Foto: Kow d.e. 140909 ©Klikk på bildet for å se større versjon
Svanhild Moen Refvik og Øivind Refvik hjelper dem som stemmer ved kirkevalget ved Dyrløkkeåsen skole.
Vi har ikke bare stemt ved stortingsvalget. Vi har også benyttet vår rett som medlemmer av statskirken, til å stemme ved kirkevalget.
Vi var i tvil.
Først og fremst tvilte vi på at vi hadde grunnlag for å velge blant kandidatene til bispedømmerådet.
Ett eneste navn var kjent for oss. Resten var totalt ukjente, og vi aner ikke hva de står for rent kirkepolitisk. Da blir valget en sjanseseilas.
Opplysninger om at en kandidat er forsker og en annen klaverpedagog, gir ikke meningsfullt kriterium for valg til et slikt tillitsverv.
Hvis ikke valget skal bli meningsløst, må kandidatenes meninger komme fram.
Eller vi må få programmer - og valglister forpliktet på programmer - å velge mellom.
I mangel av grunnleggene kunnskap om kandidatene, tok vi hensyn til alder og bosted. Det var alt vi kunne gjøre.Valg av menighetsråd var enklere - og mer meningsfullt.
Der kjente vi flere. Trolig også hva de står for. Så vi strøk og kummulerte etter beste skjønn.
Nå er vi spente på resultatet. Og på valgdeltakelsen.
På Dyrløkkeåsen skole hadde kirkevalget fått lokale i 2.etasje. Det stimulerte neppe til stor deltakelse.
De fleste som ønsket å stemme er trolig eldre, med vonde knær og andre skavanker. Valglokalet burde derfor vært lett tilgjengelig og rett inn fra bakkeplan.
Flere velgere gikk til og fra valglokalet til stortingsvalget uten å ofre plakaten om kirkevalg i 2. etasje et blikk.
Det kan jo være at dette avspeilet en bevisst holdning.
Men noen hadde kanskje følt seg klare til å stemme hvis de hadde sluppet å gå trapper og å lete seg fram.
Skal kirkevalget bli en medlemsbasert, demokratisk valghandling, må det betydelige endringer til.
Forbedringspotensialet er stort.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar