Son - et skrekkens eksempel

Foto: Kow d.e. 040808 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Dette huset fungerer som en vegg mellom bebyggelsen bak og sjøen og har ingen ting med bruken av sjøen og havna å gjøre. En helt forfeilet planløsning på et sted hvor sjøen, båten og en åpen forbindelse med bebyggelsen bak burde vært dominerende elementer.


Son har lang bygningsmessig historie. I bildet er historien og tradisjonen representert av de bortgjemte husene i venstre bildekant. De nye byggene bringer inn stilmessig fremmedartede bygningselementer og virker dominerende, tunge og knugende.

Skal Drøbakfolk se eksempler på bygningsmessig brutalisme, bør de ikke reise langt. Det er nok å ta en tur til Son.
Der finner man skrekkens eksempler på hvordan det går hvis politikerne og allmennheten ikke står i mot presset fra historieløse, stilforvirrede utbyggere som vil drive med arkitektonisk "nyskaping" nær sjøen.
Leilighetene i mastodonthusene er sikkert attraktive, og det vil de ventelig fortsatt være i mange år framover.
Men kvalitetene de relativt få leilighetene har, er oppnådd på bekostning av totalmiljøet, dvs. både nærmiljøet og tilstøtende områder.
For hvordan påvirker de store, tunge blokkene miljøet i båthavna og utsikt, lys og luft for bebyggelsen bakenfor?
Og hvilket nærmiljø skaper de? Formidler de åpenhet, nærhet og intimitet? Åpner de for kontakt med og utsikt over sjøen? Over båthavna?
Understøtter de det tradisjonelle og aktuelle maritime miljøet?
Virker stål- og glassbygningene i 2. rekke innbydende og inkluderende? Danner de et miljø som fastboende og turister føler seg fristet til å vandre i og gjøre seg nærmere kjent med?
Har bygningene tilført stedet sjarme? Eller avvisende kulde?
Bidrar bygningene til å skape et sted og et miljø som folk føler seg tiltrukket av og gjerne kommer tilbake til?
Folk kan selv ta stedet i øyesyn og svare på disse og andre relevante spørsmål.
Bl.a. det altoverskyggende spørsmålet: Vil vi åpne for at utbyggere og arkitekter tar i bruk slik "moderne" arkitektur og slike konsentrerte, plassbesparende planløsninger i Drøbak?