Foto av Birger Eriksens statue: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon
Statue av kommandant, oberst Birger Eriksen, i Badeparken i Drøbak
Oberst Birger Eriksen har for alltid skrevet seg inn i Drøbaks og Norges historie.
Da den 12200 tonn store tyske krysseren Blücher seilte inn Oslofjorden 9. april 1940 og ikke stanset etter varselskudd lenger ute i fjorden, gav kommandanten på Oscarsborg, oberst Birger Eriksen, ordre om ild.
Historien kjenner vi. Blücher gikk ned, erobringen av Oslo ble forsinket, konge og regjering kom seg unna – og om lag 1000 soldater og sjøfolk omkom under ildgivningen eller i Drøbak-sundets iskalde vann.
Nazi-Tyskland var berøvet en av sine mest slagkraftige og fryktinngytende krigsmaskiner til sjøs.
Slik så den veldige krysseren Blücher ut da den kom seilende inn Drøbaksundet i 1940 for å bidra til okkupasjonen av Norge.
Ingen anfektelser?
Det må ha vært en forferdelig beslutning å ta, og et forferdelig ansvar å leve med i ettertid.
Krig eller ikke, man tar ikke livet av hundrevis av mennesker uten at det setter spor.
Oberst Birger Eriksen selv gav gjerne skinn av at han hadde et ”avklart forhold” til saken. At han var rolig tilfreds med innsatsen. Her er det rom for både etterpåklokskap og rasjonalisering. Er man høyere militær av den gamle skole, har man trolig behov for å framstå som besluttsom, mandig og uten betenkeligheter og ruelse - og uten tvil om sin historiske misjon. Han så på klokka og noterte seg det nøyaktige tidspunktet i det avgjørende øyeblikk - og gjorde, uten tanke på hvilke konsekvenser det kunne få for ham selv, det en mann i hans stilling måtte gjøre. Det er også det bildet historieskriverne har bidratt til.
Slik endte Blüchers ferd takket være besluttsom opptreden fra kommandanten på Oscarsborg, oberst Birger Eriksen.
Handlet på egen hånd
Oberst Eriksen var mannen som tok en av den norske militærhistoriens mest skjebnetunge avgjørelser. Han samrådde seg ikke med overordnede. Han handlet ikke etter ordre, men bestemte som kommandant på Oscarsborg, på egen hånd at det veldige tyske krigsskipet som gled inn fjorden, måtte stanses.
Han har selv fortalt at han ikke hadde noen betenkeligheter da han gav ordre om å ”slå til med fulleste kraft” selv om krigserklæring ikke forelå.
Men betenkeligheter må han ha hatt – og bør han ha hatt. Noe annet ville vært ansvarsløst. Men at han skal ha vært i tvil, har han i ettertid benektet. Etter eget utsagn kom han til at det ikke var tid til å spørre høyere myndigheter eller til parlamentering. Heller ikke til å kontrollere hvilken nasjonalitet inntrengeren hadde Varselsskudd fra Oscarsborg ble derfor sløyfet. Eriksen gikk rett på skarp skyts.
Tok ansvaret
”Selvfølgelig innså jeg det meget alvorlige i å åpne plutselig ild med groveste skyts mot en "fredelig", overmektig flåte,” har Eriksen fortalt. ”For å ha full oversikt, og for at der ikke skulle være noen tvil om hvem som hadde det fulle ansvar, var jeg gått frem til forreste ildlinjen, hvor kommandantens plass normalt ikke er under kamp. Jeg var også oppmerksom på at tidspunktet for ildåpningen var et historisk øyeblikk som burde nøye tidfestes. I det jeg gav ordre så jeg på klokken og noterte meg kl.04.21"
Født i Moskenes
Birger Eriksen kom til verden i Moskenes i Lofoten 17. november 1875. Han døde 16. juli 1958 – altså for 50 år siden i dag.
Nordlendingen Eriksen hadde i sin alderdom planer om å besøke sine nordnorske slektninger, men døde i Sør-Norge før han kom så langt. Han er begravd på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Han har imidlertid fått en statue i hjemkommunen, og barndomshjemmet hans finnes fortsatt - selv om det i dag er i privat eie.
Etter krigen ble oberst Eriksen høyt dekorert for sin innsats 9. april 1940. Han ble tildelt Krigskorset med sverd, den franske ordenen Croix de guerre (Krigskorset) og han ble medlem av den franske Æreslegionen.
(Kilder: Diverse oppslagsverk og Jan Dagfinn Monssens artikkel ”Oberst Birger Eriksen - Nordlendingen som senket Blücher”)
4 kommentarer:
Oberst BE fikk utmerkelser fra den franske stat. Hva fikk han fra den norske stat?
Synd at landets største og første motstandshelt ikke fikk mer ære fra nasjonen før han døde.
11.5.2011 -k.skavang
Nei, æren fikk den såkalte Hjemmefronten som kom krypende fram fra sine rottehull 8. mai 45, mens de virkelige norske krigsheltene var uteseilerne samt de unge guttene som påførte Hitler sitt første nederlag ved Narvik.
Makaqn til sutring.
Han fikk krigskorset. Det er ikke så mye som henger høyere.
B. Johansen
Legg inn en kommentar