Foto: Kow d.e. 300809 ©Klikk på bildet for å se større versjon
Øverst: Flu Hartbergs tegninger har en nesten grotesk form.
Nederst: Grethe Nestor og Norunn Blichfeldt Schjerven lager "Zofies verden", en serie som spiller på det uventede, nemlig misforholdet mellom en klassisk, tekkelig tegning og en banal - ikke sjelden grovkornet - tekst.
Da jeg var gutt - for mer enn 60 år siden - var tegneserier noe man helst leste i smug. Det ble regnet som mindreverdig åndelig føde for barn og unge.
Og voksne så med forakt på slik underlødig underholdning. Sa de.
Hvem som da kjøpte og leste tegneserier, kan man undre seg på.
I dag er tegneseriesjangeren i de fleste miljøer anerkjent som litteratur og som selvstendig kunstart.
Ingen trenger å skamme seg lenger. Verken over å lese "91 Stomperud" og "Finbeck og Fia" - eller å ha glede av meget gode norske serier som "Nemi" og "Pondus".
For ikke å si "Zofies verden".
Og mange andre. Norske og Utenlandske.
I Avistegnernes Hus møter man noen av dem. I oppblåst utgave på galleriveggene.
Det er fine tegninger og masser av underfundig og skarpsindig tekst.
Har du sans for tegneserier, bør du unne deg en titt for din gledes skyld.
Og har du fordommer mot denne uttrykksformen, bør du ta deg en tur - enten for å få bekreftet fordommene dine, eller for å finne motforestillinger og grunnlag for revurdering av fastlåste standpunkter.
Men skynd deg, for nå er utstillingen på hell.
Om godt og vel én uke kommer nye bilder på veggene, så stikk innom mens det ennå er tid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar