Lufta ute av ballongen?

DFI - Follo 0-1

DFI steg uventet til vers som en ballong. Nå er laget på veg nedover igjen.

Er lufta gått ut av ballongen?

Var oppturen bare et blaff?

Eller er nederlagene i de to seneste kampene et midlertidig tilbakeslag før laget igjen får samlet seg til ny innsats og klatring mot toppen av tabellen?

Mye tyder på at DFI i går gikk ut på banen på Seiersten med den faste overbevisning at det er det førende laget i Follo. Vårkampen kunne også tyde på det.

Men mye har skjedd siden da.

Og fotball er ikke statisk. Enhver kamp er en ny kamp hvor ingen ting er gitt på forhånd. Derfor må man aldri overvurdere seg selv, og aldri undervurdere motstanderen.

Fotball dreier seg om fysiske forutsetninger, fotballteknikk og taktikk, men også om mental beredskap.

Ofte er det i hodet kamper vinnes - eller tapes.

DFI har nå gått på to forsmedelige tap: Mot Raufoss som klatrer fra bunnen av tabellen og Follo som kjemper for å nå toppen av tabellen.

Det ser ikke bra ut. Som vi skrev i forbindelse med forrige tap er mye allerede forspilt - både når det gjelder tabellplassering og publikumsinteresse, men siste tog er ikke gått. Ennå fins det sjanser.

I neste kamp møter DFI Østsiden på bortebane. Østsiden ligger 9 poeng bak DFI, men må for all del ikke undervurderes. Laget slo Sprint i siste serieomgang, og enhver som kjenner østfoldfotballen, vet at lagene ofte er bedre om høsten enn om våren.

Espen Haug må derfor ta sine taktiske forhåndsregler. Det holder ikke å gå på banen og tro at man er best.

Den mentale beredskapen er viktig.

Det er i fotball som når man kjører bil: Man må geare om og gi gass i motbakke - og ellers skifte gear når forholdene krever det.