Den fryktinngytende krysseren "Blücher" stevnet natta til 9. april for 70 år siden inn Oslofjorden for å innta Oslo. Om bord var det mer enn 2000 mennesker.
Etter å ha blitt beskutt med kanoner og torpedoer endte krysseren slik. Hitlers uovervinnelige stolthet gikk til bunns i Drøbaksundet.I dag er det 70 år siden krigen kom til Norge.
Til Drøbak kom den glidende inn Oslofjorden i form av slagkrysseren ”Blücher” med følge.
”Blücher var flaggskip for den tyske invasjonsgruppe 5 som skulle innta Oslo.
Om bord på krysseren var det 2202 personer.
Da de fiendtlige skipene ikke reagerte på ordre om å stanse, åpnet Oscarsborg festning ild.
Etter få minutter var Drøbaksundet midtpunktet i et blodig slag på liv og død.
Til Drøbak kom den glidende inn Oslofjorden i form av slagkrysseren ”Blücher” med følge.
”Blücher var flaggskip for den tyske invasjonsgruppe 5 som skulle innta Oslo.
Om bord på krysseren var det 2202 personer.
Da de fiendtlige skipene ikke reagerte på ordre om å stanse, åpnet Oscarsborg festning ild.
Etter få minutter var Drøbaksundet midtpunktet i et blodig slag på liv og død.
Oberst Birger Eriksen måtte på egen hånd ta avgjørelsen om han skulle forsvare landet ved å skyte på inntrengerne med skarp ammunisjon. Han valgte å skyte. Og skapte historie.
Tyske kanoner på begge sider
Tyskerne besvarte ilden, men siktet for høyt.
Mannskapene på Borgen kunne dermed fortsette beskytningen.
Etter hvert fikk de støtte av ild fra kanonene på Husvik og Kopås.
Et skudd fra Kopås satte styrmekanismen på krysseren ut av spill.
Torpedert
I tillegg til de gamle kanonene hadde Oscarsborg også et nærmere 50 år gammelt torpedobatteri.
To torpedoer fra batteriet traff det fiendtlige skipet. Den ene traff maskinrommet.
Med styresystemet og maskinene ute av funksjon, gled skipet hjelpeløst innover fjorden.
De øvrige båtene i flotiljen vendte og gikk noen kilometer sørover hvor de satte i land invasjonsstyrkene de hadde om bord.
Derfra måtte de ta seg til hovedstaden.
Mellom 800 og 1000 døde
Soldatene og sjøfolkene på ”Blücher” gikk en mer dramatisk skjebne i møte.
Litt før klokka halv seks om morgenen eksploderte et ammunisjonslager om bord.
Slagsiden tiltok, skipet tok inn mer vann og det ble gitt ordre om evakuering.
Mange kom seg til land, men mellom 800 og 1000 mennesker mistet livet.
Som følge av skader etter beskytningen, fordi de ikke kom seg unna den brennende oljen på sjøen, eller fordi de druknet i det iskalde vannet.
Menneskelig tragedie
Hvem var de omlag 1000 som mistet livet i Drøbaksundet for 70 år siden?
De fleste var unge menn.
Hjernevasket til å tro at de kom for å hjelpe, men programmert til å drepe. Om ”nødvendig”.
Noen manipulert, noen tvunget ut i krig mot en fredlige nasjon av et hensynsløst regime og en stormannsgal ”Fører”.
Som var på jakt etter verdensherredømme.
En gal mann som fem år senere tok sitt eget liv fordi han var innhentet av skjebnen.
Da hadde han og hans drabanter lagt sitt eget land og store deler av Europa – og deler av andre kontinenter – øde i den ”totale krig”.
Nå visste han at hans egne dager endelig var talte.
Etter at han hadde sendt millioner på millioner av mennesker i døden tok han feigt nok sitt eget liv.
For å unngå konsekvensene.
Drøbak i begivenhetenes sentrum
En stakket stund for 70 år siden var Drøbak takket være oberst Birger Eriksen, midtpunkt i det blodige spillet som en krig er.
Mellom 800 og 1000 døde
Soldatene og sjøfolkene på ”Blücher” gikk en mer dramatisk skjebne i møte.
Litt før klokka halv seks om morgenen eksploderte et ammunisjonslager om bord.
Slagsiden tiltok, skipet tok inn mer vann og det ble gitt ordre om evakuering.
Mange kom seg til land, men mellom 800 og 1000 mennesker mistet livet.
Som følge av skader etter beskytningen, fordi de ikke kom seg unna den brennende oljen på sjøen, eller fordi de druknet i det iskalde vannet.
Menneskelig tragedie
Hvem var de omlag 1000 som mistet livet i Drøbaksundet for 70 år siden?
De fleste var unge menn.
Hjernevasket til å tro at de kom for å hjelpe, men programmert til å drepe. Om ”nødvendig”.
Noen manipulert, noen tvunget ut i krig mot en fredlige nasjon av et hensynsløst regime og en stormannsgal ”Fører”.
Som var på jakt etter verdensherredømme.
En gal mann som fem år senere tok sitt eget liv fordi han var innhentet av skjebnen.
Da hadde han og hans drabanter lagt sitt eget land og store deler av Europa – og deler av andre kontinenter – øde i den ”totale krig”.
Nå visste han at hans egne dager endelig var talte.
Etter at han hadde sendt millioner på millioner av mennesker i døden tok han feigt nok sitt eget liv.
For å unngå konsekvensene.
Drøbak i begivenhetenes sentrum
En stakket stund for 70 år siden var Drøbak takket være oberst Birger Eriksen, midtpunkt i det blodige spillet som en krig er.
Obersten var satt til å forsvare landet.
Det gjorde han.
I hvilken grad det innvirket på krigens gang, kan diskuteres.
I hvilken grad det innvirket på krigens gang, kan diskuteres.
Men ettertiden har gitt obersten rett.
Det var en riktig handling der og da.
Tragedie
Ut fra menneskelige hensyn er slaget ved Kaholmen likevel en begivenhet vi gjerne skulle vært foruten.
Krig er en menneskelig tragedie.
Krig er en menneskelig tragedie.
Uansett.
Det var også slaget i Drøbaksundet.
9. april 1940.
Det var også slaget i Drøbaksundet.
9. april 1940.
Men situasjonen ble ikke skapt av de norske forsvarerne.
Tragediens opphav var overveielsene ved de tyske krigsherrenes hovedkvarter i Berlin.
Og en gal manns beslutning om å erobre verden.
Se innleggene:
Se også:
7 kommentarer:
Blucher var en krysser, ikke en slagkrysser,slagkrysser er en heelt annen type skip.
Jeg vil ikke nedvurdere betydningen av Blücher, men synes det er grunn til å spørre: Hvis handlingene i og rundt Narvik hadde skjedd rund Oslo, og Blücher hadde blitt senket utenfor Narvik. Hadde da denne båten i det hele tatt vært kjent?
Det som skjedde rundt Narvik var jo mye mere krig, og et land som forsvarte seg. (med en planglagt front, i motsetningen til senkingen av dette ene skipet)
Alt for Norge!
Enhver krig er tragedie men dette var også en seier, en av flere i kampen om å berge vårt land og vår frihet.
Mannskapet på Blücher sang "Deutschland über alles" i kor da de forlot det brennende vraket, Sieg Heil rop kunne også høres ifølge vitner.
Dette var en krig andre mennesker bragte over oss så jeg vil ikke karakterisere tapet av liv som ville frarøve mine forfedre deres frihet og liv som en direkte tragedie. Tyskernes nasjonalistiske fanatisme og nazistenes rasehat er noe jeg er sjeleglad for at våre tapre kvinner og menn tok opp kampen mot og beseiret til slutt.
Til Metallian: Jeg ser ikke bort fra at du har rett. Men Blücher blir flere steder karakterisert som slagkrysser. Jeg går ut fra at du ikke tenker på slagskip? For avklaringens skyld: Hva er forskjellen på en krysser og en slagkrysser? Formålet? Bygningen? Bestykningen? Hva avgjør at Blücher ikke er en slagkrysser?
Til Grunzl: Senkningen av Blücher var nok ikke uten betydning, men hvor betydningsfull og hvordan den innvirket på krigens/utviklingens videre forløp, bør nok drøftes av nyere generasjoner forskere som ikke sitter fast i de "en gang for alle vedtatte sannhetene".
Til Anonym: Ja, sånn følte de det vel på Borgen i de dramatiske timene.
Til Helge: Jeg er ikke passifist, så også jeg ser på det som en seier. Men hvor betydningsfull seieren var, kan - og bør! - diskuteres. Det samme gjelder hvor mye av æren for seieren over tysk nasjonalfanatisme og nazistenes rasehat, som du kaller det, våre "tapre kvinner og menn" med rette kan gjøre krav på.
Forskjellen på en slagkrysser og krysser er ganske betydelig. En andre verdenskrig slagkrysser er i realiteten det samme som et slagskip men med lettere pansring. Blücher var en helt ordinær krysser. Men selv om Blücher "kun" var en krysser var tapet av den ganske betydelig rent moralsk sett. Tyskland hadde en liten marine og Blücher var en av flåtens mest moderne kryssere. I tillegg mistet Tyskerne 2 lette kryssere og 10 destroyere under invasjonen.
Historikere betegner operasjon Weserübung som en relativt stor fiasko. Tyskerne led betydelige tap noe de helt sikkert ikke forventet. Å seile en tung krysser i spissen av en invasjonsflåte opp et trangt sund er jo ikke det mest intelligente tyskerne gjorde under andre verdenskrig og sier ikke rent lite om arrogansen.
Norge er et lett land å forsvare og selv med den begredelige tilstanden forsvaret vårt var i, kunne vi ha kastet tyskerne på sjøen uten problemer. Men takket være kommunikasjonsvikt og en admiralitet som mildt sagt fikk kalde føtter og en god porsjon flaks for tyskerne tapte vi. Tyskerne hadde store problemer under de første dagene med å besette målene sine på østlandet, men de klarte å bløffe seg til å få admiraliteten til å tro at de hadde langt større styrker parat til å innta forsvarsverkene rundt oslo, derfor valgte den militære ledelsen å overgi hovedstaden uten kamp. Mildt sagt skandaløst.
Vi har blitt oppdratt til å tro at det var tilstanden forsvaret vårt var i som var utslagsgivende for at Tyskerne gikk seirende ut av Weserübung. Sannheten er at det var takket kommunikasjonsvikt (ved mobiliseringen) og et feigt lederskap som stod for nederlaget. Hadde admiraliteten vært standhaftig hadde aldri tyskerne kunne heist hakekorset over norsk jord. Det er nettopp derfor Eriksen med flere enkeltindivider - med rette - kan betegnes som helter under dette felttoget. De nektet å gjøre som visse andre svikere gorde - å gi opp!
Og en annen ting vedrørende de alliertes seier og Norges betydning for utgangen av krigen; så var Norges rolle betydelig. I hvert fall hvis du ser det i sammenheng av hvor lite Norge er og hva vi allikevel kunne stille opp med. Vi hadde en av verdens største og mest moderne handelsflåter til eksempel, i hvertfall tankeflåten vår den mest moderne i de alliertes arsenal.
Legg inn en kommentar