Til Drøbaks pris

222 sider med glede og sunn patriotisme - og litt ironi her og der.

Det er skrevet mye om Drøbak. Mye bra - og mye rart.
I forhold til størrelsen, er Drøbak trolig klodens mest besungne sted. I alle fall virker det sånn.
Enhver leilighetsdikter med respekt for seg selv, sadler sin Pegasus og lager vers til Drøbaks ære.
Inntil nylig var det meste av disse litterære ytelsene skjult i arkivene og i den kollektive glemselens mørke. Der hører de selvfølgelig ikke hjemme.
Det er derfor utmerket at Øystein Øystå, Oskar Kvåle og Gerd Holtnæs har dukket ned i Studiescenens arkiver og annaler og hentet opp den ene muslingen med perle etter den andre fra glemselens mørke dyp.
At nettopp herrene Øystå og Kvåle er usedvanlig godt representert blant forfatterne, skyldes neppe ekstraordinær, påtrengende selvopptatthet, eller at disse versene rett og slett var lettest å finne, men heller det trivielle faktum at de to, sammen med Lars Helge Myklebust, har skrevet et imponerende antall hørverdige og levedyktige kjærlighetserklæringer til vår vesle husklynge ved fjorden.
Men de er ikke alene. At man hadde penneføre versemakere i Drøbak i noe eldre tider også, leverer signaturene McAndrew og OJo ugjendrivelige bevis på.
Alt i alt en bok vi anbefaler til alle som har sitt hjerte i Drøbak.
De som gjerne synger en stubb, vil ha glede av den.
Og de som gjerne hører andre synge en stub, vil også ha glede av den.
Ja, til og med de totalt umusikalske vil ha glede av denne boka - så fremt de har en plass for idyllen Drøbak i sitt hjerte.
Og skulle de mot all formodning, ikke ha det, bør de anskaffe denne boka for å få følelsene på plass der de hører hjemme.
Med andre ord: En bok som ikke er til å komme utenom!