Foto: Kow d.e. 290608 ©
Klikk på bildet for å se større versjon
Ekornet er sultent, smidig og dristig, men lite samarbeidsvillig. Å få bilde av at det "pusser snuten sin med en labb så fin", har vist seg umulig. Så langt.
Ikke alle vil bli fotografert og komme på bloggen.
Vår venn ekornet er en sånn type.
Det utfører gjerne halsbrekkende øvelser rett utenfor kjøkkenvinduet for å få tak i maten vi har hengt ut til fuglene, men når det tar seg en pause for å fordøye det som det har fått tak i, setter det seg med baken til. Konsekvent.
Ikke akkurat høflig over for dem som holder det med daglig føde og fyller på med nye brødskalker så snart det er slutt.
Om man ikke skal kreve takknemlighet, kunne man tenke seg litt samarbeidsvilje. Men nei.
Noe bilde en face blir det ikke. Eller er det ikke blitt. Hittil.
Vår venn blir forøvrig stadig tammere. Nå tåler det at vi har vinduet på gløtt og snakker til det, eller blar uvørent i avisa.
Så kanskje. Med tid og stunder. Når vi har fått pleiet vennskapet enda en stund. Da kan vi kanskje presentere et bilde av vennen vår i favorittstilligen: Sittende på bakbeina, mens det pusser smulene av bartene med forlabbene.
Noe skal man ha å se fram til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar