Molo B

Foto: Kow d.e. 251009 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Sjøen er smul. Regnskyene henger tungt og lavt over Hurumlandet. Yr fyller lufta. En og annen regndråpe treffer kamaralinsen og lager flekker i bildet.

Kaholmen og Oscarsborg blir nesten borte i gråværet og kveldsdunklet. Håøya kneiser mørk og mektig i bakgrunnen. Rett utenfor molo B ligger en blåse. Noen har lagt et eller annet i sjøen. Noe vedkommende ønsker å finne igjen. En teine, kanskje? Men hva slags? Hummer? Krabbe?

Borgenbåten pløyer den blanke vannflata. Den jobber trutt og trofast. Sent og tidlig. I all slags vær. Mange mennesker var det ikke med, men de som har behov for å reise til eller fra Oscarsborg, må fraktes. Og den trofaste sliteren gjør jobben.

Det er nesten litt trolsk og eventyrlig i sjøkanten en halvmørk, grå og våt ettermiddag. Rett før mørket får overtaket.
Etter en dag full av forskjellige gjøremål, gir det ro i sinnet å vandre langs bryggekanten eller stå på moloen ved fyrlykta som taktfast sender sitt blink ut i gråværet til den som måtte ha behov for et lys å styre etter.
Her står vi gjerne - uten å ha noe egentlig ærend - og ser på sjøen, åsene på Hurumlandet og holmene og landskapet innover fjorden som sakte trylles bort i gråværet og det sakte kommende kveldsmørket.
Noen ganger er vinden her ute på pynten så sterk i kastene at man nesten må holde seg fast for ikke å gå på sjøen.
Andre ganger er det blikk stille. Som i kveld.
Vanndråpene fra de grå skyene ligger i lufta som yr, og setter ikke spor etter seg i sjøen som ligger som en speil i halvmørket.
Til Borgenbåten kommer og pløyer seg veg mot Sjøtorget - etter å ha vært en svipptur innom Sundbrygga - og lager dønninger som slår hissig mot svabergene i Badeparken og får seilbåtene i Båthavne til å røre på seg så linene irritert sier i fra om forstyrrelsene ved slå mot mastene.
Ingen andre er å se.
Kiosken er låst og lukket.
Bare de nedslitte flettverksstolene står igjen på innsiden av moloen, utenfor krana. Og minner om en sommer som var.
Og om at folk bør rydde opp etter seg. Og ikke overlate søpla si til tilfeldighetene.
"La oss holde Drøbak pen.
Alle som en."
Var det ikke slik det lød? En gang for lenge siden?
Drøbak - som Molo B er en ikke uvesentlig del av - fortjener at vi lever etter dette gamle slagordet.