Asketreet er grønt og frodig

Foto: Kow d.e. 190809 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Heldigvis ser det ut til at asketreet på Ottarsrud har kommet fra fjorårets attentat uten varig mén.

I fjor forsøkte en forskrudd person - eller flere - å ta livet av det gamle, praktfulle asketreet på Ottarsrud.

Nidingsverket lyktes heldigvis ikke.

Trolig ble treet reddet av rask og sakkyndig inngripen fra enkeltpersoner som ønsket å beholde dette staslige landemerket i live.

Treet er en fryd for øyet, og det får en passerende betrakter til å tenke på kontinuitet og tidens og livets gang.

Hvor lenge har denne masjesteten stått der på jordet mellom gårdene Ottarsrud og Heer - som lå med god utsikt der oppe på høyden - og som nærmeste nabo til husmannsplassen på stedet?

Hvor mange generasjoner krøkede rygger har kunnet ta seg en hvil mot den knudrete stammen, eller strekke seg ut og søke ly under de løvtungene greinene når sola - eller kanskje regnet og en sur vind - tok på og arbeidstimene ble mange og lange - og jordene virket uendelige for en sliten stakkar som måtte slite for føda enten været var sånn eller slik.

Og enten han og hun orket eller ikke.

Treet har nok vært vitne til litt av hvert. Både godt og vondt.

I dag står det mest til pynt - og til glede.

Det er stadig gjenstand for vår beundring. Både for skjønnhet og velde.

Dette treet ville altså noen ødelegge. Det var en syk gjerning.

Heldigvis mislyktes attentatet.

Til stor glede og tilfredsstillelse for de fleste av oss.