dialog og samvirke.

Tanken om storkommuner er delvis utslag av gigantomani, og delvis et forsøk på å utmanøvrere fylkeskommunen. Ønsket å bli kvitt fylkeskommunen er forståelig, men forutsetter ikke endringer i kommunestrukturen. Derimot krever det interkommunalt og regionalt samarbeid.

Glem kommunesammenslåingene, og vis ved praktisk samarbeid at fylkeskommunen er overflødig.

Amta-redaktøren får ny jobb

Foto: Privat/Origo/BA

Redaktør Anders Nyland i Akershus Amtstidende ansettes i dag etter alle solemerker som redaktør i Bergensavisen.

Hvis ikke taket ramler ned, blir Amta-redaktør Anders Nyland i dag ansatt som redaktør i Bergensavisen.
Han er innstilt av et enstemmig ansettelsesutvalg, kan BA fortelle, og over for ØBs nettsider bekrefter han at han tar stillingen.
Nyland er 33 år, og har vært redaktør i Amta fra 2006.
Før det var han nyhetsleder og utviklingsleder i ØB.
Det er usikkert når Nyland skal tiltre, men uansett betyr ansettelsen at Amta skal ha ny redaktør.
Redaktøren i en liten avis er altmuligmann – eller -kvinne.
Vedkommende er teamleder, personalsjef – og journalistisk leder, inspirator og koordinator.
Redaktørens suksess måles i evnen til å skape en stadig bedre avis.
Administrere det bestående kan nesten hvem som helst gjøre.
Men ”bedre avis”, hva er det?
Vår definisjon er at det er en avis som på en saklig, men leseverdig og interessevekkende, måte avspeiler det samfunnet avisen skal fungere i og setter et kritisk søkelys på forhold som allmennheten bør holdes orientert om.
Det er ikke en avis som ufortrødent kjører i gamle spor år etter år så å si uansett hva som skjer i dekningsområdet.
Det er ikke en avis som har et fast sett av hjemmelspersoner og intervjuobjekter som det trekker opp av hatten uansett hvilket tema som behandles.
Det er ikke en avis som ikke klarer å skjule egne sympatier og antipatier i det journalistisk behandlede stoffet.
Men det er en oppsøkende avis, som søker etter nytt stoff – både nyheter, historie og feature – i nærområdet, og som stadig overrasker ved å avdekke nye forhold og ved å bringe nye personer fram i rampelyset.
Det er en avis som saklig og veloverveid belegger nyheter med fakta slik at leserne blir korrekt informert, men som på redaksjonell kommentarplass, ikke nøler med å gi utvetydig uttrykk for sine egne begrunnede meninger.
Det er en avis som oppretter – og opprettholder – god kontakt med den skrivende andelen av sine lesere, en avis som ser kvalitet der den er å finne, og som utnytter kompetansen i lokalsamfunnet til å skape et enda mer interessant nyhets- og opplevelsesmedium.
Det er en avis som fungerer på lokalsamfunnets premisser, og som er trygg – og pålitelig – i sin rolle som lokalavis, og ikke opptrer som tabloidmedium selv om forholdene fra tid til annen skulle by seg.
I lokalsamfunnet oppstår det interessemotsetninger.
Lokalavisens rolle er ikke å ta standpunkt for den ene parten i en konflikt, men å slippe alle til og presentere konfliktenes grunnlag for leserne slik at de selv kan trekke slutninger uten hjelp av journalister med upedagogiske pekefingre.
Redaktørens oppgave er å sørge for at dette skjer, og for at journalistene ledes og beskjeftiges slik at de stadig utvikles og fornyer sitt virkefelt og sin evne til å avspeile hele lokalsamfunnet - ikke bare den delen som de selv i utgangspunktet er mest interessert i.
Er dette en kritikk av Amta slik den har vært til i dag?
Nei – og ja.
Amta har både under tidligere redaktører og i dag, oppfylt mange leseres krav til en interessant lokalavis.
De fleste som blir spurt, sier at Amta er en god avis som de må ha.
Men for den som er mer enn alminnelig interessert, er det klart at Amta har stort forbedringspotensial.
Når det nå skal letes etter ny redaktør, bør eierne ha dette for øye.
En ny redaktør bør ha en unik og ubestridelig evne til å utvikle avisen videre.
Avisen trenger en leder med journalistisk teft og med en integritet som gir respekt og autoritet både innad og i lokalsamfunnet.
Selv om det kan ta tid før Anders Nyland flytter til Bergen, ønsker vi ham allerede nå lykke til ”med ansvarsfull gjerning”, som det heter.
Det kan nok være på sin plass, for Bergen er ikke Drøbak.
Amta er så å si uten konkurranse.
Bergensavisen er en nummer to avis.
Bergens Tidende er Norges største regionavis, og en formidabel konkurrent.
I Bergen kan man ikke ligge på årene.
Der må man ro i motvind og i bølgeskvulpet fra BT – hele tiden hvis ikke avdriften skal ta overtaket.
Som sagt: Lykke til - både til Anders Nyland og dem som skal finne hans etterfølger.
Både BT og Amta går spennende tider i møte.

Nymalt i januar?

Foto: Kow d.e. 010109 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Denne opplysningen er vel gått ut på dato? Eller?

Nymalt?
Ja, jo - en gang, men neppe nå.
Stakittet i Badehusgata ved Sjøtorget har tydelig gjennomgått både det ene og det andre etter at siste strøk ble tatt.
Kanskje noen - f. eks. den eller de som har satt opp advarselen - skulle ta med skiltet hjem?
Så har de noe å sette opp neste gang folk bør passe seg for et nymalt gjerde.
Slik det nå står der, virker det vel bare uryddig, samtidig som det er med på å bryte ned respekten for skilting.
Den respekten - og respekten for andres eiendom - er kanskje liten nok som den er.
Tydeligvis er det noen som har prøvd om malingen er tørket.
En uforsiktig - eller uheldig - bilist kanskje, som har strøket så tett opptil at noe av lakken - eller hva det kan være - sitter igjen på gjerdet.
Da sitter vel også noe av malingen igjen på bilen? Kanskje?
Hvis det er en bil som har forårsaket misfargingen da.
Skjønt, hva skulle det ellers være?
Vår aldri hvilende nysgjerrighet er vekket.

Jul om bord

Foto: Kow d.e. 010109 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Nissefar har gått ombord.

I Drøbak er til og med nissen maritimt orientert.

Her har han gått ombord, men ikke lagt i fra.

Det har han til felles med en del andre bryggeseilere i Drøbak som har båt, men føler seg tryggest på land eller når de får pusle i båten mens den ligger trygt fortøyd ved brygga i Båthavna eller i Vindfangern.

Strålende vær, lite folk

Foto: Kow d.e. 010109 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Slik så det ut på Bankløkka ved 12-halv-ett-tiden 1. nyttårsdag. Ikke akkurat overfylt.

Været var strålende.
5-6 minusgrader og litt kaldt i skyggen kanskje, men sola skinte sjenerøst fra en nesten skyfri himmel og varmet.
Men Drøbak var så å si tom.
En og annen var å se, i Båthavna og byen ellers, men det var langt mellom dem som benyttet denne strålende 1. nyttårsdagen til å spasere bort noe av juleflesket i Drøbak sentrum.
Bare ved inngangen til Badeparken, nær kirken, var det en viss aktivitet.
Men så foregikk det heller ikke så mye, så vidt vi kunne se.
Skjønt, det er jo ikke nødvendig at det alltid foregår noe.
Drøbak er en attraksjon i seg selv.
Hvorfor folk holdt seg hjemme i det fine været, kan man bare spekulere over.
Sent i seng kanskje, eller inntak av drikke som ikke lar seg kombinere med bilkjøring dagen derpå.
Eller rett og slett bedagelighet.
Dørstokkmila kan være lang.
Det vet vi av egen erfaring.
Hvor nå bilene enn var, så var de ikke på Bankløkka.
Der var det usedvanlige god plass for en gangs skyld.
Ja, så god plass at vi ikke rekner med å se noe liknende før de nye avgiftsreglene begynner å gjelde.
Godt nytt år, forresten.
Må 2009 bli langt bedre enn det er grunn til å frykte.
Begynnelsen var i alle fall bra.

Ryddig og pent etter feiringen

Foto: Kow d.e. 010109 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Slik så det ut på Molo B klokka 1200 første nyttårsdag. Ryddig og rent - og presentabelt. Det er slik vi ønsker at innbyggere og besøkende skal oppleve Drøbak.

Første nyttårsdag i fjør kunne vi skrive om Søppel etter fyrverkeriet på moloen.
Det så så ikke vakkert ut.
I år ser moloene nesten ubenyttet ut.
12 timer etter årsskiftet er et par sjampagnekorker med tilbehør alt som ligger igjen etter at hundrevis av mennesker har feiret overgangen til et nytt år med fyrverkeri i Båthavna.
Vi vet ikke hvem som har ryddet, men all mulig honør til rette vedkommende.
Det var forresten ikke bare på moloene at det var ryddet.
Hele Båthavna inklusive Redaktør Aage Hansens Promenade, Kroketønna, Havnegata og Carlsebakken var ship shape.
Bedre kan det ikke gjøres.