Klikk på bildene og se større versjon
Kirsebærtrærne på Frogn kirkegård er praktfulle når de står i full blomst. Bakerst i bildet ser vi noe av bebyggelsen på Bjerke. Ellers har man fra kirkegården praktfull utsikt over sentrale deler av Frognbygda.
Man forbinder gjerne kirsebærblomstringen med Japan. Men vi som er så heldige å bo i Frogn, bør ikke reise så langt for å nyte synet. Dette vakre treet står på Frogn kirkegård.
Frogn kirkegård ligger vakkert til med utsikt til fruktbare jorder og veldrevne gårder og med glimt av Årungen som ligger og blinker blå på den andre siden av motorvegen som fører sin buldrende trafikk gjennom området.
Vakkert - og som regel velstelt - er det også på selve kirkegården. Både på den gamle og den nye delen.
I kirsebærblomstringen er det ekstra vakkert. Tre praktfulle kirsebærtrær velgsigner oss "med et pärlstrött flor av snöhvit rikedom" - for å låne et uttrykk av Evert Taube. Han brukte riktignok uttrykket om slåpetorn.
Når kirsebærtrærne har gjort seg ferdige med blomstringen, går de inn i en uanselig periode, hvor de verken er noe særlig for syn eller gane, før de slår til med en overveldende, rik høst av røde, saftige kirksebær.
Som ikke blir brukt.
De bare henger der og er malerisk pene til de faller på bakken og blir til muld. I pakt med det øvrige på stedet de står på.
Hvorfor blir ikke bærene plukket og spist?
Er det av pietetsfølelse? Eller er folk usikre på om det er lov? Eller er det fordi de ikke liker tanken på hva trærne ernærer seg på?
At trærne trives der de står og bærer rikelig blomst og frukt, minner oss om livets kretsløp. At alt forgår. Men kommer igjen. I nye former. Og at det er slik det skal være. Det er slik naturen er.
Kanskje burde kirketjeneren sette opp et skilt når bærhøsten kommer: Vær så god og plukk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar