Foto: Kow d.e. 2008 ©Klikk på bildene og se større versjon
"Velhaven" er et herlig sted for barn og voksne. Midt i Drøbak. La oss bruke stedet, utvikle det og ta vare på det.
Her kan ungene boltre seg i det grønne mens de voksne tar seg igjen i en travel hverdag. Eller nyter en avslappet helg.Velhaven er et herlig sted for avslapping. Midt i Drøbak.
Et uryddig villnis som ligger brakk og bør utnyttes bedre, sier noen. Som ser penger i alt.
En edens hage for små og store. En oase som ikke må røres, sier idyllikerne. Som er mange. Spesielt i Drøbak. Kanskje har vi slått oss ned her fordi vi har sansen for de små dimensjonene, for nærheten - og ja nettopp: idyllen.
Og det er det visst mange andre som har også. Tilreisende som kommer på besøk for å nyte idyllen sammen med oss. Og få mentalt påfyll.
Vi har Badeparken naturligvis. Den er flott, men noe annet. "Velhaven" er stedet vi setter oss ned, mens ungene yrer rundt. Og leker. I lekeapparatene og i det grønne.
Det grønne kunne det forresten gjøres mer ut av. Jeg snakker ikke om å frisere hagen og gjøre den ryddig i steril forstand. Det ville den ikke kle.
Uten å ødelegge hagens uformelle karakter, burde vegetasjonen - spesielt "undervegetasjonen" - pleies. "Gamle" busker og stauder med lang historie i Drøbak kunne plantes inn på en slik måte at de trenger minimalt med stell og tåler en trøkk av lekende unger. F. eks. i kanten mot Niels Carlsens gate og nabohagen. Slik kunne hagen bli enda mer Drøbak enn den allerede er.
Men la oss være våkne og passe på. Og ikke glemme at det var Edens hage at syndefallet fant sted. Finnes det slanger i paradiset? Hvilke eventuelle farer lurer bak nærmeste hjørne? Hvor lenge får vi beholde idyllen?
Noe syndefall vil vi ikke ha her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar