Hvis jeg var en rik mann - og da mener jeg virkelig rik, ikke bare en smårik millionær, men en steinrik milliardær - og dessuten var en gammel mann uten barn og barnebarn som utålmodig ventet på å arve, ville jeg gjøre noe stort for Drøbak.
Da ville jeg tenkt som så: Vi er heldige som har denne idylliske perlen i indre Oslofjord, i nærheten av landets største befolkningskonsentrasjon. Det gir mange mulighet til å besøke stedet for å oppleve avkobling og hygge. Folk kommer for å vandre blant småhusene, nyte nærheten til sjøen, handle i småbutikkene, spise på restaurantene … kort sagt: For å nyte en idyll som vi i Norge ellers stort sett bare finner på Sørlandet.
Hvordan kan jeg bruke noen av alle pengene mine til gjøre dette vakre, vesle stedet enda vakrere? Her bryr jeg meg ikke om å tjene penger. Den siste skjorta vi blir ikledd, har ingen lommer. Jeg får ikke noe med meg. Derfor vil jeg øse av min rikdom og gi folk noe de kan ha glede av - lenge. Noe av varig verdi. En gave til framtiden.
Så ville jeg skaffet meg kontroll over noen sentrale tomtearealer og latt arkitekter med sans for småskala og arkitektonisk harmoni tegne inn hus som ville berike miljøet og det sosiale livet i småbyen og være til glede for dem som kommer på besøk for å dele idyllen med dem som er så heldige å bo her.
Når jeg skulle velge planer, dimensjoner, former og farger, ville jeg vært nøye med ikke å forringe livskvaliteten for de som allerede bor på stedet. Jeg ville ikke tatt utsikten fra noen, og jeg ville ikke stengt fastboende og besøkende ute fra sjøen. Jeg ville tvert i mot skapt et miljø hvor nærheten til sjøen skulle være en av grunnpilarene i det trivselsprosjektet jeg skulle lage.
Men jeg er dessverre ingen milliardær. Ikke vet jeg noen annen som kunne finansiere en slik plan heller. De fleste er mer opptatt av å ta enn å gi. Mer opptatt av å tjene penger enn å gi av sin overflod. Det blir nok derfor med drømmen.
Godt nytt år til alle!
w
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar