I bedene langs den solvarme veggen på boligblokka på Tamburbakken hilser krokusen våren.
Finner lerka "ein tuvetopp fri for snjo", så "trur ho på vår med ein einaste gong", hevder Per Sivle.
Det er ikke bare lerka som får vårfornemmelser så snart snøen begynner å bråne i bakkehellet.
Vår på Tamburbakken
Krokusene på Tamburbakken f. eks. nøler ikke. De bryter seg gjennom bristende tele og bretter kronbladene innlatende til side for å fange inn mest mulig av lyset og varmen fra sola som smyger inn mellom de lave husene og magasinerer varme i gamle trevegger og i mursteinveggen på boligblokka.
Det blir rene veksthuset i solsteken.
Men ennå ligger snøhaugene dype på den andre siden av vegen.
Bl.a. der det er ulovlig å legge snø. I følge et stort og synlig skilt.
Om det er naturen som ikke har brydd seg om skriften på veggen. Eller om det er folk med lesevansker, er ikke godt å si.
Men snøen ligger nå der.
Inntil videre.
Tiner både natt og dag
For nå tiner det fort.
Plussgrader - riktig nok få - om natta og steikende sol om dagen gjør underverker.
Fortauene i Drøbak er blitt farbare. Selv i skyggen er det bart, og det ligger grov grus både her og der.
Hvor nå den er kommet fra.
Da vi sårt trengte den i vinter, var det ikke mye grus å se.
Friske som syke
Ved Bankløkka ligger snøen fortsatt i bedene.
Og den kommer trolig til å ligge lenge, for den er dekket med flis og sagmugg fra friske trær som kommunens politiske flertall i sin visdom har bestemt å hogge ned.
Dekking med sagmugg er en kjent, tradisjell måte å bevare is på.
Og snart blir det mer flis og sagmøle.
Resten av trærne skal også ned.
Friske som syke.
Forstå det den som kan.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar