Stadig vanskeligere å finne muldvarpen

Redaktør Nyland i Amta får ikke se stemmesedlene fra ordførervalget. Han har fått avslag hos kommunen, fylkesmannen og sivilombudsmannen.
Det var som ventet. Skulle han hatt en sjanse, måtte han skaffet seg tung juridisk ekspertise.
Men kampen er jo ikke tapt for det. Det mener ikke Nyland heller. Han vil gå nye veger, men forteller ikke hvilke.
Det Amta kan gjøre, er å gå hardere inn på hvert enkelt av de aktuelle kommunestyremedlemmene. Det har avisa autoritet og ressurser til.
Men det må gjøres raskt. For hver dag som går, svekkes interessen. Når folk spør "Hva er vitsen?" har avisa tapt. Den dagen kommer raskt nærmere.

Hva skal vi gjøre med Lehmannbrygga?

Foto: Kow d.e. 260108

Slik ser det ut på Lehmannbrygga i dag, så det kan vel hende at både naboene og andre vil ha forandring. Men ikke en forendring som gjør vondt verre.

Kommunen burde kjøpt Lehmannbrygga, og de øvrige arealene Schøyengruppen eide ved brygga.

Friområder kan erverves med statstilskudd. Lehmannbrygga og Losstasjonen burde vært definert som urbant friområde. Staten burde derfor vært med og sikret det for allmennheten. Det burde kommunen kjempet hardt for.
I stedet kom området på private hender. Olav Thon kjøpte, og er i følge uttalelser i pressen, oppgitt over de folkevalgte. Der er visst i mot alt og vil ikke at noe skal skje, mener han. Kritikken rammer vel også hans nye naboer.

Joda, de vil nok at noe skal skje. Slik det er nå, er det ikke vakkert.
Skjønt, det er kanskje ikke så dumt. Sett fra Thons side. Jo, styggere, desto lettere å få tillatelse til å bygge.
Men joda, Drøbakfolk vil nok at noe skjer. Men de vil ikke gå fra vondt til verre, og ønsker ikke at de som allerede bor i området, skal miste utsikt, eller at det skal bli reist en lang, kompakt og dominerende vegg mot sjøen.
Jeg kan bare uttale meg for meg selv, men jeg ønsker relativt lave hus av ulik høyde. Hus som ikke er kjedet sammen, men ordnet i grupper med luft og passasje mellom. Og som er vridd slik i forhold til hverandre at det gir lys og luft og innbyr til vandringer og opphold. Et område som er harmonisk og funksjonelt, og som ikke får en forside og en bakside – og som samtidig tar seg godt ut fra sjøen.
Det nye må harmonere med det som allerede finnes. Det gjelder målestokk, takvinkler og arkitektur for øvrig. Og åpenhet. Tomtegrunnen må m.a.o. ikke utnyttes altfor kynisk.
En slik utbygging vil være i samsvar med intensjonene for det antikvariske spesialområdet, og til glede for Drøbaks befolkning og de mange besøkende i mange tiår framover.
Det forslaget som foreligger, virker monotont, kjedelig og lukket. Er det en plan i samsvar med de bestemmelsene kommunen har vedtatt for området? Eller bryter det både mot disse bestemmelsene og verneplanen?
w

Kjente personer fra Drøbak: Solveig Kringlebotn

Operasangerinnen Solveig Kringlebotn (44) er opprinnelig fra Ås, men bor i Drøbak.
Hun er en megakjendis av internasjonalt format. Hun er en av de få drøbakbeboere som er kjent over storparten av kloden. Kanskje den eneste.
Solveig Kringlebotn - eller Kringelborn som hun kalles i utlandet - har sunget på verdens fremste operascener, bl.a. i London, Paris, Roma, Berlin, Wien, München, San Francisco og på Metropolitanoperaen forteller nettsiden hennes.
"Eugen Onegin" og "Flaggermusen" med Kringlebotn i ledende roller, er kringkastet over hele Amerika og Europa. I både norsk og utenlandsk presse har hun fått strålende kritikker. Debuten i hovedrollen i Sjostakovitsj’ opera Lady Macbeth, ble av pressen beskrevet som sensasjonell, og Magasinet Opera News har portrettert henne over seks sider, står det å lese på nettsiden hennes.
Kringlebotn har arbeidet med de fleste av dagens store dirigenter og vært på turne med orkestre som for eksempel Berlinerfilharmonikerne. Hun har sunget under Salzburg-festspillene og på kjente festivaler som Hollywood Bowl, Edinburgh, og Glyndebourne og gjestet Proms-konsertene i Royal Albert Hall flere ganger.
I 1998 fikk Solveig Kringlebotn Spellemannprisen i klassen klassisk musikk for albumet Black Roses. I 2001 fikk hun Gammlengprisen.
Solveig Kringlebotn har sunget på en rekke plater. Klikk her for å se nettsiden hennes.
Kilde: Diverse nettsteder.
w

Kommunen må sikre adgang til sjøen

Foto: Kow d.e. 260108

Klikk på bildene og se større utgave.

Gjestfrihet? Slik blir de som vil vandre i Drøbak og nyte miljøet, møtt ved inngangen til Hvistendahltomta. Hvem vil lide skade av at folk tar seg en tur nedom og ser seg omkring?

Som bildet viser, er publikum stengt effektivt ute fra sjøkanten fra Sjøtorget og sørover. Nå gjelder det å sikre allmennheten adgang til det som er igjen.

Drøbak gamle by har to hovedkvaliteter. Den ene er miljøet med småhusbebyggelse og trange gater. Den andre er nærheten til sjøen. Disse kvalitetene må vi ta vare på.
Det er ikke alltid blitt gjort. Da det ble foreslått å bygge boliger på Hvistendahltomta, var jeg medlem av kommunestyret.
Jeg og flere med meg, var opptatt av at eventuelle boliger ikke måtte stenge publikum ute fra sjøen. Jeg har ikke i dag sakspapirene fra den gang, men mener bestemt at vi ble forespeilet at publikum skulle kunne gå mellom sjøen og husene.
Det lød usannsynlig, og det var det også. I dag er publikum utestengt.
Når det nå skal bygges ved sjøkanten i Drøbak gamle by igjen, må politikerne påse at den samme tabben ikke blir gjort på ny.

w

Askautrudbygget fredes

Foto: Kow d.e. 2007

Klikk på bildet så får du se en større utgave.

Handelshuset er som bildet viser, en integrert del av det gamle trehusmiljøet ved Torget.

Handelshuset – eller Askautrudbygget som mange vil si - er midlertidig fredet. Ordinær fredning er under forberedelse.
Fredningen omfatter eksteriør og interiør samt uthuset, gårdsplassen og hagen, dvs. den grønne flekken mellom Handelshuset og Torget.
Handelshuset er ikke et hvilket som helst hus i Drøbak. Det er i seg selv et kulturminnesmerke, og er en integrert del av det gamle trehusmiljøet i Drøbak sentrum.
Huset har åpenbare antikvariske kvaliteter. Det er sannsynligvis oppført på 1700-tallet. Den eldste delen av bygningen ligger mot bakgården. Mange deler av bygningen er godt bevart. Det gjelder for eksempel vinduer, paneler, listverk, tapeter, dører, brannmur og grue, skriver fredningsmyndigheten. Uthuset omfattes også av fredningen selv om det er yngre enn Handelshuset. Fredningsmyndigheten ser på bygningen som en naturlig del av gårdsanlegget da uthusbygninger var en viktig del av handelsvirksomheten. Fredningsmyndigheten har åpenbart ønsket å bevare miljøet, ikke bare hovedhuset. Det vises til at Riksantikvaren og fylkeskommunen mener at Drøbak er ”vurdert å inneha kulturminneverdier av nasjonal interesse”. Fristen for uttalelser løp ut 15. januar d.å. Endelig forslag til fredning vil bli sendt på høring til berørte parter og utlagt til offentlig ettersyn før Riksantikvaren fatter endelig vedtak.
w

TOPPLEDER I VERDENS BESTE BY

Frogn kommune søker ny rådmann. Det er en viktig stilling.
Rådmannen skal gi råd. Å si at arbeidsoppgavene ligger i grenselandet mellom politikk og administrasjon, slik utlysningen hevder, kan gi feil signaler. Grenseoppgangen kan være vanskelig, men politikken skal administrasjonen overlate til de folkevalgte. Rådmannens mulighet til å prege lokalsamfunnets utvikling, bør derfor være moderat.
Det er de folkevalgte som skal styre. Men jeg kan ikke unngå å tenke på ei lita jente som ble spurt om hvem som bestemte hjemme hos henne. Det er pappa svarte hun. Og alle som trodde de hadde fått bekreftet fordommene sine, nikket megetsigende inntil hun sa: Men det er mamma som bestemmer hva pappa skal bestemme.
Slik er det nok i kommunene også. Selv om rådmannen først og fremst er administrativ leder og ellers skal gi råd, har han eller hun stor innflytelse. Enkelte ganger altfor stor.
Frogn kommune søker en resultatorientert rådmann med gode samarbeids- og relasjonsegenskaper, samt god økonomisk forståelse. En samfunnsengasjert og motiverende toppleder som har evne til å balansere samspillet mellom de administrative og politiske prosesser i kommunen. Det er gode kriterier. La oss håpe at det melder seg gode søkere. Samarbeidspersoner som ikke skal lage vei i vellinga eller bygge minnesmerker over seg selv.
Ansettelse skjer på åremål for 6 år om gangen.
Tvi, tvi.
w

Hundemøkk

Når jeg går tur, går jeg ved siden av asfalten. På gresset eller grusen. Det skal være bedre for ryggen, hoftene og beina.
Men det er ikke risikofritt. Sjansen for å tråkke i hundemøkk, er stor.
Hva slags folk er det som lar hunden gjøre fra seg uten å plukke det opp? Stort og smått. Noen ruker er tråkket skikkelig ut over og har tydelig spor etter skosåler. Noen har trolig dratt med seg møkka hjem.
Mange hundeeiere er flinke. Andre bryr seg ikke. De lar møkka ligge. De burde ikke hatt hund.
Kan de ikke ta seg sammen, plukke opp og spare oss for griseriet?

Byggeskikk i Drøbak

Alle bilder: KOW d.e. 260108

Klikk på bildene og se en større utgave.

Tentosameiet er en fabrikkbyg-ning som er omgjort til boliger. Bygningene går harmonisk sammen med omgivelsene - både husene omkring, båthavna og parken. Bortsett fra at noen av beboerne i blokka på Tamburbakken mistet utsikten, er Tento et godt eksempel på vellykket byfornyelse i det sentrale Drøbak.

Sammen med Sentrumsbygget er Bankbygget (Bergen Bank), Vimpelfabrikken og Seasideblokka eksempler på bygg som ikke hører hjemme i Drøbak. De bryter brutalt med arkitekturen og dimensjonene omkring og oppfattes som uvelkomne fremmedelementer.

Når Drøbak nå står foran betydelig byggevirksomhet på NOROL-tomta, Lehmannbrygga - og kanskje på Sjøtorget og Jueltomta ved fergeleiet - må myndighetene passe på at vi ikke får nye ubotelige sår i Drøbaks vakre ansikt.


T.h.: Sentrumsbygget
Under: Bankbygget 1(Bergen Bank)
Under t.h.: Bankbygget 2

Sentrumsbygget er kanskje ikke stygt i og for seg, men er malplassert der det ligger.

Bankbygget er stygt uansett målestokk. Det er en fantasiløs oppstabling av kjedelige klosser. Husgavlen øverst til venstre i det nederste bildet, viser hvordan det massive murbygget bryter med omgivelsene og hvordan nye bygg i Storgata kunne vært utformet.

Det skjemmende fabrikkbygget til Vimpelfabrikken som ligger like ved, gjør ikke skaden mindre.

Sentrumsbygget, Bankbygget og Vimpelfabrikken er uttrykk for en arkitektonisk brutalisme som helt unødvendig bidrar sterkt til å forringe Drøbaks miljømessige kvaliteter.

Årsaken er manglende forståelse og respekt for arkitektoniske verdier og for hvordan arkitekturen innvirker på miljøet.

w

Hamsun i Drøbak

Foto: KOW d.e. 260108

Klikk på bildet og se en større utgave

Bildet viser Maurbakken. Huset som Knut Hamsun bygde i Torkelsbyen – eller Vestbyvegen som de fleste vel bruker som stedsangivelse i dag.
I 1898 hadde Hamsun giftet seg med Bergljot Bech Göpfert. Hun var gift med en østerriker, men Hamsun fikk henne til å skille seg og gi fra seg datteren til den tidligere mannen.
Allerede før ekteskapet, angret Hamsun, men han fortrengte betenkelighetene og lot det stå til.
Flere prester nektet å vie dem fordi Bergljot var skilt. Til slutt viet Christoffer Bruun dem.
Det ble ikke mye til ekteskap. Hamsun drev med sitt og hadde sjelden tid til overs for Bergljot. Han sviret og drakk og spilte bort alle pengene hennes på spillekasino. Etter å ha presset forleggeren sin, klarte han å betale henne tilbake.
I 1901 ble Bergljot gravid. Ekteparet Hamsun fikk en datter. Knut Hamsun kalte henne Victoria etter romanfiguren sin, men han var en like dårlig far som ektemann, og så ikke mye til datteren.
I 1904 bestemte ekteparet Hamsun seg for å flytte ut av Kristiania. De leier en leilighet i Drøbak, og ser etter tomt i området.
Etter vel tre måneder setter de bort Victoria hos familie. Bergljot begynte å studere til jordmor i Kristiania, og Knut reiste til Danmark. Da hadde han allerede sittet en god del av tiden på et pensjonat på Ås og skrevet romanen Svermere.
I 1905 reiser han tilbake til Norge. Han tar inn på Petersens Hotel i Drøbak. Nå ville han bygge. Han finner tomta i Torkelsbyen. Gir 2.500 kroner for den. Lager detaljerte byggetegninger og engasjerer byggmester Kristian Brun til å utføre byggearbeidene.
Mens det hele står på, melder Hamsun seg inn i Drøbak Skytterforening. Han vil forsvare Norge med sitt blod hvis svenskene skulle finne på å gå til krig.
Huset Maurbakken står ferdig i 1905. Sluttsum etter masse krangel med byggmesteren: Kroner 9.931,70.
Før jul 1905 flytter familien Hamsun inn. Lykken varer imidlertid ikke lenge. Hamsun kan ikke skrive med folk så tett innpå seg. Victoria irriterer og forstyrrer. Bergljot er upraktisk og roter. Han må ut og svire for å kunne skrive. Må føle seg fri. Han flytter ut.
Året etter er Knut og Bergljot skilt.
Hamsuns tid i Drøbak er over.

Kilde: "Hamsun Svermeren" av Ingar Sletten Kolloen. Gyldendal.
w

Vårstemning på Drøbak torg

Foto: Kow d.e. Copyright ©

Klikk på bildet så får du se en større utgave.

De torghandlende har avlyst vinteren, tatt fram varene og inntatt Drøbak torg. Det kokte ikke av kjøpelystne midt på dagen i dag, lørdag, men flere tok seg tid til å studere utbudet. Her var det både gammelt og nytt og velge i.

I gymsalen på Gamle Drøbak skole var det loppemarked, så de torghandlende hadde konkurranse om kundene. På loppemarkedet var det bra med folk.

Det var det også på Sjøtorget og i Båthavna.

Etter å ha tenkt seg om lenge og vel, tittet sola fram som snarest mellom skyene, og folk nøt en riktig fin vinterdag i idyllen Drøbak. Når sola varmet, var det nesten som om våren var kommet.

Uskyldig hvis du ikke har med verktøy

Noen ganger vet man ikke om man skal le eller gråte.
En fyr forberedte innbrudd på Rema. Han filmet koden på alarmsystemet for senere å kunne bryte seg inn. Det har han innrømt. Men i tingretten ble han frikjent. I følge ØB: Fordi han ikke hadde med seg rette verktøy i bilen.
Planlegging av forbrytersk gjerning og åpenbart forsett er altså ikke straffbart. Mener tingretten. Du må ha med utstyr slik at du kan bryte deg inn umiddelbart. F.eks. midt på lyse dagen når butikken er åpen og full av kunder og ansatte.
Hvis du planlegger med sikte på å hente verktøy senere og bryte inn i nattens mulm og mørke, går du fri. Det gjelder altså å la innbruddsverktøyet ligge hjemme til du skal bruke det. Da kan du planlegge brekk så mye du vil. Mener øyensynlig retten.
Et meget interessant og overraskende synspunkt.
w

Unge gutter plaget lita jente

Etter det Amta forteller er en 9-årig jente plaget av fire unggutter.
Det må ha vært fire ynkelige typer. Bare feiginger slår seg sammen og plager andre.
Dette må skolene ordne opp i. Barn og unge har rett til å føle seg trygge på skolen og skolevegen.
Elever som ikke kan la andre være i fred, må vente på skolen til de andre er trygt hjemme. Det er plagerne, ikke de som blir plaget, som det må lages restriksjoner for.
Forhåpentlig vil oppslaget i Amta få de skyldige til å forstå at plaging er en alvorlig sak.
Skolen må også understreke alvoret. Ved å fortelle hvor vanskelig det er å finne utøverne, gir skolen signal om at det er mulig å slippe fra overgrep. Skolens utvetydige budskap må være: Vi skal gjøre alt som står i vår makt for å sette en stopper for slikt som dette. Plaging aksepterer vi ikke!

Jeg tar av meg hatten for de frivillige og Gro Røsth

Frivillighetssentralen må finne seg ny leder. Gro Røsth går av for å bli pensjonist.
Med på vegen får hun godord fra DrøbakNotater.
Frivillighetssentralen utfører et utmerket arbeid. Mest å takke er alle de som uegennyttig stiller opp frivillig for å hjelpe sine medmennesker. Uten økonomisk godtgjøring og tanke på egen vinning.
Men også Gro Røsth fortjener ros for innsatsen. Uten en driftig daglig leder, ingen suksess.
Jeg tar av meg hatten for både de frivillige og den avtroppende lederen.
w

Såpeglatte veger uten salt

I går var det såpeglatt på vegene i Frogn. Både småvegene, og de mer trafikkerte. Siste halvdelen av Froenvegen - grusvegen fra Frogn kirke ned til Årungen - var stedvis som en skøytebane. Asfaltvegen fra Årungen mot Vinterbro var ikke stort bedre. Slik må det ha vært flere steder, for biler kjørte av vegen både ved Folkvang og i Trolldalen.
Politibetjent Morten Johansen, forteller til Amta at han varslet de ansvarlige vegmyndighetene. Det er bra, men burde vært totalt unødvendig. Vegvesenet må ha et eget ansvar for å holde seg oppdatert og for å sette inn nødvendige tiltak. Det burde vært saltet og strødd. I god tid.
w

Drøbakforfatteren Bjørn Rongen var samnorskmann

Foto: Kow d.e. 2008

Klikk på bildet og se større utgave.

Her, i Bjødnabyks, som ligger i Skogvegen på Sogsti, bodde forfatteren Bjørn Rongen. Bjødnabyks må vel bety noe sånt som Bjørnespranget. Jeg anbefaler litteraturinteresserte å stifte bekjentskap med Bjørn Rongens forfatterskap, både de historiske romanene, samtidsromanene - og barne- og ungdomsromanene. Han var en dyktig forteller. Jeg er ikke sikker, men har en følelse av at romanen "Kunnskapens tre" som kom ut i 1949, foregår i et lett fortegnet Drøbak. Romanen inneholder pikante elementer som nok forarget visse miljøer i samtiden.

For vel 45 år siden var jeg i Drøbak for første gang. Jeg var redaktør av bladet Språklig Samling og skulle intervjue forfatteren Bjørn Rongen som hentet meg på Torget og tok meg med til Bjødnabyks, hjemmet hans, i Skogvegen på Sogsti. Huset lå høyt og fritt nær gamle Sogsti skole og Sogsti aldershjem, med en fantastisk utsikt over fjorden og åsene på den andre siden.
I Bjødnabyks hadde vi flere hyggelige timer sammen - Bjørn Rongen, kona hans og jeg. Det vanket både mat og hyggelig prat. Han viste meg med stolthet oversettelser av bøkene sine til en rekke fremmede språk.
Mitt ærend var å intervjue ham om den norske språkutviklingen og språkstriden.
Bjørn Rongen var samnorskmann. Han ønsket at språkutviklingen skulle gå i retning av ett, norsk språk. I intervjuet uttaler han at de to målformene, bokmål og nynorsk, ligger "så nær hverandre at ordtilfanget kan brukes i begge mål uten at noe vesentlig støter", og han slår til lyd for at det "tekniske apparatet, bøynings- og formmønster" må samordnes.
I flere av bøkene sine skrev han det noen vil oppfatte som radikalt bokmål.
w

Vil ordføreren gjøre NOROL-tomta til Høyresak?

Stein Søyland i Frp kritiserer Thore Vestby fra H for å forsøke å "fronte en sak han har vært motstander av". Vestby er nemlig opptatt av hva NOROL-tomta skal brukes til. Søyland mistenker ham for å ville gjøre saken til en "Høyresak i ettertid".
Man kan kritisere Vestby for både det ene og det andre, men ikke dette. Riktignok har Vestby ment at bygningene burde vernes og tomta disponeres av private utbyggere, men nå har han innrettet seg på de nye politiske realitetene. Det er bra. Ikke sant?
Han er jo ordfører. Selv om han ikke skulle vært det. Det er vel fint at han fyller vervet, når han først har fått det? Er det ikke det da, Søyland?
w

NOROL-tomta

Ordfører Thore Vestby vil rive rubbel og bit på NOROL-tomta.
Kanskje det, men ikke nå.
Som DrøbakNotater tidligere har påpekt, bør kommunens sjønære områder i sentrum, ses i sammenheng. Etter det Stein Søyland (Frp) sier til ØB, kan det se ut som om de partiene som sørget for "hjemkjøp" av Noroltomta har skjønt at det i alle fall må lages en plan for NOROL-tomta før man begynner å rive. Forhåpentlig vil de også forstå det fornuftige å vurdere alt i en helhetlig sammenheng. Det er det som mangler i Drøbak: Et helhetsperspektiv.
Slik planlegging må imidlertid ikke bli en sovepute. Kom i gang.
w

Kjente personer i Drøbak: Kristin Størmer Steira

Skiløperen Kristin Størmer Steira får æren av å åpne en ny spalte på DrøbakNotateter. Hun er den første Drøbak-”kjendisen” vi presenterer.
I følge Kristins nettside er hun født 30.04.1981. Hun nærmer seg altså 27 år. Hun er samboer og bor i Drøbak.
I VM i Oberstdorf 2005 tok hun bronse på 15 km jaktstart og var med på å ta gull i 4x5 km stafett. I VM i Sapporo to år senere ble det sølv på 30 km fellesstart klassisk, bronse på 15 km jaktstart og bronse på 4x5 km stafett.
Hittil i år har hun ikke helt fått det til å klaffe. Enten det nå skyldes sykdom eller sviktende form av andre grunner.
På bloggen sin skriver Kristin i dag, 23. januar, at hun krysser fingre for at hun ”kan bidra til litt god underholdning på fredagskvelden”. Hun håper at vi heier.
Det gjør vi, Kristin. Patrioter som vi er, heier vi alltid på folk fra Drøbak! Stå på!
w

Arkitektonisk harmoni som gir hvile for øyet og ro i sjelen

Arkitekt Line Stokholm har holdt foredrag om arkitektur.
- Som arkitekt har jeg ikke et spesielt nostalgisk forhold til hus, skal hun ha sagt etter det Amta kan fortelle. Samtidig forteller hun at det kan vanke "mye harme rundt jobben som arkitekt".
Kanskje skyldes harmen mangelen på nostalgi - og respekt for de historiske verdiene.
En særpreget tettbebyggelse som Drøbak, krever at nye bygg tilpasses dem som allerede står der. Nye hus bør ikke være kopier, men skal bidra til en artitektonisk harmoni som gir hvile for øyet og ro i sjelen. Man må gjerne kalle det pastisj. Eller å presse inn barokkjoler i dagens samfunn.
Å bannlyse kontroversiell, disharmonisk arkitektur i Drøbak sentrum, er ikke en "forbrytelse mot framtiden", som Line Stokholm uttrykker det, men en helt nødvendig forholdsregel for å hindre at Drøbak mister det genuine preget av småby med historiske røtter.
Funksjonalismen fra førkrigs- og den første etterkrigstiden, må vi leve med. Blokka på Tamburbakken skal jeg komme tilbake til. Men Sentrumsbygget og Bankbygget skulle vi gjerne vært foruten. Flere malplasserte bygg av det slaget trenger vi ikke. Derfor passer vi på. Og sier ifra. Om nødvendig høylydt. Det må de som ønsker å endre Drøbaks karakter, tåle.
w

Politiet tilbake til Drøbak?

Blir politienheten for vestre Follo lagt til Drøbak?
Det har i alle fall styringsgruppa for omorganisering av Follo politidistrikt foreslått, forteller oblad.no fra politiets pressekonferanse i går.
Omorganiseringen er omstridt, og Vestby, Ås og Nesodden vil neppe godvillig gi avkall på lensmannskontorene sine til fordel for et områdekontor i Drøbak. Kommunene har nå saken til uttalelse.
- Høringsfristen går ut i slutten av februar, og forslaget til hvordan "Follo - framtidens politi" skal være, oversendes til Politidirektoratet i månedsskiftet februar/mars, forteller fungerende politimester Jens Elsebutangen, som ikke tror styringsgruppa går tilbake på forslaget om å organisere polititjenesten i tre nye enheter. Politimesteren i Follo vil høyst sannsynlig følge styringsgruppa.
Lederen for den nye enheten får tittelen politistasjonssjef. Hvor i Drøbak en eventuell politistasjonssjef med stab skal holde til, er usikkert. Det nåværende lensmannskontoret er for lite
Uten å ha lokalene klare, håper politimesteren å få etablert den nye enheten 1. oktober.
w

Seiersten skanse: Ingen drastiske sikringstiltak i 2008

Klikk på bildet og se en større utgave.

Slik ser det ut inne i rommene på Seiersten skanse. Hvem som helst kan

gå inn. Vi får håpe at det ikke skjer ulykker før noe blir gjort.

DrøbakNotater har tidligere påpekt at det kan være farlig å gå inn i rommene på Seiersten skanse, og har foreslått å pusse opp to-tre rom som kan være tilgjengelige, mens resten stenges av med flettverk slik at publikum kan se inn.
Kommunikasjonssjef Anne E. Bull i Nasjonale Festningsverk sier imidlertid til DrøbakNotater at Forsvarsbygg ikke kan love drastiske sikringstiltak i 2008 selv om hun er enig i at flere av de tingene DrøbakNotater har påpekt, er korrekte.
Hun opplyser at kommandant Øivind Sjuls på Oscarsborg er i løpende dialog med Frogn kommune om saken. Trolig blir det før sommeren 2008 satt opp skilt med advarsler på området. Om forsvaret og kommunen i fellesskap også vil sperre av deler av området, vil bli vurdert.

w

Ung jente forsvunnet i Drøbak

Førstkommende torsdag viser NRK1 den første delen av den norske kriminalfilmen "Nattsøsteren", bygd på Unni Lindells roman med samme navn. En ung jente forsvinner i Drøbak, og bestemoren hennes blir skutt. En intrikat intrige. Men Cato Isachsen ordner opp.
w

Forsvaret stikker kjepper i hjulene for eldretun

Kommunestyret i Frogn vedtok i 2006 å kontakte Forsvaret for å se om det var mulig å overta en tomt på Kopås.Tomta er i kommuneplanen avsatt til eldrertun.
Meningen var å regulere tomta og overdra den til et borettslag eller sameie som skulle eie og drive anlegget uten kostnader for kommunen.
Nå har imidlertid Forsvaret sagt nei til å selge tomta. Skifte Eiendom vil se området "i en helhetlig utvikling i forhold til utarbeidelse av reguleringsplan". Hvilke planer Forsvaret har for området framgår ikke. Rådmannen foreslår å ta avslaget til orientering.
Forsvaret har i uminnelige tider lagt beslag på områder i Frogn. Så lenge Forsvaret selv ikke har gode planer for området, bør kommunen vurdere ekspropriasjon.
w

Ny brannstasjon: Dyrt å leie

Førstkommende onsdag skal formannskapet i Frogn behandle spørsmål om ny brannstasjon. Rådmannen foreslår at kommunen innleder forhandlinger med Per Ove Siggerud om leie av lokaler til ny brannstasjon for Ås og Frogn på Haug gård i Ås.
Planen om ny Brannstasjon på Brønnerud skrinlegges fordi administrasjonen og politikerne synes at den ble for dyr. Den var kalkulert til 30 mill kroner, men Plan- og byggekomiteen for stasjonen fryktet at den ville bli langt dyrere. Derfor ser det nå ut til å gå mot leie.
Men det er langtfra billig. Foreløpige beregninger tyder på at leieutgiften vil være tett oppunder 2 mill kroner per år. Med uforutsette utgifter og prisstigning, blir det raskt 2,5 mill. I så tilfelle vil kommunen etter 10 år ha betalt 20-25 millioner i leie uten å eie noe som helst. Er det god forretning? For kommunen?
w

Raskere behandling av bygningssaker

Enkelte mener at det er for mange ansatte i kommunene. Det gjelder trolig ikke dem som venter på svar fra bygningsetaten i Frogn. Flere hundre saker ligger ubehandlet, kan Amta fortelle. Kommunen er ikke i nærheten av å kunne overholde svarfristene.
Nå er enheten styrket med tre ansatte, og enhetsleder Jan Holthe Karlsen lover å ta et krafttak.
Hadde søknadene vært mer fullstendige, kunne saksbehandlingen gått fortere, sier Karlsen. Det vil derfor bli lagt vekt på å etablere mer direkte kontakt med publikum. Det blir arrangert en informasjonskveld for ansvarssøkere og tiltakshavere. Dessuten vil kontoret ha såkalte "drop-in"-kvelder hvor enklere saker blir behandlet "over disk".
Dette kan tyde på at de som skal bygge eller pusse opp, går lysere tider i møte.

Ekstremt tidlig påske

I år kommer påsken ekstremt tidlig.
Påskedagen faller alltid på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Dvs. at påskedag tidligst kan falle på den 22. mars. Det gjorde den i 1818. Neste gang det skjer, skal være i 2285. Altså et aldri så lite stykke fram i tid.
I år faller påskedag på den 23. mars. Det er det nest tidligste som kan forekomme. De som skal ta årets første bad i påsken, kan derfor komme til å få en kald dukkert. Kaldt kan det også bli for dem som feirer påsken med tur på sjøen eller solbading på svabergene mellom Skiphelle og Torkelstranda.
Neste år er påskedagen den 12. april. Den seneste datoen påskedagen kan falle på, er 25. april. Sist påsken kom så sent var i 1943 og neste gang er i 2038.
Opplysningene er hentet fra Wikipedia.
w

Smedens utsikt: Når blir muren ferdig?

Den store muren ved Smedens utsikt er ikke vakker. Den er altfor steil og dominerende. Oppgangen burde vært terrassert med frodig beplantning på hyllene.
Mur kan i og for seg være et vakkert materiale, men her virker det bare knugende. Og det står i grell kontrast til omgivelsene - både funkishuset på toppen, blokkene vis a vis og den gamle bebyggelsen.
Forblendingen av den øverste delen hjalp noe. Når kommer turen til den nederste delen?
For den skal vel ikke være slik den står nå?
Når været tillater det, håper jeg at arbeidet kommer i gang. Slik den framstår nå, er muren ingen velegnet portal inn til og ut fra Gamle Drøbak.
w

Oslofjordtunnelen stengt p.g.a. overvann

Oslofjordtunnelen er midlertidig stengt på grunn av vann som renner inn fra Hurumsiden, kan badebyen.no fortelle.
Vel har det regnet mye, men innsig av vann burde kunne vært avverget ved skikkelig drenering og anlegg for oppsamling og bortføring av mulig vann. At terrenget skråner mot tunnelen gjør behovet for slike tiltak ekstra påkrevd. Det burde ikke komme som noen overraskelse. At man ikke bare kan la vannet renne, er noe en hver huseier med skrånende tomt vet. Men altså ikke de som bygde Oslofjordtunnelen.
Det er uvisst når tunnelen kan åpne igjen, og inntil videre er det omkjøring via Oslo eller Moss.
w

Tverrfaglig utstillingssenter i Drøbak?

Rundt omkring i Frogn finnes det kunsthåndverkere og bildekunstnere som ikke synes særlig godt. Verken i samfunnet eller mediene. De pusler med sitt,
Hvorfor ikke samarbeide?
De kunne f.eks. sammen leie lokaler i Drøbak og etablere et utstillingssenter. Hvis de dessuten - permanent eller fra tid til annen og på omgang - drev sin gjerning i tilknytning til utstillings- og salgslokalene, kunne folk komme innom og se dem i arbeid.
Et slikt senter ville være en berikelse for Drøbak - og for kunstner- og håndverksmiljøet. Produsentene ville kunne få solgt varene sine, og turistnæringen ville få en ny magnet. Hvis det hele ble ivaretatt på riktig måte.
Kanskje den lokale kunstforeningen kunne ta initiativet og fungere som koordinator til senteret kan stå på egne bein?
Jeg overleverer ideen gratis til interesserte med tiltakslyst!
w

Oslofjordtunnelen: Statstilskuddet ikke med

I en kommentar til et innlegg om at Oslofjordtunnelen tjener mer enn forutsatt, uttaler Terje Johansen at han tviler på at statstilskuddet på 500 millioner kroner er med i regnestykket.
DrøbakNotater har forelagt spørsmålet for Sigmund Aasly som er daglig leder i Oslofjordtunnelen AS.
- Oslofjordtunnelen AS er et bompengeselskap eiet 50 % hver av Akershus- og Buskerud fylkeskommuner, svarer Aasly som foretar følgende avklaring:
- Selskapets formål er å bidra til delfinansiering av utbyggingsprosjektet "Ny rv. 23 Oslofjordforbindelsen. Av de totale utbyggingskostnader, som var beregnet til NOK 1.060 mill, skulle bomselskapet bidra med ca 66,5 %. Selskapets bidrag i prosjektet er finansiert gjennom låneopptak og som nedbetales gjennom innkrevingen av bompenger. Når selskapets gjeld er nedbetalt kan bompengeinnkrevingen avsluttes.
- Hva var statens forutsetning for å delta?
- Når det gjelder Statens bidrag til utbyggingsprosjektet er dette forhold som tilligger Statens vegvesen og som selskapet ikke har kjennskap til. Spørsmål knyttet til eventuelle Statlige bidrag og andre forhold må rettes til Statens vegvesen.
Nedbetalingen gjelder altså bomselskapets utgifter. Som Terje Johansen antok, er det statlige tilskuddet ikke medregnet. Det er da heller ingen forutsetning for at avgiftsbommene skal forsvinne. Om man kan snakke om reell nedbetaling uten at statstilskuddet er inntjent, blir et definisjonsspørsmål. At staten bidrar økonomisk til infrastrukturen finner vel de fleste av oss både rett og rimelig.
w

Kommunal båtplass

Drøbak båthavn

Klikk på bildet og se en større utgave.

Er du over 16 år og vil ha båtplass ved Kommunebrygga, i Drøbak båthavn eller i Vindfangerbukta, må du søke innen 1. februar.

Kommunen tildeler plasser i Vindfangerbukta, men har overlatt til Drøbak båtforening å fordele plassene i de to andre småbåthavnene.
Plassene tildeles etter ansiennitet. Personer som ikke har søkt på tre år, mister plassen på ansiennitetslista. Det gjelder derfor å passe på.
Hvem som står oppført på ansiennitetslistene finner du på nettsiden til Frogn kommune.

w

Høyspentnettet må ligge i bakken

Hafslund skal bygge ut høyspentnettet i Follo. Hvilke områder som blir berørt er uklart. Men det er klart at det nye nettet ikke blir lagt i bakken. Det er aldri blitt vurdert, har Even Ungersnes i Hafslund Nett uttalt til Amta.
Da bør selskapet vurdere om igjen. Ellers må Vassdrags- og Energidirektoratet sette foten ned.
Sjansen for at folk skal få kreft og leukemi av magnetfeltet fra høyspentkablene i lufta er liten, skal vi tro Ungersnes.
Jeg føler meg ikke trygg på det. Tjenestegjøring på marinefartøy med avansert radarutstyr var også ufarlig helt til sammenhengen mellom stråling, kreft og misdannelser ikke kunne skjules lenger.
I bebodde strøk bør alle nye høyspentlinjer, ligge i bakken. Det må være et konsesjonsvilkår. Vil Hafslund - og andre - selge strøm til oss, må de innrette seg på det.
w

Glassblåserverksted til Drøbak

Glassblåseren Yngve Havstad ønsker å etablere seg i Drøbak. I den anledning har han henvendt seg til Frogn kommune om Noroltomta, forteller oblad.no.
Havstad bør ønskes velkommen til Drøbak. Gjerne med fanfarer. Det er slik virksomhet turiststedet Drøbak trenger. Et glassblåserverksted hvor publikum kan titte innom, vil være midt i blinken.
Men når det gjelder Noroltomta, må ikke kommunen la seg stresse til å gjøre noe overilet. Først planer. Så virksomhet. Det er ingen grunn til å gjøre gamle tabber om igjen.
Havstad bør se etter andre lokaliteter. Om nødvendig midlertidig. Lykke til.
w

Drøbakmann har fått veterinærutdanningen til Ås

Regjeringen har bestemt at veterinærutdanningen skal til Ås. Vi hadde ikke omtalt saken i DrøbakNotater om det ikke var for at det var Drøbakmannen Terje Johansen som opprinnelig foreslo flytting. I følge tore.kubberod@oblad.no ville han skape et "forskningsfyrtårn" for biovitenskapelig forskning i Norge. Etter sju års kamp har han nå fått det som han vil.
Om flyttingen er til beste for forskningen og utdanningen, vet ikke jeg. Jeg kjenner folk som mener at den er et skritt mot undergangen. Men det vil jo vise seg. Norumutvalget stilte seg, i følge Terje Johansen, i 2003 positive til flytting. Det samme gjorde et internasjonalt utvalg to år senere, og flertallet i Norges Forskningsråd har sagt at veterinærhøgskolen (NVH) bør flyttes til Ås. Heller ikke forskningsmiljøet ved veterinærhøyskolen er entydig negative. –Det er ledelsen som er motstandere, sier Terje Johansen.
I forskermiljøet mener altså mange at flytting vil være en fordel. Helt meningsløst kan det vel derfor ikke være.
Hvilke eventuelle synergieffekter flyttingen vil ha, er uvisst. - Skal vi bli fremragende på noe i Norge så må vi samle ressursene, sier Terje Johansen, og det lyder jo fornuftig
w.

Sustainable - bærekraftig eller utholdelig?

I et leserinnlegg i Amta i dag, foreleser Hans Birger Stensrud for ordfører Vestby om hva ordene "sustainable" og "bærekraftig" betyr.
Joda, det er riktig at det engelske ordet "sustainable" fra Brundtlandskommisjonens rapport, ble oversatt til "bærekraftig". Men er oversettelsen riktig? Og har den noen mening? Hva betyr egentlig "bærekraftig"? I sin alminnelighet og i denne sammenhengen? Hva kjennetegner en utvikling som er "bærekraftig"? Og hva er det motsatte? Jeg er primært ute etter semantikken. Sekundært etter realitetene.
I min ordbok er "sustainable" oversatt med "utholdelig". Bare for å ha det nevnt. Den er utgitt av Kunnskapsforlaget og datert Oslo, april 1989.
Stensrud mener at politikerne i Frogn bruker begrepet "bærekraftig utvikling" uten at de kjenner betydningen. Tja. Hvem kan si seg fri? De som oversatte Brudtlandrapporten? Stensrud? Politikerne? Jeg?
Kanskje betydningen ikke er så klar når det kommer til stykket? Kanskje noen rett og slett har tatt et ord og bestemt at det skal ha en helt ny betydning?
w

Fretex svikter Drøbak, men setter opp boks på Vinterbro

- Vi har foreløpig ingen planer om å sette ut tøybokser i Drøbak, uttaler Odd Dahl til DrøbakNotater. Han er leder for kundesenteret til Fretex Øst-Norge AS.
-Hva med Vinterbro?
- På Vinterbro Senter vil vi sette ut tøybokser så fort vi har fått inn nye på lager. Jeg regner med at vi får satt ut disse i første kvartal i år.
Da må vi altså nøye oss med det. Personer i Drøbak uten bil får dermed fortsatt problemer med å få gitt bort tøy de kan avse. Det er det jo først og fremst Frelsesarmeen som taper på.

Handlenett i stedet for plastposer

Sofie Wollbraaten, Jenny Grøterud og Kari-Cecilie Glasø sier til Amta at folk burde bruke handlenett i stedet for plastposer når de handler. Det har de rett i. I alle fall burde de bruke plastposene om igjen - mange ganger. Alt annet er sløseri og forurensning. Jentene, som går i en formgivingsklasse ved Frogn videregående skole, har sammen med de øvrige elevene i klassen laget hver sine fint dekorerte handlevesker. Den ideen burde de formidle til andre, f.eks. til ungdomsskoleelever med håndarbeid. Alt som kan redusere bruken av plast, er av det gode.

Skit i Norge, leve Frogn!

Peter Hoebeke har sterke meninger. Det må han få ha.
I et leserinnlegg i dagens Amta skrøfter han lederskribenten for det han kaller "en merkelig analyse".
Indirekte hevder Hoebeke at det ville vært bra med et roligere utbyggingstempo, mindre utbygging på Sogsti og Portalen, mindre trafikk, mindre press på parkerings- og båtplasser m.v. Men det har ikke Amta-redaktøren skjønt. Mener Hoebeke.
Den samme realiteten kan også uttrykkes på en annen måte: De som flytter til Frogn, burde vært stengt ute. De burde funnet seg et annnet sted å bo, så kunne vi hatt herlighetene for oss sjøl, og andre kommuner kunne sittet med ulempene.
For folk må jo bo et sted. Det er vel også Hoebeke enig i? Bare ikke her, ikke sant?
Det er merkelig det der. Så snart noen selv har fått en bit av herlighetene, så vil de trekke opp stigen etter seg for å slippe å dele med andre.
Skit i Norge, leve Toten sa man før. Hvis Hoebeke skulle vinne fram med sine holdninger kan uttrykket skrives om: Skit i Norge, leve Frogn!
w

Jegerprøven

badebyen.no forteller at Frogn Jeger- og fiskerforening (JFF) holder kurs for potensielle jegere som ønsker å ta jegerprøven. Kurset starter torsdag 28. februar. Påmeldingsfristen er 10. februar.
Det er langt fram. Vi får håpe at de interesserte ikke bommer på datoene.

Oslofjordtunnelen en gullgruve

Hvis jeg ikke husker feil, regnet Frogn Venstre ut at Oslofjordtunnelen ikke ville "lønne seg". Jeg mener at det var økonomen Terje Johansen som frontet saken.
Nå renner pengene inn. Inntekten i 2007 var, i følge Amta, 123.908.000 kroner, 7,5 prosent over budsjettet.
I tillegg kommer bøtene. Folk kjører for fort og blir bøtlagt. Enkelte kjører i mer enn 150 km/t.
Slik bidrar de til å fylle statskassa.
Kanskje er tunnelen betalt i 2012 eller 2013 slik at bomstasjonen kan fjernes, sier direktør Sigmund Aasly i Oslofjordforbindelsen til Amta.
Det burde han ikke forespeile - og langt i fra love. Når den tid kommer, har noen funnet ut at det er behov for mere penger og så blir fjerningen av avgifter og bommer utsatt. Helt sikkert.
Vent og se.
w

Drøbaks "Glade hjørne"

Klikk på bildet, så får du en større utgave.

Dette var Drøbaks "Glade hjørne". Nå er smilet i ferd med å stivne. "Molle" har stengt dørene, og på "Milde Moses" skjenker man de siste dråpene.

Hva det skal bli til i framtiden, er visst eierne like spent på som publikum. Turistbyen Drøbak tåler ikke at bygningene blir stående tomme. Det er viktig å gi signaler om liv og røre, ellers starter forfallet. Folk kommer ikke for å se på stengte hus. Det gjelder å ikke sage av den greinen man sitter på.

Drøbak trenger plan for sjønære områder

Amta går på lederplass sterkt i mot at kommunen selger Sjøtorget til private.
Etter "hjemkjøpet" av NOROL-tomta, kan det da ikke være en eneste kommunepolitiker som selv i sine villeste fantasier kan tenke seg å selge Sjøtorget.
I alle fall må vel det nye kommunestyreflertallet ha så pass gangsyn at de ikke snubler inn i en ny konflikt mellom privat business og allmennytte.
Det vi burde få, er en planskisse for bruk av de sjønære områdene kommunen eier. Så bør kommunestyret diskutere seg fram til en intensjonsplan som de pø om pø kan utvikle til disposisjons- og reguleringsplaner. En slik omstendig prosess vil gi alle mulighet til å gi sitt besyv med.
Men det vil ta tid, så man bør komme i gang snarest.
Salg bør over hodet ikke komme på tale! Det har Amta rett i.
w

Avleggs kontroll av vogn- og førerkort

Det har vært bilkontroll på Ullerudsletta. Flere manglet nødvendige dokumenter, forteller Amta.
Bilkontroller er bra - både kontroll av tekniske forhold og fart. At feil belønnes med bøter er nok nødvendig. Forhåpentlig øker det sikkerheten på vegen.
Men å gi følbare bøter for glemte dokumenter som førerkort og vognkort, burde være unødvendig i vår teknologiserte tidsalder. Politiet burde selvfølgelig ha utstyr som på kontrollstedet kan bekrefte eller avkrefte om folk har gyldig førerkort og om bilen er behørig registrert.
Folk over 70 år skal ha legeattest. Om attesten er i orden, burde også kunne bli bekreftet ved hjelp av elektroniske hjelpemidler.
At folk skal måtte farte rundt med sertifikat og legeattest i lommeboka og vognkort i hanskerommet er reminisenser fra en forgangen tid.
Når vil politiet ta steget inn i en teknologisert samtid - og framtid?
w

Frogn på bunnen

Amta synes at det er pinlig at Frogn har så få kvinner i kommunestyret.
Vi kan være enig i at det ikke er bra, men det er lett å forklare. Velgerne kumulerer folk de kjenner og som de har tillit til.
Lene Frykmann fra Høyre er en av dem som ikke ble valgt. Ved neste valg skal hun markere seg bedre, sier hun.
Da er det for sent. Hun, og alle andre politisk interesserte kvinner, må engasjere seg nå. Hvis de mener noe, må de gi uttrykk for det. Den tiden da folk seilte inn i kommunestyret i den rekkefølgen partiene hadde ført dem opp, er over.
Personer som arbeider i Oslo, må anstrenge seg ekstra. De må kompensere for fraværet av sosialt nettverk som andre får gratis.
Velgerne kommer ikke av seg selv. De må erobres. Hele tiden. Fra sak til sak. Så begynn like godt med det samme. Vi følger spent med.
w

Savner Fretex-containere i Frogn

Fretex er et utmerket tiltak. Brukt tøy kommer andre til nytte i stedet for å bli kastet på dynga. Og Frelsesarmeen får penger så de kan hjelpe nødstette. Men i Frogn får man ikke levert tøy til Fretex.
- Vi har hatt tøycontainere ved Drøbak City , men boksene stod i samme område som containere for plast, papp/papir og elektrisk avfall. Dette medførte at området ble forsøplet, og da ønsket ikke grunneier å ha noen innsamling der lenger, opplyser Odd Dahl i Fretex Øst-Norge til DrøbakNotater.
- Boksene ved Vinterbro er også borte?
- De ble ukentlig utsatt for hærverk, så vi fant ut det ikke var lønnsomt å ha dem der lenger. Men vi har vært i kontakt med senterledelsen og har blitt enige om at vi skal prøve å sette ut igjen bokser der. Tidspunkt for dette er ikke bestemt ennå.
Fretexbokser på Vinterbro er bedre enn ingen ting, men selvfølgelig bør det være minst en boks i Drøbak. Det bør Fretex klare å få til. Alternativet er at mye brukbart brukt tøy går i søpla i stedet for å bli gitt til Fretex slik at det kan komme til nytte. Det kan ingen være tjent med.
w

Så kom snøen

Slik så det ut i fjor. Altså ingen mangel på snø. Etter

de siste dagenes snøfall, er vi snart der igjen.

Klikk på bildet så får du en større versjon.

Så kom snøen.

Noen er sikkert glade. Å base i snøen og prøve ski, kjelke, akebrett og sparkstøtting er morsomt både for små og store.

Vi som må måke for å komme ut med bilen, er ikke fullt så fornøyde. Jeg er tilbøyelig til å se på snømåking som mosjon, og det er jo sunt, men det kan bli for mye av det gode.

De som mener at klimaendringene har tatt fra oss vinteren og snøen, kan komme til meg. Her kan de helt gratis hente snø - på "rot" så å si. De må laste den opp sjøl, og det må gjøres for hånd for jeg vil ikke ha tunge kjøretøyer med brutale snøskuffer av metall på steinbelegningen. Og snøkantene må være rette! Snømåking er håndarbeid, og resultatet skal være en estetisk nytelse.

Trærne bøyer seg under vekten av snøen, og har det ikke godt akkurat nå. Det varer imidlertid sannsynligvis ikke så lenge. Temperaturen ligger rundt 0 og i grana utenfor kjøkkenvinduet blir småfuglene stadig skremt bort fra kokosnøtta, brødet og meisbollene av snø som raser ned.

Om noen dager er det sikkert bart igjen.

Eller nesten bart, for da er det nok holkas tur. For oss som ikke er helt unge lenger, er den verre enn snøen. Når snøen først skal bort, bør den defor smelte raskt og uten at isen får tid til å ta over.

w

2 timer gratis parkering på Bankløkka

Fra nyttår er gratistiden for parkering på Bankløkka utvidet fra en til to timer. Parkering over to timer koster kr 22,- pr time, opplyser Anne-Cathrine S. Stadheim på Servicetorget i kommunen til DrøbakNotater.

Det er fint, så kan vi sitte i ro i stolen til frisøren er ferdig. To timer passer dessuten bra til en rusletur i Drøbak. Badegjestene får det imidlertid dyrere – hvis de da ikke passer på at dukkerten og solbadet ikke varer mer enn to timer.
w

Dyrere buss, men billigere for unge

Det nye kollektivselskapet, Ruter, kan øke kollektivtakstene med inntil 4,2 prosent, har fylkestinget vedtatt. Det forventes imidlertid at selskapet er tilbakeholdne med prisøkninger.
Dette er å rygge inn i framtiden. Skal folk parkere bilen, må det bli billigere å bruke kollektive transportmidler. Følbart billigere!
For å lokke unge til å reise kollektivt vedtok fylkestinget under budsjettbehandlingen at Ruter bør bruke inntil 5 millioner kroner for å redusere prisen på ungdomskortet. Vel og bra, men trolig uten virkning på lang sikt. De unge reiser kollektivt så lenge det er billig. Deretter bruker de privatbilen. Akkurat som deres foreldre og besteforeldre har gjort.
w

Bedre lærere, mindre klasser og PC til alle

Fylkestinget ønsker en helhetlig plan som gjør det mulig for de videregående skolene i Akershus å få de beste lærerne. Derfor blir utdanningsbudsjettet økt med 5 millioner kroner i 2008 og 10 millioner pr. år i resten av perioden til dette. Hvilke kriterier de skal bruke og hvordan de skal finne de beste, står det ikke noe om. Lærerdyktighet består ikke av teoretisk kunnskap alene, men forutsetter naturlig myndighet og evne til å formidle. Egenskaper som knapt noen hittil har klart å måle.
Det ble videre avsatt 10 millioner kroner pr. år for å få flere og mindre klasser i de videregående skolene. Dessuten ble det vedtatt å skaffe bærbare PCer til alle elevene.
w

Forsvaret har ansvaret for sikkerheten på Seiersten skanse

Vi har påpekt at en del av rommene på Seiersten skanse bør stenges for publikum før det skjer et uhell eller en ulykke.
- Frogn kommune har ansvaret for å holde vegetasjonen i sjakk. Det bygningsmessige er eiers - m.a.o. forsvarets - ansvar, opplyser driftsleder Otto Baltzersen til DrøbakNotater. - Jeg har tatt opp behovet for sikring, men hva som vil skje vet jeg ikke, sier han.
Da får vi se hva Forsvaret sier.
w

Nytt flomlys på Oscarsborg

Fylkeskommunen har vedtatt å gi penger til flomlys på Oscarsborg, men beløpet er usikkert. Vi får gå ut fra at beløpet gjør det mulig å skaffe et nytt, fullverdig utstyr.
Den som har sett Oscarsborg i flomlys, vet å sette pris på vedtaket. Det er et mektig skue. En tur til Vegsvingbatteriet med utsikt til en flombelyst festning er en attraksjon mange bør unne seg når det nye anlegget er på plass.
w

Det lønner seg å eie

Akershus fylkesting vedtok ved budsjettbehandlingen å ta ut et årlig utbytte fra Akershus Energi på mellom 276 og 295 millioner kroner pr. år i valgperioden. Totalt blir det tatt ut 1146 mil kroner i perioden 2008 - 2011. Sånn kan man ha det når man ikke har slakta – eller solgt – gåsa som legger gullegg. Noe å tenke på for kommuner og fylkeskommuner som har kvittet seg med verdiene de satt med, i bytte mot kortsiktig gevinst. Det er ikke bare Terra som har trikset til seg kommunale verdier. Sic transit gloria mundi! Men den som spar, han har. Slik er det i privatlivet, og slik er det i det offentlige. Men det vil salgskåte liberalister aldri forstå.
w

Flere og bedre innfartsparkeringer

I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2008 uttaler fylkestinget i Akershus at det bør utvikles et godt samarbeid med kommunene for å etablere flere og bedre innfartsparkeringer i fylket. Det er fornuftig tale. Innfartsparkeringer betyr mindre press på sentra som for eksempel Drøbak og gjør det lettere for personer som vil "park and ride". Men vil fylkeskommunen hjelpe til med finansieringen? Planer kan kommunene alltids lage, men får de råd til å sette planene ut i livet? Hvis det følger penger med, bør Frogn kommune slå til umiddelbart. Egnede arealer burde det ikke være umulig å finne. Om ikke annet har vi jo Horgen.
w

Fylkestinget ønsker kollektivtrafikk på Oslofjorden

Fylkestinget i Akershus vil bedre kollektivtilbudet for å nå viktige nasjonale klimaforpliktelser. Derfor overfører det 100 mill kroner fra Oslopakke 3 til det nye kollektivselskapet Ruter. Dette kommer på toppen av tilskuddene i fylkeskommunens økonomiplan. Fylkestinget ber om at det utarbeides en strategiplan for et bedre kollektivtilbud.

Fylkestinget ønsker å få utredet mulig båttransport på Oslofjorden, særlig i området Drøbak-Fornebu. DrøbakNotater har tidligere foreslått en hurtigbåtrute mellom Drøbak og Oslo. En slik rute bør tas med i den bebudede strategiplanen. Båttransport mellom Drøbak og Fornebu er vel og bra. Det vil gjøre arbeidsvegen lettere for mange Drøbaksfolk – ikke bare for dem som arbeider på Fornebu, men også for personer med jobb andre steder på vestsiden av fjorden. Men som klimatiltak monner dette lite. Det er Oslotrafikken det bør gjøres noe med.
w

Fredrik Stabel & AvisTegnernes Hus får penger fra fylkeskommunen

Etter initiativ fra Akershus Arbeiderpartis fylkestingsgruppe har fylkestinget vedtatt å støtte Fredrik Stabel & AvisTegnernes Hus. Fylkeskommunens kulturbudsjett ble økt med vel 6 mill kroner i 2008 og 4 millioner kroner per år i resten av perioden. Dette gav bl.a. rom for støtte til Avistegnernes Hus i Drøbak. Det er uvisst hvor stort beløpet blir.

- Akershus Arbeiderparti hadde lagt inn forslag om 400.000 kroner i støtte i sitt alternative budsjettforslag, forteller Jens Petter Hagen (Ap, Drøbak) til DrøbakNotater. - Hvor mye de kan regne med å få, er jeg usikker på, men jeg regner med at flertallet har forutsatt omtrent samme nivå som i vårt forslag.

Dette er nok gledelige toner for Fredrik Stabel & AvisTegnernes Hus som har store økonomiske problemer. Avistegnernes representant trakk seg nylig fra styret p.g.a. økonomien.
w

Seiersten skanse - flott og farlig

Seiersten skanse har ligget overgrodd og lite presentabel. Når er området ryddet, og forsvarsverket framstår slik at publikum kan se både hvordan det er bygd og hvordan det har fungert.

Å vandre rundt på skansevollene, på den indre plassen og på stiene mellom murene er rene historietimen. Det er instruktivt og lærerikt, men dessverre ikke ufarlig.




Klikk på bildene så får du se en større utgave.






Slik det er nå, kan hvem som helst gå inn i alle rommene. Det kan være farlig - både for barn og voksne. Murpuss og murstein kan falle ned og skade intetanende tilskuere som ventelig tror det er trygt å gå inn når inngangsåpningene ikke er stengt.

Men trygt er det neppe. Murpussen i taket er løs flere steder, og veggene er gebrekkelige som bilde 3 viser.

For å være sikre på at intet uhell skjer, bør det settes i verk tiltak straks. To-tre rom bør pusses opp og sikres slik at publikum kan oppleve dem innenfra, mens resten bør stenges av med flettverk slik at publikum holdes ute, men kan se inn. Det kan ikke koste all verden, og uansett vil det være verdt pengene å sikre at uhell og ulykker ikke skjer. w

Søppel etter fyrverkeriet på moloen

Foto: Kow d.e. Copyright ©

Klikk på bildet og se større versjon

Slik så det ut på Molo B klokka 1345 på 1. nyttårsdag. Emballasje, rester etter raketter, flasker og glasskår fløt omkring.

Også på plassen mellom Tentoblokka og båthavna var det plast, papp, styrepinner og annen søppel etter moroa natta før.

Slik skal det ikke se ut. Dette er ikke måten å presentere Drøbak båthavn på for besøkende og fastboende - selv etter en sein og belivet aften.

Jeg vet ikke om det er private eller kommunens folk som skal rydde, men rette vedkommende har ikke gjort jobben sin.

Hvis de ansvarlige har vanskeligheter med å komme seg på beina morgenen derpå, kan de jo være føre var og engasjere noen spreke ungdommer til å rydde. Det finnes sikkert dem som ikke vil takke nei til en slant eller flere.