Det lekende menneske

Foto av plakat og Petter Mejlænders fotografier: Kow d.e. 19062010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Filosofiprofessor Arne Næss var ikke noe A4-menneske. Han likte å skille seg ut. Og å provosere. Bl.a. for å teste omgivelsenes reaksjoner. Det var trolig et slags filosofisk markarbeid.

Barn - og noen barnslige voksne - har leker. Den godt tilårskomne filosofiprofessoren hadde dukkefiguren Tomotei, som her er med på fjellet og ved professorens hjelp får nyte den storslagne naturen fra bilvinduet.


Særdeles informativ utstillingsplakat som presenterer det fotogfaen, Petter Mejlænder, kaller den smilende filosofen.

Litt spesielt, kanskje, å omtale en utstilling etter at den er over.
Nesten noe provokativt, filosofisk over det.
I så tilfelle er omtalen i Arne Næss' ånd.
Utstillingen av fotografier som viser ulike sider ved den aldrende, godt voksne, men alltid like barnslige, lekende og skøyeraktige filosofen Arne Næss, i 2. etasje på Avistegnernes Hus, skulle vare fram til St. Hansaften.
Men: Man vet aldri når en utstilling tas ned i avistegnerhuset.
Dessuten: Arne Næss er riktignok død, men slett ikke borte - selv om bildene skulle være det.
Filosofen som klatret i fjell, lekte med dokker og tenkte dypt om tilværelsens viktige sider på sitt utsiktspunkt "Tvergastein" på toppen av Hardangervidda, likte å skille seg ut. Åpenbart sa og gjorde han både det ene og det andre for å se omgivelsenes reaksjoner.

Han finnes fremdeles. I bokhyllene.
Gikk du glipp av utstillingen i Avistegnernes Hus?
Ikke fortvil.
Det fins altså bøker.
Og aviser og blader vil garantert skrive om mannen. Og tankene hans. F.eks. om øko(filo)sofien. Som han - med rette eller urette - er tillagt æren for.

Arne Næss var en aparte og spennende person.

Hvis disse linjene og bildene kan gjøre deg interessert i et nærmere bekjentskap, er hensikten oppnådd.