Vinteren beholder grepet

Foto: Kow d.e. februar 2010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Vinteren har satt seg godt til rette i Drøbak.

Vinteren har festet grepet skikkelig i år.

Den som venter på varmere tider, får fullvente som det heter.

Ikke før har noen soldager fått oss til å håpe på et aldri så lite vårlig under, så setter vinteren inn igjen.

Og slukker alle forventninger. Og forhåpninger.

Med minusgrader som nærmer seg 20-tallet og med vedvarende snø.

Oppe på all den snøen vi har fra før.

Det er ikke mye som minner om badeby. Verken i sjøkanten eller i byens gater.

Det kalde vinterværet skal vare ut februar. Og trolig enda lenger. Meldes det.

Vår eneste trøst og forhåpning er at værekspertisen tar feil.

Som den har gjort så ofte før.

Men magefølelsen sier at de har rett denne gangen.

Så det er bare å forberede seg på fortsatt kulde, glatte fortau - og nedsnødde benker.

Blir det hvit 17. mai i år, mon tro?

Den korteste vegen

Foto: Kow d.e. 12022010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Her er det mye å lære for folk som planlegger veger.

I matematikken lærte vi at den korteste vegen mellom to punkter, er den rette linje.

Det bekreftes stadig vekk av virkeligheten.

Man kan lage så mange fortau, gangstier, bruer og overganger man bare vil, men oppfattes de som omveger, blir de ikke brukt.

Folk tar snarvegen.

Ikke alltid snorrett, men så godt som.

Som her over aktivitetsfeltet på Ullerud.

Her taler fakta sitt tydelige språk.

En verdifull lekse for den som vil vite hvordan folk flest tenker - og handler - når de kan spare noen skritt.

Selv velger jeg det trygge framfor det korte og går på fortauet ned bakken og rundt svingen.

Men hadde jeg vært yngre, og stødigere til beins i utfor og oppoverbakker, hadde kanskje også jeg falt for fristelsen.

Nå nøyer jeg meg med å registrere fakta og konstatere at den menneskelige natur reagerer som forventet.

Samt å registrere menneskets dekorative spor i vinterlandskapet.

Kalde skjønnheter

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Havfruene i Båthavna har hatt det hustrig i vinter. Og vinteren er ikke over på lenge ennå.

Hvis noen har trodd at vinteren har vært i ferd med å slippe taket, må de tro om igjen.

Gradestokken viser tosifrede kuldegrader og snøen faller. Jevnt og tett.

Jommen, sa jeg badeby.

Februar er ingen vårmåned. Om noen skulle ha trodd det.

Og i Båthavna er det ekstra kaldt. Enten vinden kommer fra nord eller sør.

Trekken fra fjorden går gjennom marg og bein. Samme hvordan vi kler oss.

De klærne som er i stand til å holde kulda ute når nordavinden gjør sine intime tilnærmelser, er ikke oppfunnet ennå.

Og der midt i den verste snoen sitter Reidar Finsruds tre gartier.

Nedsnødde og kalde. Og helt uten tekstiler.

Om de selv neppe kjenner kulda, får de en hutrende vandrer til å kjenne kuldegradene og den sure, rå vinden enda bedre.

Såpass innlevelsesevne og fantasi har vi.

Der vi vandrer bryggelangs og konstaterer med en viss resignasjon at det er lenge til våren.

Men den skal etter sigende komme. Om en måned. Eller halvannen.

Selv om dette er vanskelig å tro.

Akkurat nå.

DFI-fotball uten styre

DFI-fotball fortjener gode ledere og all den støtten klubben kan få, men kamper vinnes eller tapes på gressmatta, ikke på styrerommet.

Styret i DFI-fotball - inkludert formannen Arild Dregelid som ikke var på valg - har trukket seg fra sine verv etter at årsmøtet i går fattet et vedtak som ikke kunne oppfattes som noe annet enn mistillit.
Årsmøtet nektet å stemme over valgkomiteens innstilling, og vedtok at valg skal foretas på ekstraordinært årsmøte 2. mars.

"Ikke bak ryggen på hverandre"
Dermed er den sportslige nedturen som DFI opplevde forrige sesong, og den påfølgende spillerflukten, utvidet til også å omfatte et ledelsesvakuum og nye og skarpere fronter mellom grupper av medlemmer.
I en "avskjedshilsen" på DFIs nettside takker det avtroppende styret for samarbeidet og "oppfordrer alle som ønsker å utvikle DFI fotball videre både sportslig og organisatorisk til å møte på det ekstraordinære årsmøtet og velge et styre som kan være samlende".
På vegne av det avtroppende styret skriver Arild Dregelid at "den største utfordringen" i DFI fotball ikke er "sportslig, økonomisk eller banemessig", men å "skape en klubbkultur der vi trekker i samme retning, og der vi kommuniserer med hverandre - ikke om eller bak ryggen på hverandre".

Ikke styret som taper fotballkamper
I diskusjonen som har fulgt i kjølvannet av DFIs sportslige nedtur til 3. divisjon, er det sagt og skrevet mye rart.
Av enkelte innlegg i debatten får man inntrykk av at det er styret - og i særdeleshet formannen - som er skyld i nedrykket.
Slik er det selvfølgelig ikke.
Det er ikke styret som skal ha æren når klubber lykkes heller.
Styret hadde selvfølgelig ansvaret for at treneren Espen Haug måtte slutte, men det var ikke årsaken til nedgangen.
Det var en konsekvens av det sportslige forfallet og et forsøk på å gripe inn og styre før kursen gikk rett utfor.
Skal styret kritiseres for noe i den sammenheng, må det være at det grep inn for sent.

Trenger tid
La oss håpe at det lykkes klubben å etablere et nytt velfungerende styre som nyter medlemmenes tillit og velvilje slik at det blir mulig å ta de sportslige og økonomiske grep som skal til for at DFI igjen kan klatre opp en divisjon eller to.
Men om resultatene ikke melder seg umiddelbart, må de mest rabiate kritikerne med de enkleste "fot-i-hose-løsningene" stagge seg og ikke lage mer brudulje.
Ting tar tid.
Det må både et nytt styre, det nye trenerteamet og spillerne få: Tid.

På gressmatta, ikke i styrerommet
Det er mange om beina i norsk fotball.
Opprykk og posisjoner i de øverste divisjonene er ikke noe man får en gang for alle.
Fordi man i fansens øyne hører til der.
Opprykk og plasssering på tabellen er noe man må gjøre seg fortjent til.
Hele tiden.
Og den kampen foregår - og vinnes eller tapes - på gressmatta.
Ikke i styrerommet.
Det er det visst ikke alle kritikere som har fått med seg.
Jeg er spent på hvem som vil overta håndteringen av dette vepsebolet.
Uansett ønsker jeg lykke til.

Tertitten på skitur

Foto: Kow d.e. 16022010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Den skal tidlig krøkes ...

Barnehagen Tertitten ligger strategisk til. Kloss inntil aktivitetsfeltene på Ullerud.

Den beliggenheten har den glede av både sommer og vinter.

Her trengs det ikke nitid planlegging før man tar ungene med ut i skiløypa for eksempel. Den ligger fristende og hvit like utenfor døra.

Det har - når man ser bort fra noen dager med ekstrem kulde - vært en fin vinter for barn og unge.

Positiv innstilling til vinterlige aktiviteter kommer ikke av seg selv. De beror på erfaring.

Det er er godt å se at barnehagene tar med seg ungene ut i snøen og lærer dem å glede seg over vinterens mange muligheter til sportspregede kroppslige aktiviteter.

Slik unngår vi å få nye generasjoner av passive sofagriser.

Siv Klynderud i krimdrama

Foto: Kow d.e. 14022010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Siv Charlotte Klynderud (t.h.) fra Drøbak i hovedrollen i spenningsfilm fra politikermiljø.

De to siste søndagene har TV2 vist filmen "Begravde hunder" basert på en roman av Gunnar Staalesen.
Filmens kvinnelige hovedrolle spillles av Siv Charlotte Klynderud fra Drøbak. Riktig nok utflyttet til Vestby.
Siv som startet sin karriere på de skrå bredder her i byen, er en allsidig skuespiller.
Hun spilte en framtredende rolle i årets førjulsserie "Jul i Svingen", og topper nå altså foreløpig karrieren med hovedrollen som den ikke helt pålitelige politikeren og formannskandidaten Marit Holm i et noe brunmelert politisk parti.
Marit Holm føler seg truet på livet og søker hjelp hos privatdetektiven Varg Veum.
"Begravde hunder" er ikke Gunnar Staalesens beste krimdrama, men Siv Klynderud kommer meget godt fra oppgaven.
Hun skaper en troverdig rollefigur og bør avgjort få flere oppgaver.

Siv Charlotte Klynderud i en scene fra filmen.

Flott vintersportsarena

Foto: Kow d.e. 12022010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Golfbanen ved Ullerud og Belsjø er en ideell arena for skigåere som foretrekker flat mark.

Golfbanen er til nytte og glede både sommer og vinter.

Paradoksalt nok, kanskje mest om vinteren. Enten det er barmark eller snø.

Akkurat nå ligger den innbydende, snøhvite flaten der med skispor som viser at Drøbakfolket - eller Frognfolket som det rettelig heter - har latt seg friste.

Godt voksne mosjonister, yngre og barn bruker alle banen til å oppleve skisportens gleder.

Enkelte - som tydelig har vært i skapet og funnet fram utstyr som ikke akkurat er av siste mote - blander seg frimodig med utålmodige atleter i kondomdress og det nyeste nye når det gjelder ski og fottøy, mens grupper av barn med startnummer og konkurranseinstinkt inntar snøflaten sammen med voksne ledere som er heldige og får en dag i frisk luft og solskinn.

For folk sørøstfra i kommunen fungerer golfbanen som en inngangsport til Seierstenmarkas friluftseldorado.

Og den delen av banen som ligger ved Belsjø, er for en veritabel skistadion å regne.

Badebyen, sier vi og inkluderer lett hele Frogn i dette begrepet.

Men Frogn - og det "Nye" Drøbak - har mer å by på enn sommer og badeliv.

Det er golfbanen og Seierstenmarka bevis på.

Egne naturlover

Foto: Kow d.e. 12022010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Holder Universitetet seg med egne naturlover?

Man skulle tro at nettopp Universitetet ville følge naturlovene. Og ha respekt for naturvitenskapen.

Men se hva som skjer på Tollboden som Universitetet eier.

Der henger istappene tilnærmet horisontalt.

Andre steder renner vannet rett ned. Og istappene blir der etter.

Men i universitetskretser har de øyensynlig sine egne lover.

Hva forklaringen kan være på dette usedvanlige fenomenet?

Min teori er klar: Trekken fra sjøen har presset vanndråpene i østlig retning, altså ut fra veggen, hvor de har frosset og dannet den egenartede istappen.

Bare tull?

Er det en annen forklaring?

Ja vel. Bare kom med den.

Jeg er lutter øre og åpen for all ny kunnskap.

For frysevarer?

Foto: Kow d.e. 07022010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Her kan man kanskje si at kundene får en kjølig mottakelse når de skal hente handlevogn?

Handlevogner bør stå varmt og tørt slik at de er mest mulig innbydende når kundene skal bruke dem.

Det er kanskje ikke alltid like lett å få til.

Noen butikker oppbevarer vognene ute. Slik at kundene selv kan ta dem med inn, når de skal handle, og slik at de lett kan sette fra seg vogna når de har lesset varene i bilen.

Praktisk for så vidt, men ikke når været krangler.

Når det regner for eksempel. Eller om vinteren. Når det snør.

Da bør vognene i det minste stå under tak.

Ved Drøbak City fant jeg disse vognene. Nedsnødde, kalde og ikke lette å få tak i.

Og ikke særlig innbydende heller. Hvis man da ikke skal frakte frossenvarer.

Hvis jeg forsiktigvis skulle tillate meg å komme med et forslag, måtte det være:

Ta bedre vare på verdiene. Se å få flyttet vognene innendørs.

Der de står nå, ruster og forfaller de.

Uten å være til særlig nytte.

Yndlingssted for natursvin

Foto: Kow d.e. 08022010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Naturens søppelkasse er god å ha når man har lite ork og lite omtanke for naturen og for andre mennesker.

Gang- og sykkelvegen mellom Ullerud og Dyrløkke har en spesiell tiltrekningskraft på natursvin. Det vil si på folk som hiver søpla si i naturen i stedet for å legge den på dertil innrettede steder hvor den kan bli håndtert naturvennlig.
Tidligere har vi funnet - og omtalt - både det ene og det andre som er funnet her.
Nå har noen vært på ferde igjen.
Flasker, ølbokser, papir og plast er kastet opp på snøkanten.
Det er neppe bryet verdt å appellere til dem som gjør sånt som dette.
De har trolig mangelfulfull empati, innsikt og vurderingsevne.
Beklageligvis.

Glemt eller kastet?

Foto: Kow d.e. 07022010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Har noen vraket støvlettene? Eller glemt dem da bussen kom?

Føret er ikke greit om dagen.

Det er ikke lett å vite hva man skal iføre seg.

Kraftig fottøy - og kanskje pigger for å klare seg på glattisen?

Eller finere sko når man skal på bussen på veg til mer urbane strøk.

På et busstopp på Skorkeberg ligger et par - så vidt jeg kan se - utmerkede støvletter. Beregnet på damer.

Hvordan de - altså støvlettene - er havnet på toppen av søppelkassa, kunne være interessant å vite.

Har eieren skiftet fottøy og glemt dem igjen av vanvare?

Eller er de vraket og kastet?

Ikke godt å si. Folk kaster det utroligste.

Skulle noen som leser dette, ha en mistanke om hvem eieren er, kan de jo si i fra om støvlettene som ligger der.

Pent brukte og fullt brukbare, så vidt jeg kan bedømme.

Men utvilsomt glatte. Og kanskje ikke så velegnede på dagens føre.

Men snøen skal vel gå en gang? Får vi håpe.

Og da kan de jo komme til nytte.

Eller hva?

Reiseseng?

Foto: Kow d.e. 08022010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Aner vi en aldri så liten misforståelse her? Senger er ikke emballasje. Og slett ikke returemballasje som kan leveres i containerne ved Drøbak City.

Returpunktene som Follo Ren har etablert for oss, hjelper oss å bli kvitt emballasje som kan resirkuleres.

Containerne på returpunktene sparer miljøet og er til glede for de fleste av oss.

Noen har ekstra glede av disse stedene.

De bruker dem som avfallsplass. Hvor de slenger fra seg alt de ikke gider - eller tar seg råd til - å kjøre på fyllinga med.

Gamle senger for eksempel.

Som riktig nok er litt vanskelige å få inn gjennom åpningene i containerne. Men det fins det en råd med.

Man kan sette dem fra seg utenfor. Så kommer nok noen og fjerner dem. Før eller siden.

Selv er man i alle fall kvitt problemet.

At det er skjøvet over på andre, er det ikke alle som bryr seg om.

Slik usosial oppførsel er det vel ingen som viser, kan man tro.

Å jo da. Slike personer fins.

De fins til og med i Frogn.

Dessverre.

Farlig glatt i Wienerbrødskjæringa

Foto: Kow d.e. 03022010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Nederst i Wienerbrødskjæringa er det glattere enn i Vikingskipet på Hamar.

Det er glatt i Drøbak for tiden.

Verst er det trolig i Wienerbrødskjæringa. Og aller verst ved ICA Nær i Sentrumsbygget. Ett av byens mest trafikkerte steder.

Der er det skøyteis.

De som kommer intetanende fra parkeringsplassen på Bankløkka, og ikke ser seg skikkelig for, får seg lett en ufrivillig luftreise som kan ende med både brukne bein og armer.

Og det som verre er. Hvis man er riktig uheldig.

Her hjelper det ikke med litt kald grus som preller av.

Hva med varm grus som trenger ordentlig ned i isen og øker friksjonen slik at det monner?

Eller salt og grus i en blanding som også gjør isen mindre hard og blank og glatt?

Å bare håpe på det beste og vente på at isen skal forsvinne av seg selv, er en dårlig løsning.

I alle fall for oss som har passert vår "første ungdom".

Fuglene fryser og trenger mat

Foto: Kow d.e. 03022010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Fuglene i Båthavna har det ikke bedre enn andre "fotgjengere" i Drøbak. De må ferdes på glattisen. Og trenger mat.

Fuglene har hatt en usedvanlig hard vinter.

Det gjelder ikke minst fuglene i Båthavna.

Som i tillegg til tosifrede minusgrader har måttet holde ut utendørs i bitende sno og nordatrekk.

Forhåpentlig har vennligsinnede skuelystne opprettholdt matingen.

Når det er kaldt, trenger våre bevingede venner mer mat enn ellers.

Da bloggeren tok bildene til dette innlegget, stod et turgående par og kastet noen brødsmuler ned på isen.

Smulene forsvant umiddelbart, og isen bar ingen merker av annen mating. Den var rein og blank.

Nå er det ikke alle som er like begeistret for at fuglene mates i Båthavna.

Båteiere med preseninger, kalesjer og båtskrog fulle av fuglemøkk ser helst at fuglene finner andre oppholdssteder.

Men fuglelivet hører havna og sjøen til.

Fuglene må derfor mates der de er.

Ikke inne i selve havnebassenget, men på utsiden.

Så fugleelskere og andre turgåere:

Fram med brødrester.

Og har du hatt fiskemiddag, sier fuglene trolig ikke nei takk til litt fiskeslo. Fersk eller frossent.

Farlig føre og nok vinter

Foto: Kow d.e. 02022010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Istappene over inngangene er ikke bra, men ellers truer de vel ingen etter som fortauet ikke er måkt. Fotgjengerne må derfor balansere på kanten eller gå i gata.

Midten: Avvisere varsler om istapper, men det er ingen fullgod, permanent løsning. Tappene må fjernes.

Nederst: Man skal være lett til beins og stødig på foten for å bevege seg på vinterføre i Drøbak. Den gamle middelskolen er kommunens eiendom, så her er det vel liten tvil om hvem som skal holde fortauet farbart.

Drøbak vinterstid kan også være en idyll.

Når sola skinner og den sure vinden fra fjorden tar en pause.

Men ikke alltid.

Ikke når man må dra lua ned over iskalde ører, og man risikerer lemmer og liv når man skal ta seg fram på glatte veger og hardtrampede og kuperte fortau.

Eller passere under istapper i mangekilosklassen som kan være egnet til å ta livet av en elefant.

Hjelm og ispigger er det mest tjenlige utstyret for den som er nødt til å ferdes i Drøbak på slike dager.

Og dem har det vært noen av denne vinteren.

Ikke mye "badeby" her da.

Fordelen ved den kalde, snørike og glatte vinteren er at kontrasten til de varme årstidenes idyll blir ekstra tydelig.

Man ser enda mer fram til vår og sommer enn ellers.

Nå har vi hatt nok vinter.

Nå venter vi på mildere vinder, høyere temperaturer - og bare gater og fortau.

Nå kan våren så smått begynne å gjøre seg klar til innmarsj på arenaen.

Merkelig snuoperasjon

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Thon bryr seg ikke om politiske vedtak. Greit, mener rådmannen åpenbart nå.

Midten: Thon ønsker ikke at bussene skal snu på Lehmannbrygga. Da tjener han for lite. Rådmannen er nå øyensynlig enig i at noen andre bør bære ulempene.

Nederst: Universitetet har pusset opp Tollboden som er en karakteristisk, historisk verdifull bygning i Drøbak. Nå mener rådmannen at kjempebussene bør snu ved Tollboden og legge beslag på parkeringsplassene til Finnegården.

Det er politisk uenighet om hvordan Lehmannbrygga skal disponeres og bebygges.

Olav Thon, som eier området, har ikke fått kommunestyrets flertall med på sine planer.

I likhet med flertallet har kommuneadministrasjonen hatt motforestillinger og ønsket andre løsninger enn dem Thon har ivret for.

Nå ser rådmannen ut til å ha endret mening. På Frogn kommunes nettside varsles "Igangsettelse av detaljregulering for området Kommunalbrygga - Finnegårdsstranda".

Planområdet omfatter i følge meldingen "eiendommene gnr. 86, bnr. 453, gnr. 86, bnr. 359, gnr. 86, bnr. 239 og del av gnr. 86, bnr. 11." Badehusgata og Storgata vil også inngå i planforslaget.

Parkområde med snuplass for buss

Det aktuelle området skal reguleres til friområde med turvei og park, heter det.

Og til "spesialområde, bevaringsområde offentlig trafikkområde slik dette er fastsatt i reguleringsplan for antikvarisk spesialområde, Drøbak" og skal vise snuplass for buss, tilrettelegging for parkering og parkmessig utforming".

Forvirrende

Hvis du synes at dette virker forvirrende, så skyldes det at det er forvrirrende.

Fastsetter planen for det antikvariske spesialområdet at det skal være "trafikkområde" i betydningen "snuplass for buss" foran Finnegården og mellom Badehusgata og Tollboden?

Selvfølgelig ikke.

Ubotelig skade

Tvert i mot. En snuplass i dette området utøver vold mot vernetanken og intensjonene med det antikvariske spesialområdet.

Bygging av snuplass for buss her vil gjøre ubotelig skade. På det visuelle miljøet. Trolig på Tollboden, Hamborgstranda - og kanskje Hamborggården. M.a.o. på store deler av det gamle Vennebekk.

Parkområde uten snuplass forbuss

Men det vil vel være fint å få en parkmessig oppgradering av stedet?

Ja.

Men snuplass for buss er det motsatte av park. Å snakke om park i denne forbindelse er bare språklig spillfekteri. Som skal gjøre bussplanene lettere å svelge.

Realisér derfor parkplanene slik at parkeringen til beboerne i Finnegården blir minst mulig skjemmende.

Men la planen om snuplass falle. Det er det eneste fornuftige. Og anstendige.

Vi har snuplass

La bussen snu der den snur i dag. Inntil trafikkavviklingen gjør behovet for snuplass mindre.

Thon visste hva han kjøpte.

Men satset på at han skulle klare å spille politikerne i Frogn ut over sidelinjen. Og få utnytte tomtene han hadde skaffet seg, slik at de gav størst mulig avkastning.

Hensyn til Drøbak kan ikke ha vært med i regnestykket.

Stopp reguleringen

Hvem som har vedtatt at det skal lages reguleringsplan for plassen foran Finnegården, er uklart.

Er det rådmannen som har snudd?

Er han satt under press?

Han skulle se på mulighetene og konsekvensene. Nå vil han regulere.

Her bør det politiske flertallet rydde opp.

Hittil har det latt seg drive fra skanse til skanse.

Nå må det sette ned foten og stå på sitt. Ellers mister det troverdighet.

Å kaste bort arbeidskraft og penger på en regulering som flertallet i kommunestyret er uenig i, er ikke god politikk. Eller økonomiforvaltning.

Nok er nok.

Protestér

Hvis politikerne ikke gjør jobben sin, og sier i fra hvor skapet skal stå, kan du og jeg alle som er glad i Drøbak si klart ifra hva vi mener.

Send din protest til Frogn kommune, enhet for samfunnsutvikling, tlf. 64 90 60 00, postboks 10, 1441 Drøbak.

Men vær rask. Innspill må være kommunen i hende innen 26. februar 1010.

Hvis du synes tidsfristen er kort, er det bare en ting å si om det: Det er neppe tilfeldig.

Ingen isproblemer ved Drøbak

Foto: Kow d.e. 03022010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Ingen isproblemer ved Drøbak - foreløpig. Takket være vinden fra nord er fjorden åpen både innover og utover. Men ved Horten sliter ferja.

Fralandsvinden skyver isen ut av Drøbaksundet.

Ferjene som går mellom Moss og Horten har problemer på vestsiden av fjorden og måtte ha hjelp av taubåt i går og i morgentimene i dag.

Men fjorden forbi Drøbak er åpen.

Da er det verre på Hvaler hvor ferja Hollungen ikke lenger tar med biler til og fra øyene lengst ute. Der er øyboerne i ferd med å bli isolert. Til Lauer og Makø går ikke ferja lenger.

Det er ikke fast is som er problemet foreløpig, men issørpe.

Men vinteren er ikke over, og februar er en labil måned.

Så med endret vindretning kan isen fortsatt sige inn i vår del av fjorden. Og fryse til.

Da jeg på 60-tallet bodde i Moss, kunne vi et par "isår" gå tversover fjorden fra Jeløya.

Når isbryterne endelig fikk laget råk til skipsfarten, stod de mest dumdristige og pilket i råka på isen som var vasket glatt og blank av bølgene fra de passerende båtene.

Trolig var det ikke annerledes i Drøbak.

Som sagt: Isen kan ennå legge seg, men vi får håpe at forholdene ikke blir slik at de mest dumdristige lokkes til å friste skjebnen.

Fjordisen er spennende. Men lunefull.