Vi har fått en ny venn. En liten vakker en med stor, flott, buskete hale.
Det var vårt barnebarn, Marie, som oppdaget den først. Den hang rett utenfor kjøkkenvinduet og forsynte seg av fuglematen.
Det vil si av brødskalkene som ligger inne i en ramme med netting. Særdeles vanskelig å få tak i, men Nøtteliten har ikke latt seg avskrekke. På bildet studerer han matfatet før han henger seg med hodet ned og gnager så godt han kan for å få tak i brødet gjennom nettingen. Maten forsvinner, og jeg må stadig fylle på.
Nå er den hos oss hver dag. Flere ganger om dagen. Når vi sitter ved kjøkkenbordet og spiser frokost, ser den forskende på oss, men den er ikke redd lenger. I alle fall ser det ikke slik ut, for den spiser ufortrødent til den han fått i seg det den vil ha.
Bildet er tatt fra kjøkkenet med vinduet igjen. Det er derfor ikke helt skarpt, men klikker du på bildet, blir det tydeligere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar