Foto: Kow d.e. 04062010 ©Klikk på bildene for å se større versjon
Langt gress og blomstrende løvetann preger den nyeste delen av Frogn kirkegård.
Det lange gresset gjør et nedslående inntrykk på dem som kommer for å besøke gravene til sine avlidne kjære.
Det pleier å være lite å utsette på skjøtselen av Frogn kirkegård.
Denne våren har vært et lite hyggelig unntak.
Gresset mellom gravene har stått uslått, og løvetannen har uhindret fått lov til å utvikle og spre sine sølvhvite fnokk utover landskapet.
Og over plantefeltene ved gravene hvor frøene lett finner feste.
Bildene ovenfor ble tatt fredag i forrige uke.
I går, mandag, var området på det øverste bildet fortsatt uslått, mens området nedenfor uthuset var blitt slått.
Avklipt gress på størrelse med høy lå igjen på gravene.
En minnepark
Jeg håper at dette var et unntak og resultat av uheldige omstendigheter. Og ikke utslag av sparing.
Kirkegården er ikke hvilken som helst eng.
Den er en park. En minnepark hvor folk går for å minnes sine hengangne kjære.
Kirkegården bør stemme til høytid. Og fred i sinnet.
Det gjør den ikke hvis den framstår som et uflidd villniss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar