Imponerende sykkelbane på Høiås

Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Slik ser løypa ut fra startstilaset. Du skal være både dristig, sikker og dyktig for å mestre denne utfordringen.

Og slik ser hoppene ut i nærbilde. Man skulle nesten forsverge at det er mulig å forsere disse hinderne på sykkel, men de unge ekspertene klarer det som ingen ting.

Sykler er ikke hva de engang var. Ikke syklister heller.
Da jeg var gutt for en sånn 63-64 år siden, lærte jeg å sykle på damesykkelen til min mor, men gikk snart over til å bruke en herresykkel som var satt sammen av umake deler.
Etter som jeg bare var 7-8 år gammel, rakk jeg ikke ned til pedalene hvis jeg skrevet over ramma. Jeg måtte derfor stå i ramma og sykle. Det var det lengste vi drev det i retning av artisteri.
I dag er det anderledes.
I dag er syklene små og nette og tåler det utrolige, og de unge er modige og dyktige.
På Skorkeberg, der jeg bor, er det en to-tre mindre hopp. Jeg har sett på dem som sykler der og er full av beundring.
Gammel og forsiktig som jeg er, venter jeg på knall og fall, men det går bra. Som oftest.
På Høiås ved Heer er det andre greier. Større hopp - mye større! - og mange flere.
Ta en tur og kikk.
Eller prøv banen hvis du har trent under enklere forhold og kanskje ønsker en ny utfordring.
Greier du banen på Høiås, har du grunn til å være fornøyd med deg selv.
For det er skikkelige greier.