Foto: Kow d.e. 280608 ©Klikk på bildet for å se større versjon
Reidar Fæste i potetåkeren der poteter til flere middager allerede er tatt opp.
Den 21. april bivånet vi Våronn på Fæste. Og den 31. mai kunne vi konstatere: Potetene på Fæste i god vekst. Nå har det gått ytterligere en måned. Først med langvarig tørke. Så uker med regn. Hvordan står det til med potetene?
- Nå har vi begynt å høste, sier 92-årige Reidar Fæste. Vi har hatt poteter av årets avling til flere middagsmåltider allerede. Både Snøgg og Ostara. Snøgg er faktisk enda tidligere enn Ostara, men ikke så gode. Synes jeg.
- Nypoteter er godt. Spesielt til salt sild.
- Det skal vi faktisk ha i dag. Spekesild og nypotet. Det blir nok Snøgg på bordet i dag.
Bonden selv kommer så å si rett fra sykehuset hvor han har tatt en operasjon. Han føler seg derfor ikke i form til å ta opp poteter. Dessuten ser han dårlig. Men svigersønnen, Arild Eek, som i sin tid var med på å få potetene i jorda, sørger nok for at de blir tatt opp og havner i gryta.
Samtalen sveiper innom mange temaer der vi står i jordekanten og lar tida gå. Assosiasjonene løper fra salt sild til gamle dager. Da sild var fattigmannskost. Og under krigen måtte man nøye seg med det man kunne få. Da kunne man ikke være fin på det. Da var silda god å ha.
Reidar Fæste husker godt da krigen kom til Norge. Snøen lå flere centimeter dyp på gårdsplassen. Og bilen som skulle evakuere de gamle fra Sogsti aldershjem fordi man var redd for beskytning fra fjorden, kom ikke opp bakken. Da tok Reidar hesten og kjørte dem fra aldershjemmet ned til vegen der bilen ventet.
Ja, det var tider, konstaterer Reidar Fæste som skal en tur innom drivhuset og se at alt står bra til, før han stikker innom naboen.
Bonden lar ikke mosen gro under føttene. Selv om han er rekonvalesent. Og svaksynt. Og 92 år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar