Bakholdsangrep fra Kong Vinter

Foto: Kow d.e. 210308 ©

Klikk på bildene og se større versjon

Slik så det ut utenfor da vi åpnet utgangsdøra i går morges. Et bakholdsangrep fra Kong Vinter.Vakkert, men upraktisk for den som skal ut og kjøre bil et stykke.

Kong Vinter har hatt en dårlig sesong. Derfor slo han tilbake straks sjansen bød seg. Akkurat i det vi var uoppmerksomme og vendte ryggen til, innførte han vinteren på ny. Ikke bare ble det kaldere, men vi ble også begravd i snø.

Skjønt, ikke akkurat vi da, men krokusen, påskeliljene vi hadde plantet ut og en rekke andre vekster som i overdreven optimisme har strukket sine vannholdige stilker opp i vårsola uten å ta i betraktning at antall grader skulle nærme seg -10.

Foto: Kow d.e. 210308 ©

Slikt vær kan godtas i januar og februar, men i mars føles det som et bakholdsangrep. Selv den som heter Winther kan unnvære slike overraskelser.

I dag har jeg måkt gårdsplassen. Unødvendig? Ville det smeltet av seg sjøl? Ja, selvfølgelig - en eller annen gang før St. Hans, men snøen lå så dypt at jeg i går hadde problemer med å kjøre ut av gårdsplassen. For å komme opp bakken utenfor huset, måtte vi ta rennefart fra nederst i vegen. Og da vi kom hjem i går kveld, måtte vi forsere en ganske høy brøytekant med steinharde is- og snøklumper.

Heldigvis har vi ikke lagt om til sommerdekk. Fristelsen var stor noen dager, men vi valgte det sikre framfor det behagelige - og miljøvennlige. Og takk for det. I går var vi på hyttebesøk i Sverige. Vi gikk en tur i blåsten og holdt på å fryse både det ene og det andre av oss. Og på vegen hjem måtte vi passere flere områder hvor snøen hadde føyket sammen. Der var det glatt. Brått og uventet. Så takk til piggdekkene for at vi holdt oss på vegen.

Kall gjerne det hele en siste krampetrekning fra Kong Vinters side, men føl deg ikke for trygg. Den luringen kan ha mer på lager. Jeg husker at det en gang snødde 1. mai.

Nei, vinteren er nok ikke slutt.