Foto: Kow d.e. 290809 ©Klikk på bildet for å se større versjon
Maleren Mai-Bente Bonnevie er ikke redd for sterke farger.
Maleren Mai-Bente Bonnevie er ekstremt koloristisk.
I bildene hennes er det fargene som teller – og forteller. Formene er underordnet. Om enn ikke likegyldige.
I et intervju med Aftenposten for fire år siden, uttalte hun at den røde fargen er ordløst vakker og energisk og gir kraft og energi. Derfor ønsker hun å gjenskape mangfoldet i det røde.
- Det er noe med den røde fargen - den slipper meg ikke unna, sa Bonnevie den gangen, og mente at det røde illustrerer spenningsfeltet mellom det vakreste og det mest tragiske.
Det mener hun øyensynlig ennå.
Flere av de monumentale bildene hun nå viser i Varmbadet i Badeparken under den kryptiske fellesbetegnelsen ”Morild”, har rødt som eneste eller dominerende farge.
Bonnevie mener at rødt står for opprør.
Personlig får vi ikke følelsen av opprør når vi ser på bildene hennes.
I et intervju med Aftenposten for fire år siden, uttalte hun at den røde fargen er ordløst vakker og energisk og gir kraft og energi. Derfor ønsker hun å gjenskape mangfoldet i det røde.
- Det er noe med den røde fargen - den slipper meg ikke unna, sa Bonnevie den gangen, og mente at det røde illustrerer spenningsfeltet mellom det vakreste og det mest tragiske.
Det mener hun øyensynlig ennå.
Flere av de monumentale bildene hun nå viser i Varmbadet i Badeparken under den kryptiske fellesbetegnelsen ”Morild”, har rødt som eneste eller dominerende farge.
Bonnevie mener at rødt står for opprør.
Personlig får vi ikke følelsen av opprør når vi ser på bildene hennes.
Heller lidenskap. Og lek.
Det vi ser er arbeidene til en lekende kunstner. Et homo ludens som leker med farger. Som har kjærlighet til de sterke fargene, til sjatteringene og nyansene. Og til kontrastene.
En uforstilt tilfredsstillelse av å sette fargeflater opp mot hverandre for å skape følelsesmessige effekter.
Hva jeg ytterligere ser, er en kunstner som søker å nå betrakteren uten å gå vegen om intellektet. En som henvender seg direkte til følelsene.
Derfor blir bildetitlene for meg en omveg til forståelsen; en utlevert nøkkel som ikke passer til den døra man står foran og gjerne skulle ha åpnet for å tre inn gjennom.
Varmbadet er et nydelig, intimt utstillingslokale, men passer dårlig til de av Bonnevies store lerreter som har fått plass i de små rommene og i gangen.
Betrakteren får ikke avstand nok.
Men publikum bør gå og se selv.
Uten å bry seg om mine eller andres subjektive oppfatninger.
Kunsten er individuell.
Det er oppleverens opplevelse som teller.
Så ta en tur og se.
Utstillingen som arrangeres av Drøbak Kunstforening, åpnet i dag, den 29. august, og henger oppe til 20. september.
Det vi ser er arbeidene til en lekende kunstner. Et homo ludens som leker med farger. Som har kjærlighet til de sterke fargene, til sjatteringene og nyansene. Og til kontrastene.
En uforstilt tilfredsstillelse av å sette fargeflater opp mot hverandre for å skape følelsesmessige effekter.
Hva jeg ytterligere ser, er en kunstner som søker å nå betrakteren uten å gå vegen om intellektet. En som henvender seg direkte til følelsene.
Derfor blir bildetitlene for meg en omveg til forståelsen; en utlevert nøkkel som ikke passer til den døra man står foran og gjerne skulle ha åpnet for å tre inn gjennom.
Varmbadet er et nydelig, intimt utstillingslokale, men passer dårlig til de av Bonnevies store lerreter som har fått plass i de små rommene og i gangen.
Betrakteren får ikke avstand nok.
Men publikum bør gå og se selv.
Uten å bry seg om mine eller andres subjektive oppfatninger.
Kunsten er individuell.
Det er oppleverens opplevelse som teller.
Så ta en tur og se.
Utstillingen som arrangeres av Drøbak Kunstforening, åpnet i dag, den 29. august, og henger oppe til 20. september.
Her er lenke til ØBs forhåndsomtale av utstillingen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar