Måkene kjenner Jaskaran Singh. Så fort han viser seg, samler de seg ved fyrlykta. Fra første håndfull brød, er kampen i gang.
Budskapet spres fort. De fleste vet hva som venter. Det gjelder å skaffe seg en strategisk plass. Det er bare måker. Padler de andre fuglene rundt inne i havnebassenget uvitende om matfatet på utsiden? Eller har de resignert?
Kampen er i gang. Brødbitene forsvinner nesten før de når vannflata.
Noen er mer forslukne enn andre, og akter ikke å dele med seg. De går inn i kampen med dødsforakt. De mer forsiktige og beskjedne må konstatere at godbitene nok en gang går til de mest hensynsløse som tar for seg av godene uten tanke for andre.
Måkene i Drøbaksundet har det godt. Om fisken svikter, sulter de ikke. Det sørger Jaskaran Singh for.
Flere ganger i uka forer han måkene fra Molo B i Båthavna.
Når han viser seg med plastikkposene med oppkuttet brød som er gått ut på dato, kommer måkene. De kjenner Jaskaran og vet hva som kommer. For dette har han gjort en tid nå.
Og de blir ikke skuffet. Fulle never med brød kastes ut over vannet. Noe fakkes i lufta. Det meste når vannet og blir årsak til skrik og skrål og opphisset og nådeløs kamp om "føda".
Jaskaran Singh håper at det er lovlig det han gjør.
Og det må det jo være. Ikke bare lovlig, men prisverdig. Han føyer nok en liten attraksjon til Drøbaks allerede lange rekke av opplevelsesmuligheter.
Båteierne kan takknemlige og fornøyde konstatere at foringen ikke foregår i havnebassenget, og trekker nye fugler til deres kalesjer, mahogny og plast, men skjer ut mot fjorden ved fyrlykta. Der kan det neppe skade eller sjenere noen.
Tvert i mot.
Foringen er en attraksjon. Som folk med god tid bør ta seg en tur og se på. Både for å oppleve fuglene på nært hold. Og for å kunne studere grådighetens uskjønne skuespill. Kanskje har det noe å lære enkelte av oss.
Jaskaran Singh er norsk, men studerer i utlandet. Han er sønn av dem som driver ICA Nær i Sentrumsbygget. Hvor brødet kommer fra.
Der hjelper han til i butikken.
Når han da ikke vandrer til Molo B med sine to poser med oppkuttet brød og gleder måkene med mat - og en tilfeldig tilskuer med en særegen opplevelse i sjøkanten.
Kampen er i gang. Brødbitene forsvinner nesten før de når vannflata.
Noen er mer forslukne enn andre, og akter ikke å dele med seg. De går inn i kampen med dødsforakt. De mer forsiktige og beskjedne må konstatere at godbitene nok en gang går til de mest hensynsløse som tar for seg av godene uten tanke for andre.
Måkene i Drøbaksundet har det godt. Om fisken svikter, sulter de ikke. Det sørger Jaskaran Singh for.
Flere ganger i uka forer han måkene fra Molo B i Båthavna.
Når han viser seg med plastikkposene med oppkuttet brød som er gått ut på dato, kommer måkene. De kjenner Jaskaran og vet hva som kommer. For dette har han gjort en tid nå.
Og de blir ikke skuffet. Fulle never med brød kastes ut over vannet. Noe fakkes i lufta. Det meste når vannet og blir årsak til skrik og skrål og opphisset og nådeløs kamp om "føda".
Jaskaran Singh håper at det er lovlig det han gjør.
Og det må det jo være. Ikke bare lovlig, men prisverdig. Han føyer nok en liten attraksjon til Drøbaks allerede lange rekke av opplevelsesmuligheter.
Båteierne kan takknemlige og fornøyde konstatere at foringen ikke foregår i havnebassenget, og trekker nye fugler til deres kalesjer, mahogny og plast, men skjer ut mot fjorden ved fyrlykta. Der kan det neppe skade eller sjenere noen.
Tvert i mot.
Foringen er en attraksjon. Som folk med god tid bør ta seg en tur og se på. Både for å oppleve fuglene på nært hold. Og for å kunne studere grådighetens uskjønne skuespill. Kanskje har det noe å lære enkelte av oss.
Jaskaran Singh er norsk, men studerer i utlandet. Han er sønn av dem som driver ICA Nær i Sentrumsbygget. Hvor brødet kommer fra.
Der hjelper han til i butikken.
Når han da ikke vandrer til Molo B med sine to poser med oppkuttet brød og gleder måkene med mat - og en tilfeldig tilskuer med en særegen opplevelse i sjøkanten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar