Foto: Kow d.e. ©
Skal papiret komme fram til mottaket, må det emballeres tilstrekkelig. Og pakkes i håndterbare enheter. For å spare ryggen til dem som skal lempe kasser, esker og poser opp på lastebilen.
Papirinnsamling er en fin ordning.
Selvfølgelig kan man kaste i dertil oppsatte containere på innsamlingpunktene etter hvert som det samler seg opp. Men vi foretrekker å sette ut papiret når bilen til Follo Ren kommer for å hente.
Å samle og oppbevare papiret en måned, har vi ikke noe problem med. Men tvert i mot glede av.
Stablene med returpapir viser så tydelig at vi gjør noe til nytte. For skogene. Miljøet. Og - får vi tro - for samfunnsøkonomien.
For det må jo lønne seg å ta vare på og benytte ressursene. Vi kan ikke skjønne annet.
Derfor samler vi. Måned etter måned. Med glede. Ja, egentlig med entusisasme.
Og så returnerer vi glass og metall.
For ikke å snakke om plast. Mengder av plast. Flere ganger i uka. Vi kjøper da ikke så mye, men plastavfall blir det.
Det er skremmende å se, men en viss trøst i at det kommer til nytte.
For det gjør det vel?
Det er vel ikke noe i ryktene som sier at det blir kjørt på samme dynga og gravd ned alt sammen?
Selv velger vi å tro det beste. Derfor fortsetter vi å returnere.
I dag var det papir vi sendte fra oss. Med ikke liten tilfredsstillelse.
PS til den våkne leser: Nei, det er ikke vi som har gått på Cambrigdekur. Det framgår altfor tydelig av livmålet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar