Foto: Kow d. e. juni 2008 ©Dessverre går denne vakre skuta for motor ut fjorden selv om sjøen forteller at det er vind. Tenk om den hadde stått ut for fulle seil.
Det er noe eget med seilskuter.
De gir assosiasjoner til norsk sjøfartshistorie - og svensk skjærgård med Evert Taube, Lasse Dalkvist, Harry Brandelius m. fl.
Og slett ikke bare idyll. For den som tror det, anbefaler vi Taubes "Briggen Bluebird av Hull".
Men på Oslofjorden en sommerdag er det plass til idyll og hygge. Som en Christian Radich for fulle seil ut fjorden.
Men dessverre gikk den for motor da vi tok dette bildet.
Hvis skuta vil gjøre reklame for seg selv - og for Drøbak også, for den sakens skyld - setter den seil så sant den kan, når den skal gjennom Drøbaksundet.
Bedre PR enn den skaper ved å vise seg i sin beste skrud her hvor fjorden er på det trangest og mest folksomme, får den ikke.
Vi er klar over at seil krever mannskap, og at tilstrekkelig med "hands" ikke alltid er tilgjengelig, men er det værmessig, mannskapsmessig og praktisk mulig, bør seilene opp.
For den flotte, tremastede fullriggeren som ble bygd for trelasthandler Simeon Christian Radichs etterlatte midler på Framnes i 1937, og som har et seilareal på 1360 kvadratmeter, er et syn vi unner alle. På nært hold. I Drøbaksundet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar