Kompost - hagens gullgruve

Foto: Kow d.e. 2008 ©
Klikk på bildene og se større versjon

Varmkompostbingen hører hjemme i en hver villahage. Den er miljø- og ressursvennlig og omdanner matavfall og passende hagerester til næringsrik jord. Og den er ikke et klekkeri for sniler!


Kompostering er lett som fot i hose. Du trenger nesten ingen spesialkunnskap for å få det til. Og det er særdeles lite arbeidskrevende. Når den først er kommet i gang, står den der og jobber for deg i stillhet. Etter en sesong eller to - eller tre - kan du hente fram fin næringsrik jord til bed og potter.

Men lukter det ikke?

Nei, en kompostbinge som er i ballanse og produserer varme lukter ikke. Hvis den lukter, er den ikke i ballanse. Da er den en mødding, og det kan du lett gjøre noe med.

Varmkompost og kaldkompost er vesensforskjellige og har hver sine egenskaper og formål.

Varmkomposten omdannes i en lukket beholder og produserer til dels høy varme som tar livet av plantesykdommer og absolutt ikke fungerer som klekkeri for sniler. Heller ikke Iberiasniler.

Varmkomposten må ha luft. Den bør derfor ha kvist og kvas i bunnen. Et avspist julenek oppe på kvistene er utmerket. Og litt annet tørrstoff som tørt løv og liknende. Så kan du fylle på med matrestene dine.

Har du problemer med å få komposten i gang, er rekeskall et vidundermiddel. Heller ikke rekeskall lukter hvis de blandes godt med planterester, sagflis, potetskrell o.a. Og lukter det likevel, tilsetter du mer tørrstoff slik at mikrobene får noe å jobbe med.

Da jeg satte i gang min varmkompost første gang, plukket jeg forkomne meitemark som var på flukt etter regn, og plasserte dem i komposten. Der jobber de gratis og iherdig til det blir for varmt. Da søker de ly og ligger lagvis på kanten av bingen til temperaturen igjen blir levelig.

Kaldkomposten har kommet i miskredit p.g.a. snileplagen. Den kan fungere som tilfluktssted og klekkeri for sniler, men også hjelpe deg til å fange og avlive de ekle krypene som spiser plantene dine.

Kaldkomposten setter andre krav til hva du formulder. Her må du ikke kaste matrester. Det tiltrekker rotter og mus og måker. Og vil lukte. Kaldbingen får dessuten ikke opp høy nok temperatur til å holde sniler og andre uønskede kryp, borte.

Det du legger i kaldbingen bør være finfordelt - gjerne malt opp med en kompostkvern - eller løv, planterester m.v. som råtner fort. Som varmbingen må kaldbingen tilføres fuktighet. Og luft.
Det kan derfor være fornuftig å røre i massen eller spadvende innholdet fra tid til annen. Det hjelper også mot sniler.

På grunn av invasjonen av Iberiasniler, har kaldkompost fått et dårlig ord på seg. Den fungerer som vinteropphold og klekkeri for sniler.

Det er riktig. Men det er en ulempe som kan vendes til en fordel. Snilefeller og lokkemat kan med fordel plasseres i eller ved kaldkomposten, Og hvis man stadig spavender og utrydder de snilene man finner, bidrar man effektivt til å desimere bestanden. Gjør man ikke noe, har snilene Herrens glade dager.

Da er det bedre å kjøre hageavfallet til Ottarsrud.