Full stopp i Fjellveien

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Drøbak har et unikt bygningsmiljø - både i selve sentrum og i åsene rundt. Drøbaks profil, slik den framstår fra sjøen, er vel verd å ta vare på. Arkitektur som avviker sterkt når det gjelder form og omfang, skader det harmoniske helhetsinntrykket.

Bygningsmiljøet i Drøbak er unikt – på våre kanter. Man skal til Sørlandet for å finne noe liknende.
Dette miljøet representerer kulturhistorie og er verneverdig. I tillegg rommer det uvurderlige kvaliteter for dem som bor der og for dem som velger å komme på besøk for å ta del i disse kvalitetene – og i denne idyllen.
Verneforeningen Gamle Drøbak hegner om disse kvalitetene. Det gjør dessverre ikke alltid de lokale politikerne og kommunens saksbehandlere. Derfor gis det grønt lys for planer som burde vært stanset i fødselen. Når snøballen først har begynt å rulle, kan det være vanskelig å stanse den – uten at det ender med søksmål om erstatning eller utidige dispensasjoner fordi konsekvensene av en stans blir for store.
Planen om å bygge terrasseblokk med fire boenheter i Fjellveien 12, er en plan som burde vært stanset på tidligst mulige stadium slik at utbygger ikke fikk falske forhåpninger og kastet penger ut av vinduet.
Jeg – og mange med meg - har tidligere uttrykt sterk skepsis til prosjektet. Det samme har Verneforeningen gjort.
Nå setter Akershus fylkeskommune foten ned fordi det planlagte bygget er for stort og bryter med bebyggelsen i området.
Prosjektet må omarbeides, sier byarkitekt Mette Cranner til Amta, og opplyser at saken ikke vil bli lagt fram til politisk behandling før fylkeskommunens krav er etterkommet.
Saken etterlater fire sentrale spørsmål:
1. Føler ikke kommunens tekniske etat et selvstendig ansvar for å håndheve bestemmelsene og intensjonen i verneplanen?
2. Hvorfor så ikke kommunens saksbehandlere de forholdene som fylkeskommunen peker på?
3. Hvorfor ble ikke fylkeskommunen straks koblet inn?
4. Hvorfor blir utbyggere stadig ”forledet” til å bruke ressurser på å utvikle prosjekter som åpenbart burde vært stanset allerede på intensjonsstadiet?
Nå får vi håpe at utbygger og arkitekt kan lage et prosjekt som både når det gjelder arkitekttur, størrelse og tekniske løsninger, føyer seg harmonisk inn i den eksisterende bebyggelsen på stedet, og ikke framstår som et fremmedelement i nærmiljøet og i Drøbaks ”sky line”.

Klikk på disse lenkene og se tidligere innlegg om bygningsmiljøet i Drøbak: Vi trenger fasaderåd! , Slik ser Drøbak ut , Byggestil i Drøbak , Burde aldri vært tillatt oppført