I år kommer påsken ekstremt tidlig.
Påskedagen faller alltid på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Dvs. at påskedag tidligst kan falle på den 22. mars. Det gjorde den i 1818. Neste gang det skjer, skal være i 2285. Altså et aldri så lite stykke fram i tid.
I år faller påskedag på den 23. mars. Det er det nest tidligste som kan forekomme. De som skal ta årets første bad i påsken, kan derfor komme til å få en kald dukkert. Kaldt kan det også bli for dem som feirer påsken med tur på sjøen eller solbading på svabergene mellom Skiphelle og Torkelstranda.
Neste år er påskedagen den 12. april. Den seneste datoen påskedagen kan falle på, er 25. april. Sist påsken kom så sent var i 1943 og neste gang er i 2038.
Opplysningene er hentet fra Wikipedia.
w
3 kommentarer:
Sitter her og filosoferer over den tidlige påsken vi har i år. Det tok litt tid før jeg skjønte at vi ikke får ekstremt tidlig påske i 2133. Da er det nemlig også fullmåne den 21. mars, som i år. Så hvorfor er det ikke tidlig påske i 2133? For å få ektremt tidlig påske (med Kristi Himmelfartsdag på 30. april) må vi ha vårjevndøgn på fredag 21. mars og fullmåne dagen etter. I år er det fullmåne 21. mars så man skulle tro at det ikke ble tildlg påske. Men der tok jeg feil.
Det er skuddår i år og følgelig er ikke vårjevndøgn 21. mars. I år har vi vårjevndøgn den 20. mars. Så strengt tatt har vi like tidlig påske i år som i 1818 eller 2285. Det er jo skuddår så alle dagene fra og med 1. mars er flyttet én dag frem fordi vi har klemt inn 29. februar. I år faller Kristi Himmelfartsdag på 1. mai, men hadde vi ikke hatt skuddår hadde vi hatt Kristi Himmelfartsdag på 30. april, som i 1818 og 2285.
Nåvel, vi må sette inn en ekstra dag hvert fjerde år, men denne dagen kunne vi ha satt inn etter vårjevndøgn og da hadde vi hatt like tidlig påske i år som i 1818 og 2285.
hei, jeg lurer på hva en hare har med påske å gjøre?
Påsken er en blandinstradisjon. Slik også julen er. Noen skikker -som f.eks. den å lete etter eggene til påskeharen - skriver seg fra den førkristne vårjevndøgnsfesten som nordmennene - og andre "germanske" folkeslag feiret. Andre har kristent opphav.
Haren var visstnok symbol på fruktbarhet - både hos menneskene og i naturen forøvrig - og på vårens komme. Det samme er eggene. At haren legger egg, er mystikk og overtro som så mange andre hedenske og religiøse forestillinger.
Av dette ufullstendige historiske tilbakeblikket, skjønner man samtidig at fjellturisme, båtpuss m.v. ikke er en verdsliggjøring av en kristen høytid, men en videreføring av en mange hundre år gammel tradisjon. Også våre forfedre feiret vårens komme med verdslige sysler.
Legg inn en kommentar