Byggestil i Drøbak

Alle foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildene for å se større versjoner

Dette er byggestilen i Drøbak. Uheldige, tilfeldige eksempler endrer ikke helhetsbildet, men virker avstikkende og skjemmende.


Bankbygget i Storgata er eksempel på funksjonalisme som bryter med miljøet og ikke fungerer verken estetisk eller sosialt, men arkitekten og byggherren fikk satt spor etter seg.


Dette er funksjonalisme i dagens Drøbak. Rette linjer, nøkternhet uten unødvendige detaljer, sterk utnyttelse av byggegrunnen. En vegg som stjeler lys og utsikt. Noen kaller det brutalisme.

Så er diskusjonen i gang igjen. En ung arkitekt har fått en byggherre med på å erstatte et ikke vernverdig hus med et bygg som avviker sterkt fra omgivelsene i form og visuelt uttrykk.
Etter byggingen av Sentrumsbygget nær Torget og Bankbygget i Storgata, burde slike arkitektoniske utspill vært lagt døde.
Disse to byggene sammen med Seaside-blokka og blokka i Lindtruppen - og for så vidt også "Apotekblokka" i Niels Carlsens gate og blokka på Tamburbakken - er den funksjonalistiske arven vi etterlater til nyere generasjoner.
Drøbak er fra den spede begynnelse kommet til gjennom tilfeldigheter som til sammen danner det bygningsmiljøet vi kjenner - og er glad i.
Dessverre er det - spesielt i årene etter krigen - kommet en del katter mellom hermelinene. De skjemmer helhetsinntrykket, men ødelegger det ikke. Ennå.
Men jo flere stilbrudd som forekommer, desto mer forringes det rådende bygningsmiljøet og hovedpreget av småby med førfunksjonalistiske stilkvaliteter.
Dermed er ikke noe nedsettende sagt om funksjonalismen. Per se. Men den passer ikke inn i de delene av Drøbak som inngår som elementer i det samlede visuelle inntrykket som utgjør "sørlandsbyen" Drøbak.
I vernesonen vil enkelte av oss ta vare ikke bare på enkelte hus, men på miljøet. Helheten. Hovedinntrykket.
Ikke bare de enkelte verneverdige husene, men bygningsmiljøet i vernesonen er vernet og trenger vårt forsvar!
Vi vil rett og slett ikke ha det undergravd og ødelagt av arkitekter og byggherrer som er villige til å eksperimentere med den kulturarven vi ønsker å levere videre.
Og kan noen peke på at stilbrudd allerede har funnet sted, så er ikke det et argumentent for å fortsette, men for å slutte med å forringe de kvalitetene som gamle Drøbak har.
Derfor må politikerne våkne - og sette foten ned.
Det ansvaret må de ta. Selv om de skal måtte tråkke på noen ømme tær og være uenige med noen de kjenner - privat eller politisk.
Drøbak er et lite samfunn, og mange kjenner hverandre. Interessekonflikter kan ikke unngås.
Men noen ganger er sakene for viktige til at de kan feies under teppet for fredens skyld.
Som når noen vil plassere funksjonalisme i et bygningsmiljø hvor den ikke hører hjemme. Det er ikke en privatsak. Hus er en del av det felles rom. Og må behandles der etter.