Foto: Kow d. e. 280608 ©Klikk på bildet for å se større versjon
Sverming i Badeparken er ingen nymotens oppfinnelse. Se godt på dette bildet.
I 1888 var Anton Evensen i Badeparken i Drøbak.
Trolig tok han seg god tid, for han rakk å etterlate seg en meddelelse. Hogget eller risset inn i fjellet.
Under et kors, er det et hjerte med ordene "Anton Evensen 18I88", og under hjertet er det noe som med velvilje kan tolkes som et anker.
Anton Evensen har m. a. o. risset inn symbolene for tro, håp og kjærlighet.
Navnet på den han lover tro, håp og kjærlighet, står der ikke.
Kanskje vet hun ikke om hans kjærlighet, eller kanskje var han for blyg, eller hensynsfull, til å meisle hennes navn i fjellet slik at gud og hvermann kunne se det. Og har kunnet se det i de 120 årene som er gått siden. Man så trolig annerledes på den slags i 1888.
Eller hvem vet. Kanskje skulle Anton til sjøs. På farefull ferd over truende hav til skumle havner langt borte. Hvem kunne si om han noen sinne ville vende tilbake?
Men håp hadde han nok. Og kjærlighet.
Og forhåpentlig ville hans hjertes utkårede være ham tro og vente tålmodig til han en dag vendte tilbake fra eventyret og strabasene der ute.
Hvis du bruker øynene når du går på stien gjennom Badeparken når lyset er godt, kan du se Antons innskript. I dag godt kamuflert av lav og påvirket av vær og vind gjennom mer enn 100 år. Men likevel leselig. For den som har øynene åpne for smått og stort som kommer i ens veg.
Så se etter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar