DFI-fotball fortjener gode ledere og all den støtten klubben kan få, men kamper vinnes eller tapes på gressmatta, ikke på styrerommet.Styret i DFI-fotball - inkludert formannen Arild Dregelid som ikke var på valg - har trukket seg fra sine verv etter at årsmøtet i går fattet et vedtak som ikke kunne oppfattes som noe annet enn mistillit.
Årsmøtet nektet å stemme over valgkomiteens innstilling, og vedtok at valg skal foretas på ekstraordinært årsmøte 2. mars.
"Ikke bak ryggen på hverandre"
Dermed er den sportslige nedturen som DFI opplevde forrige sesong, og den påfølgende spillerflukten, utvidet til også å omfatte et ledelsesvakuum og nye og skarpere fronter mellom grupper av medlemmer.
I en "avskjedshilsen" på DFIs nettside takker det avtroppende styret for samarbeidet og "oppfordrer alle som ønsker å utvikle DFI fotball videre både sportslig og organisatorisk til å møte på det ekstraordinære årsmøtet og velge et styre som kan være samlende".
På vegne av det avtroppende styret skriver Arild Dregelid at "den største utfordringen" i DFI fotball ikke er "sportslig, økonomisk eller banemessig", men å "skape en klubbkultur der vi trekker i samme retning, og der vi kommuniserer med hverandre - ikke om eller bak ryggen på hverandre".
Ikke styret som taper fotballkamper
I diskusjonen som har fulgt i kjølvannet av DFIs sportslige nedtur til 3. divisjon, er det sagt og skrevet mye rart.
Av enkelte innlegg i debatten får man inntrykk av at det er styret - og i særdeleshet formannen - som er skyld i nedrykket.
Slik er det selvfølgelig ikke.
Det er ikke styret som skal ha æren når klubber lykkes heller.
Styret hadde selvfølgelig ansvaret for at treneren Espen Haug måtte slutte, men det var ikke årsaken til nedgangen.
Det var en konsekvens av det sportslige forfallet og et forsøk på å gripe inn og styre før kursen gikk rett utfor.
Skal styret kritiseres for noe i den sammenheng, må det være at det grep inn for sent.
Trenger tid
La oss håpe at det lykkes klubben å etablere et nytt velfungerende styre som nyter medlemmenes tillit og velvilje slik at det blir mulig å ta de sportslige og økonomiske grep som skal til for at DFI igjen kan klatre opp en divisjon eller to.
Men om resultatene ikke melder seg umiddelbart, må de mest rabiate kritikerne med de enkleste "fot-i-hose-løsningene" stagge seg og ikke lage mer brudulje.
Ting tar tid.
Det må både et nytt styre, det nye trenerteamet og spillerne få: Tid.
På gressmatta, ikke i styrerommet
Det er mange om beina i norsk fotball.
Opprykk og posisjoner i de øverste divisjonene er ikke noe man får en gang for alle.
Fordi man i fansens øyne hører til der.
Opprykk og plasssering på tabellen er noe man må gjøre seg fortjent til.
Hele tiden.
Og den kampen foregår - og vinnes eller tapes - på gressmatta.
Ikke i styrerommet.
Det er det visst ikke alle kritikere som har fått med seg.
Jeg er spent på hvem som vil overta håndteringen av dette vepsebolet.
Uansett ønsker jeg lykke til.
3 kommentarer:
En meget presis observasjon :)
Du skriver at det IKKE er styret som har ansvaret for nedrykket.
Sanheten her er at hvert eneste trekk styret gjorde i 2009 sesongen gjorde det verre for det sportslige. Styrets oppgave er å legge til rette både for bredde og jr. og a-lag. DFI står ribbet tilbake båe på jr.- og på a-lags siden. På breddesiden er situasjonen så og si status quo, og under litt bedring grunnet at den etterlengtede kunsgressbanen er under bygging. Denne vil riktig nok løse noe, men kg bane 2 og 3 burde nå vært i utredningsfasen også.
Styret og Arild fortjener særdeles skarp kritikk for måten Haug ble håndtert på. Både i timeing og gjennomføring. En tapt forlikssak på alle punkter snakker volumer her. Dessuten lå ikke a-laget ann til nedrykk under Haug. Valgt av S. Birkeland lukter renkespill lang vei, og at Dreglid fikk lurt inn denne løsningen på falske premisser (en annerkjent trener var forespeilet)er også et sorgens kapitel. Men, det tristeste opp i dette er hånteringen av Tim, Espen, Petter og Simen. 4 fine rakryggede pro-DFIgutter som stod opp i stormen og sa at dette faktisk ikke går. Konsekvens, tuppet ut av klubben(untatt Petter som ønsket å bidra det han kunne på banen). Trist nok fikk gutta fryktelig rett. Hvordan man kommer til at Birkeland skulle få trener ansvaret forann Espen Frøystveit med 5 sesonger i klubben, en mastergrad i treningslære/fotball/pedagoikk og en meget godt likt kar,vitnet mye om et styret som ikke kjenner mannskapet de leder.
Her kan det skrives bok. Jeg gir meg nå. Men, forsøkene på å frikjenne Dregelid og styret provoserer her i fra til månen. Spesielt provoserer Dreglids konstante ansvarsfraskrivelse.
Lykke til videre med Drøbak notater, men vær så snill og ikke kall gresset blått.
Jeg har med interesse lest kommentaren din. Det er vanskelig å diskutere med en anonym person. Det er verre enn å diskutere med en person i burka.
Jeg diskuterer gjerne både toppidrett og breddeidrett, men la oss holde oss til toppidretten denne gangen.
Jeg har lest alt det jeg har kunnet komme over om DFIs A-lag i Amta og ØB det seneste året. For meg er det klart at nedturen skyldes utilstrekkelige forberedelser, uheldige disposisjoner og neglisjering og bagatellisering av problemer og faremomenter fra den sportslige ledelsens side.
Du sier at A-laget ikke lå an til nedrykk under Haug. Det er et definisjonsspørsmål. Et lag som taper og taper "ligger an til nedrykk" selv om det ennå ikke er krøpet under "streken".
Om det har foregått renkespill, har jeg ikke greie på, og ingen formening om.
Det viktige spørsmålet for meg er: Kunne DFI vært reddet med en annen erstatningsløsning enn den som ble valgt?
Kanskje. Kanskje ikke. Men hadde DFI penger til noen annen løsning?
Din kritikk av "håndteringen av "Tim, Espen, Petter og Simen" kan jeg ikke ta standpunkt til. Jeg mener å ane en slags "Bøkko-effekt" her. Ubegrunnet, og derfor uberettiget, lojalitet mot treneren, ikke mot klubben. Jeg trodde at det var de som reagerte med å vende ryggen til DFI. Ikke at DFI vendte ryggen til dem. Brett gjerne ut sannheten her på bloggen. Så fremt du har "facts".
Legg inn en kommentar