Havnebakken og andre idyller

Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Gangveger, stier og smug - og trapper - bidrar til den idyllen folk søker i det sentrale Drøbak. Selv vi som har knær som ikke alltid er like samarbeidsvillige lenger, ser sjarmen ved en trapp med slitte trinn mellom grønne busker og under skyggefulle trær

Det er ikke de rette linjene og de brede avenyene som skaper nærhet og idyll. Det er kroker og svinger og bakker opp og ned hvor man kan undre seg på hva som møter en rundt neste sving eller over neste bakkekam.

Eller på toppen av en trapp.

Derfor vil vi ha Drøbak slik det er.

Ikke stål og betong og massive husvegger mot sjøen, men et uforutsigbart sentrum i liten skala. Et Handelshus hvor vinklene ikke lenger er rette, åpne stier på kryss og tvers - og adgang til sjøen på alle bauer og kanter.

Stier som er stengt må åpnes.

Og både de stiene og smugene som er åpne, og de som bør bli gjort tilgjengelige, bør merkes slik at turister og fastboende vet hvor de finnes.

Og slik at de tør gå der.

Ser det for privat ut, lar folk være. De fleste i alle fall.

Den rette kommunale myndighet burde ta seg en spasertur og se etter om det er framkommelig over alt hvor det skal være mulig å komme fram. Både ved Vendebekk, nær Båthavna - og andre aktuelle steder.