Foto: Kow d.e. 02022010 ©Klikk på bildene for å se større versjon
Øverst: Istappene over inngangene er ikke bra, men ellers truer de vel ingen etter som fortauet ikke er måkt. Fotgjengerne må derfor balansere på kanten eller gå i gata.
Midten: Avvisere varsler om istapper, men det er ingen fullgod, permanent løsning. Tappene må fjernes.
Nederst: Man skal være lett til beins og stødig på foten for å bevege seg på vinterføre i Drøbak. Den gamle middelskolen er kommunens eiendom, så her er det vel liten tvil om hvem som skal holde fortauet farbart.
Drøbak vinterstid kan også være en idyll.
Når sola skinner og den sure vinden fra fjorden tar en pause.
Men ikke alltid.
Ikke når man må dra lua ned over iskalde ører, og man risikerer lemmer og liv når man skal ta seg fram på glatte veger og hardtrampede og kuperte fortau.
Eller passere under istapper i mangekilosklassen som kan være egnet til å ta livet av en elefant.
Hjelm og ispigger er det mest tjenlige utstyret for den som er nødt til å ferdes i Drøbak på slike dager.
Og dem har det vært noen av denne vinteren.
Ikke mye "badeby" her da.
Fordelen ved den kalde, snørike og glatte vinteren er at kontrasten til de varme årstidenes idyll blir ekstra tydelig.
Man ser enda mer fram til vår og sommer enn ellers.
Nå har vi hatt nok vinter.
Nå venter vi på mildere vinder, høyere temperaturer - og bare gater og fortau.
Nå kan våren så smått begynne å gjøre seg klar til innmarsj på arenaen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar