DFI gikk på en ny smell i Kristiansund
Lyspunktet var at laget scoret tre mål.
Skuffelsen at de slapp inn fire - det avgørende og skjebnesvangre i 90. minutt.
Dermed 0 poeng og 11. plass på tabellen med ett baklengsmål mindre enn Steinkjer på 12. Et Steinkjer som DFI like så godt gikk bort og tapte for.
Før sesongen tok til, ble det fablet om opprykk. Hva var grunnlaget for denne drømmen?
Fjorårets innsats? Ren ønsketenkning?
Det er bare én ting som er sikkert i fotball: Man skal ikke ta seier og suksess for gitt - og aldri på forhånd.
Kampene skal spilles først, og fotballen er rund - for å ta fram en av fotballterminologiens mest forslitte klisjeer.
Akkurat nå er DFI et "bunnlag".
Og som salt i såret: Follo troner på toppen av tabellen!
Borte i Kristiansund sitter en blogger ved navn Håvar Krane. Før kampen skrev han bl.a. " ... vi burde ikke i teorien klare å snuble mot et lag som Drøbak/Frogn. Rent tabellmessig så burde det være et hav av forskjell på lagene og naturlig så er KBK favoritten i dagens oppgjør på Idrett ..."
Slik blir DFI nå sett på av motstandernes tilhengere.
Og bloggeren Krane er ikke snauere enn at han skriver til "sitt" lag: "Håper dere står på i 90 endeløse minutter og støtter laget frem mot en solid seier mot bermen fra Østlandet. For dette laget burde vi vaske gulvet med. Jobb hardt og blø for drakten."
Og det det var akkurat det kristiansunderne gjorde.
De stod på i 90 minutter - og vant.
Hvordan i all verden kunne et poenghungrig DFI la det skje?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar