Rudi får Båthavna til å blomstre

Foto: Kow d.e. 120708 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Rudi vanner og klipper og steller blomstene i Båthavna, og hunden Emma - som er blitt en gammel dame etter hvert - følger trofast med. Fotograferes vil hun helst ikke. Hun trives best i skjul bak "pappas" ben.

Uten Rudi Kreul ville Båthavna sett mindre innbydende ut. Han har flere flotte, frodige bed som han holder liv i, men urnene på "Redaktør Aage Hansens promenade" har hans spesielle bevåkenhet. Her sår, planter og steller han slik at Drøbak skal framstå på sitt beste for besøkende og fastboende som kommer sjøverts og landverts for å nyte den maritime idyllen.
Og flott blir det. Det sørger Rudi for.
Riktignok svikter synet, og det kan være vanskelig å skjelne plantene fra hverandre i samplantingene, men han legger ikke ned saksa av den grunn.
Sammen med hunden Emma, som trekker på årene, vandrer han rundt i Båthavna med trillebår, vannkanner og saks og utretter små underverk som gir oss florale skjønnhetsopplevelser på vår vandring i Havnegata og havna forøvrig.
- Noe fanteri må en rekne med når man kommer litt opp i årene, sier han lakonisk og leter seg fram til visne blomster så godt han kan.
Han har reparert sin siste fiolin, men blomstene gir han ikke opp. Nå venter han på blomsterertene. Plantene er allerede store og kraftige, og når blomstene kommer, blir fargespekteret i de store urnene enda flottere. Og så dufter de så godt, blomsterertene.
Arbeidet med planter i bed og urner har han stor glede av, og han vet at resultatet av det arbeidet han nedlegger, også gleder andre. Tilbakemeldingene er mange og positive.
Vi gir vårt besyv med og roser både innsatsen og resultatet, og uttrykker ønske om at verket hans må få stå i fred for folk med ødeleggelseslyst.
- Ja, en del ble dessverre ødelagt tidligere i år. Flere urner havnet på sjøen. En ligger der ennå.
Han rister på hodet og er oppgitt over hva enkelte kan få seg til å gjøre, men han lar seg ikke avskrekke. Blomstene får sitt sedvanlige stell.
Og så får vi bare håpe at de får stå i fred - til glede for Rudi selv, og for oss alle sammen.