"En februarkveld i 1924 samlet hundrevis av mennesker seg utenfor Bonsakgården borte ved Hospitalet. En vindusrute gikk i knas, og den første stenen fikk følge av flere. Snart var det ikke et helt vindu igjen i 1. etasje. Med huiing og piping veltet mengden inn i værelsene, og knuste alt som kom i deres vei. Lysekroner ble revet i gulvet, speil ble knust, gardiner revet ned og stoler brukket i stykker. Fru Bonsak selv løp fra rom til rom, og forsøkte til slutt å gjemme seg mellom noen kasser på uthusloftet."
Dette forteller Christian Hinze Holm i bind IV av Frogn bygdebokverk. Fru Bonsak ble funnet, og mobben, som ble anført av avholdsungdommer, trakk henne ned over trappa og ut på gata hvor folk rote: "Opp me'a! Opp me'a!" mens de prøvde å presse henne opp på gjerdet.
Mens så kom politi Mørk. Han arresterte ikke levenmakerne som plaget fruen og ødela hjemmet hennes, men den stakkars fru Bonsak. Hun var nemlig mistenkt for å servere smuglerbrennevin på hotellet sitt i Bonsakgården. Dessuten var ektemannen kommunist. Det gjorde ikke saken bedre for familien.
Ekteparet Bonsak gikk senere til sak mot Drøbak kommune for å få erstatning for tort og svie. De mente at politiet hadde unnlatt å "gripe effektivt inn" som det heter i bygdeboka. Men søksmålet førte ikke fram. Noen erstatning fikk de ikke. Kort tid etter flyttet de fra byen.
w
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar