Enkelte har ingen omsorg for miljøer. De kaster fra seg der de står og går.
Jeg fant, jeg fant, sa Askeladden. Han fant skrot langs med vegen.
Det gjør vi også når vi går tur. Stadig vekk.
Noe av skrotet er så interessant at vi foreviger det.
I bakken opp fra Åsveien til bussholdeplassen vis a vis Hegreveien på Skorkeberg er det øyensynlig noen som har hatt seg et herremåltid.
Først har de spist en pizza og kastet emballasjen i grøftekanten, og deretter har de kjørt i seg en kartong med Freia Melkesjokolade. Trolig som dessert.
Og etter det tunge måltidet er de vel blitt trøtte og slitne slik at de ikke har orket å bære emballasjen bort til nærmeste søppelkasse som henger på bussholdeplassen en 3-4 lange, slitsomme meter unna.
Det får oss til å tenke på grisen som klagde på levemåten sin.
Den fikk rett til å spise hvete og erter, og sove i silkeseng, men reven forvirret den, og det endte med at den trodde at den skulle spise skuler og rask og ligge i boss!
Sånn er det med søppelgrisene også. Som de reder så ligger de - og vi - i søppel og rask. Søppel og rask.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar