Foto: Kow d.e. 270408 ©Klikk på bildet og se større versjon
Har noen gått skoene av seg? Eller har de skiftet til lettere fottøy? Mer i samsvar med det vårværet vi har hatt i det siste?
På en stein, ved en veg fant vi et par helt fine barnestøvler. Eller kanskje heter det støvletter?
De stod pent side om side ved bussholdeplassen ved "Oakhill" nær Gamle Sogsti skole.
Et par brukte støvler er ikke allverden i våre bruk og kast tider. Likevel har noen tatt seg umaken med å sette dem slik at de skal bli sett. Kanskje av eieren? Kanskje av andre som kan tenke seg et par pent brukte barnestøvler som ingen ser ut til å savne.
Uansett utgjør de et morsomt motiv. Og de forteller noe om tidsånden. Om hvor godt vi har fått det, og hvilken overflod vi lever i.
Da jeg vokste opp før, under og like etter krigen, arvet jeg sko etter et eldre søskenbarn. Det var en jente, men moten var så å si den samme for begge kjønn. Brune kraftige sko.
En dag jeg gikk over et jorde som var vårpløyd, forsvant den ene skoen i leira. Da tok faren min med seg spaden og undersøkte alle fotsporene til han fant skoen.
Men det var den gang, det. Og itte nå. Som Prøysen sier.
2 kommentarer:
For en fin blogg du har - masse arbeid lagt ned her :)
Min farfar fortalte om fattige kår og skomangel. Som ni-åring hadde han gått sålene så å si av skoene, og de måtte legges på dynga. Det var ingen penger til å kjøpe nye. Så kom skoleavslutningen og moren hans hadde sydd fine klær - men han hadde altså ingen sko. Det var bare å ta turen til dynga og hente de utgåtte skoene.
På skoleavslutning satt alle på benker - de som var kortest av vekst dinglet med bena. Så også min farfar. Det var umulig å gjemme de stygge skoene noe sted. Han sa senest det året han døde at dette var noe av det leieste han hadde opplevd i hele sitt liv.
Snakk om kontrast til dagens norge:)
Takk for fin kommentar, Tussi. Jeg ble rent rørt av opplevelsen til farfaren din.
Legg inn en kommentar