Blemme (9): Hvem knakk?

Ei mor på Nesodden kom i klammeri med datteren.
Resultatet var at jenta "Knakk nesa på mamma", kan amta.no fortelle.
Det gjorde hun ikke.
Det var nesa som knakk.
Fordi jenta knekte den.

Hundetiss

Foto: Kow d.e. 211109 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Et skilt som burde vært unødvendig, men nok dessverre er helt på sin plass.

Det er liksom greit at hunder gjør fra seg der det faller seg.
Synes en del hundeeiere.
Hadde man gitt mennesker de samme rettighetene, ville det blitt ramaskrik.
Men hunder gjør jo bare det naturen bestemmer at de skal gjøre.
Løfter på beinet og skvetter litt her og der.
For å markere. Eller tre av på naturens vegne.
Om så på busker og trær og andre planter. Som f. eks. er satt ut for å glede oss.
Det kan da ikke være så farlig?
Bortsett fra for "hundehatere" da, som synes at alt som angår hunder er problematisk.
Tenker nok noen.
Utenfor biblioteket er det en "minihekk" av buksbom.
Den er grønn og fin - så lenge ingen ødelegger den.
Ved å la hunden tisse på den f. eks. Men det skjer. Utrolig nok.
Man skulle tro at hundeeiere hadde bedre vett enn å la hunden skvette på plantene. Men kommunen har tydeligvis gjort andre erfaringer.
De som har ansvaret for plantene, og står i for å glede oss ved å holde Drøbak pent, har derfor sett seg nødsaget til å rykke ut med en oppfordring.
Midt i buskbombedet står det en plakat som ikke burde være til å misforstå.
Men som - selvfølgelig - burde vært totalt unødvendig.
Ikke la hunden tisse på plantene!
Selvfølgelig gjør du ikke det.
Hvis du er en ansvarsbevisst hundeeier. Og har den minste snev av omtanke for annet enn akkurat deg selv og ditt.
Og er du ikke av det slaget som forstår ting på egen hånd, håper jeg at du følger oppfordringen på plakaten.
Til felles beste.
God tur med "bikkja"!

Jubileumsrevy med trøkk og kvalitet

Bilder:

Øverste bilde: Kow d.e. 211109 ©

To nederste bilder: Fra jubileumsrevyens programhefte
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverste bilde: Striden mellom naturvernere og fotballentusiaster om hvor kunstgressbanen skal ligge, ble godt dramaturgisk illustrert av flinke skuespilere til Lars-Helge Myklebusts gode tekst.

Midten: Dyktige skuespillere som helhjertet går inn i rollene og gir liv til en rekke gode tekster. Instruktør, produksjonsleder, musikalsk leder og revysjef fortjener sin del av æren for en fin-fin jubileumsrevy.

Nederst: "Värka, men inte synas" sier Wallenbergfamilien. Det er det mange som gjør når en revy settes opp. Her er en oversikt over de fleste som har deltatt i arbeidet med jubileumsrevyen. Æres alle som æres bør.

Drøbak studiescene fyller 60 år.

Det feirer den med en heidundrende jubileumsrevy.

Med fine tekster, fin musikk, fine fellesopptredender, en rekke eksempler på fint gruppespill - og mange fine enkeltprestasjoner.

Kort sagt: Kvalitet og god underholdning over hele linja.

Garvede lokale revyskuespillere av begge kjønn gikk under gårdsdagens premiere sine profesjonelle kollegaer i faget en høy gang.

Og ikke minst viktig: Nye, unge aktører stod fram og gjorde sine ting utmerket.

Gavle travere er flott! Vi håper de vil delta lenge.

Men unge påleggskalver er fantastisk. De bidrar til å sikre rekrutteringen.

Rekrutteringen til tekstforfatternes rekker er jeg mer bekymret for.

De som skriver, holder høyt nivå.

Skremmer det bort nykommere? Rekrutter? Fra de yngre årsklasser.

Kanskje burde studiescenens driftige og dyktige ledelse gjøre enda mer for å sikre rekrutteringen av skrivende?

Tekstene til jubiluemsforestillingen er stort sett "framifrå", og er skrevet av Lars-Helge Myklebust, Espen Olafsen, Erna Johannessen, Anne Berit Millstein og Øyvind Angeltveit.

Lars-Helge Myklebust ble begavet med "Gullpennen" for beste tekst der han tolker Heer-beboernes følelse av å ikke være riktige Drøbaksfolk.

I det hele tatt er denne forestillingen et 6o-årsjubileum verdig.

Du bør gå for å se den.

Du har 14 muligheter.

La ikke sjansen gå fra deg.

For da går du glipp av høyverdig underholdning.

"Hel 60" er en riktig Drøbakopplevelse.

Unn deg den.

Hva andre mener: ØB, Amta.

Lekker nordlandsdame

Foto: Kow d.e. 161109 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Jeg går ut fra at det er en nordlandsbåt som pynter opp i Båthavna. Mellom trauste joller og eker og sjekter og snekker - og diverse utgaver av sosialt ambisiøs plast.

Det er kommet en liten skjønnhet i Båthavna.

I alle fall har ikke vi sett henne tidligere.

Men her forleden var hun bare der.

Litt "loslitt", tydelig brukt og åpenbart litt inkontinent, ligger hun helt innerst. Like ved Tento.

Men der har hun har vel ikke fast tilhold?

Eller?

Er hun en innflytter?

Eller bare en tilfeldig besøkende?

"Veldreid", smekker og fin i linjene, var hun i alle fall.

Ikke akkurat yppig med svulmende former, men heller slank. Og rank.

Og elegant.

Absolutt elegant.

Den skjønne er etter alle solemerker nordfra.

Ikke at jeg er noen ekspert på sånt, men jeg mener å ha sett en hel del av samme støpning der nord.

Samt i dertil egnede trykksaker. Som har bilder av skjønnheter som viser seg fram for alle som vil se.

Uten tekstiler eller ekstrautstyr av noe slag. Verken i hekken eller midtskips.

Nei, hun ligger der i all sin nakenhet slik at vi kan nyte synet av henne akkurat som hun er.

Fra skaperens hånd, så å si.

Litt av et "schtøkke". Det må sies.

Lykkelig den som kan borde en sånn.

Men hvem er den heldige?

Og tøffe?

Som gir avkall på motorisert hjelp, eller seil, men åpenbart foretrekker å håndtere den skjønne ved hjelp av egne muskler?

Ingen hvem som helst, men en personlighet utenom det vanlige, må det være.

Så vidt vi kan skjønne.

Kastanjetreet i Båthavna

Foto: Kow d.e. 161109 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Kastanjetreet i Båthavna. Naturens eget kunstverk.

Kastanjetreet i Båthavna er imponerende til alle årstider.
Men det er nesten finest når bladene er falt av.
Da tegner de svarte greinene seg som tusjstreker mot den grå vinterhimmelen.
Et naturens kunstverk.
Hva er de to kvistansamlingene høyt der oppe, mon tro?
Er det reir? Eller bare kvist?
Og hvis det er reir: Hvem har bygd dem? Og er de i bruk?
Hvor gammelt dette flotte treet er, er det vanskelig å ha noen formening om.
Men gammelt er det.
Det har opplevd krig og fred, fattig-Drøbak og økonomisk oppblomstring og sosial utjeving.
Og store endringer i nærmiljøet.
At det som nå er Tentosameiet, har vært både elektrisitetsverk oppført i 1911, hermetikkfabrikk, og - fra 1936 - fabrikken Tento, opprinnelig fra Toten, som produserte Printon vasketapet, farge til rotasjonstrykk, skipsmaling, blekk, tusj og skismøring.
Da var det om lag 40 arbeidere som tjente til livets opphold der.
Før det altså rundt 1980 ble boliger.
Uansett naboskap og omskiftelige forhold: Kastanjetreet har fått stå.
Det har sikkert gjennom årene vært dem som har ønsket beskjæring - og mer radikale tiltak - for å få bedre utsikt til sjøen.
Uten at dette har vunnet fram. Heldigvis.
For ikke å si: Selvfølgelig.
For kastanjetreet i Båthavna, er et tre av stor verdi som må skjøttes ut fra sine egne forutsetninger.
Verdifullt som det er: For historien. For miljøet.
Og rett og slett fordi det er et usedvanlig vakkert tre. En estetisk opplevelse.
Ikke minst når det - som nå - står med svarte greiner og kvister mot en grå vinterhimmel.
Ta en tur og se.

Snilepost?

Postlagt i Oslo den 11. Ankommet Skorkeberg den 17. Hvor har boka vært i mellomtiden? Vanlig post kalles gjerne "snilepost", i motsetning til elektroniske forsendelser. Denne sendingen gjør seg uten tvil fortjent til betegnelsen.

Skal en enkel bokpakke - som ikke er særlig tung, og som det er rikelig plass til i postkassa - bruke 6 dager fra Oslo til Skorkeberg?
Hvis det er standard fart, skjønner jeg at posten sliter med å konkurrere med mer moderne tjenester.

Onsdag 11.11.2009 klokka 08:21 fikk jeg e-post som fortalte at Bokklubben samme dag hadde sendt meg den boka jeg hadde bestilt.
Ved 12-tiden i dag, 17.11. lå boka i min postkasse.
Tar en enkel, liten pakke normalt 6 dager fra Oslo til Drøbak?
Eller har boka vært på vidvanke?
Verken pakka - eller innmaten - har lidd overlast.
Det er i det minste noe.
Jeg klager egentlig ikke.
Jeg undres.

Vaksinering på høygir

Foto: Kow d.e. 161109 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Øverst: God plass ute. Også på parkeringsplassene. Men innenfor sitter de som venter på å bli vaksinert, tett i tett. Pågangen er upåklagelig.

Nedenfor t.v.: Kommunen annonserer, men sier lite om når vanlige, friske voksne kan regne med å bli vaksinert.

Frognfolk vaksineres i hopetall.
I går var det dagen for de over 65 som har nærmere definerte sykdommer.
Da fikk jeg mitt stikk.
Frivillige fra det stedlige Røde Kors hjalp til. Leverte ut egenmeldingsskjema som skulle fylles ut - selv om skrivebekvemmelighetene var så som så - og tildelte plassnummer.

Noen gikk ut for å ta seg en røyk. Men ingen behøvde å stå ute. Det var plass til alle innendørs.
Det satt folk og ventet på kommunale sitteplasser, medbrakte stoler, på trappetrinn - og over alt ellers hvor det var mulig å slå seg nedpå.
Jeg hadde nummer 79 og var forberedt på lang venting, men da vaksineringen først begynte, gikk det unna.
Trenet personell satte sprøyter, og ropte "neste" i et imponerende tempo, og rådhusets kantine, korridorer og kommunestyresalen ble raskt fylt opp av vaksinerte som måtte vente 20 minutter før de forlot stedet.
I tilfelle ubehag og bivirkninger.
Men alle så ut til å befinne seg vel.

Når slipper friske voksne til?
Godt for alt som er unnagjort, tenker de vaksinerte sikkert i dag. Vanlige voksne mennesker uten spesielle sykdommer, lurer imidlertid på når det blir deres tur.
For som de fleste sier: Det er ikke meg selv jeg tenker på. Det er først og fremst barn og barnebarn og eldre som jeg nødig vil smitte hvis jeg blir syk.
Fornuftig tenkt, selvfølgelig.
Kanskje kommunen burde gå ut og fortelle når de friske voksne kan regne med å slippe til?
Det er ikke like lett - ja, ikke en gang mulig - for alle å følge med på kommunens nettside.

NAV gir fra seg frikort og reiserefusjon

En mann fra Drøbak forteller til badebyen.no at han har ventet 7 uker på å få utstedt frikort av NAV.
Han synes at det er lenge. Og problematisk.
Jeg ventet like lenge.
Eller kanskje et par dager mindre. Hvis vi skal være helt nøyaktige.
Så mannen som meddeler seg til badebyen.no er ikke noe unntakstilfelle. 7 uker - eller mer - er nok regelen.
Den lange behandlingstiden er problematisk.
Og fører til merarbeid for begge parter hvis den syke må forskuttere refusjonsberettigede utlegg i mellomtiden.

Skjema kreves ikke!
Jeg prøvde å levere inn en detaljert og nøyaktig ført regning. Men NAV i Frogn nektet å ta i mot den. De måtte ha søknad på skjema.
Jeg førte dataene over på skjema.
I mitt tilfelle stod det ingen ting på skjemaet som ikke allerede var opplyst i min uskjematiske henvendelse.
I mail til meg opplyser NAV-direktør Tor Saglie at det ikke er "slik som du har fått beskjed om, at det er et absolutt krav at skjemaet skal brukes, dersom kravet ditt er fullt opplyst på annen måte". Skjema er "ikke noe vi kan kreve", skriver han.
Enten vet ikke enkelte av de som arbeider i førstelinjetjenesten i NAV, hva de snakker om. Eller også tar de en "spansk en".
Direktøren anbefaler imidlertid etatens skjema. Som en "sikkerhet og en kvalitetskontroll både for brukeren og NAV."
Gå hjem og gjør hele jobben en gang til. For sikkerhets skyld.
Er det rart at det tar tid. Både for søker, etat og saksbehandler?

Fram og tilbake er dobbelt så langt
Tidligere fikk jeg frikort over disk. Straks. Forteller mannen fra Drøbak til badebyen.no.
Det fikk vi alle. Da gikk det greit unna. Men det var før tjenesten ble gjort byråkratisk og "delegert" til NAV-kontorer langt unna.
Nå skal frikort og reiserefusjoner ut av NAV og over til helseforvaltningen", forteller NAV-direktøren.
Det er forhåpentlig et framskritt. Men det gjenstår å se.
"Målsettingen er at utgifter til helsetjenester skal kunne håndteres samlet og nærmere den instansen der helsetjenestene gis," kan han fortelle.
Fram og tilbake er dobbelt så langt.
Direktøren er - absolutt ikke uten grunn - redd for at tjenestene - i en overgangsfase - vil kunne oppleves som mer tungvinte for brukeren fordi tjenester som tidligere ble utført på trygdekontoret, nå blir saksbehandlet i ”andrelinje” i NAVs organisasjon. Men dette er altså ledd i en planmessig avvikling av oppgaven.
Omveger kalles slikt andre steder i samfunnet.
Jeg gjentar: Er det rart at ting tar tid?

Frogn behandler ikke reiserefusjoner
Reiserefusjoner overføres gradvis fra NAV til de regionale helseforetakene før jul, forteller NAV-sjefen.
For Frogns vedkommende er dette allerede skjedd. Fra og med 10. november overtok Sykehuset Innlandet denne oppgaven.
Nå skal du sende eventuelle krav om reiserefusjon til Pasientreiser. Skjemaer og ferdigadresserte konvolutter får du hos behandlerne. Og i en overgangsfase på NAV-kontoret.

Automatisk frikort
I 2010 en gang blir utstedelsen av frikort "automatisert".Da slipper du å søke om frikort.
Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) sender deg da frikort når du har nådd grensen for egenandeler.
Da er NAV også kvitt denne oppgaven, og kan konsentrere seg om sin egentlige oppgave: Å få folk i arbeid.

Beklager
NAV-direktør Tor Saglie takker for at jeg har fortalt om mine erfaringer med NAV. Han beklager det dersom jeg opplever at endringene har medført helt unødige ekstrabelastninger for meg.
Slik skal det ikke være, skriver direktøren.
Og det har han evig rett i.

Asfalt på Kirkeveien

Foto: Kow d.e. 111109 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Svart, innbydende og lovende ligger den nylagte asfalten på vegen fra Bjerke til krysset mellom Kirkeveien og Stubberudveien.

Øverst t.v.: Det må være en lettelse for oppsitterne langs vegen å slippe å kjøre på vaskebrett når de skal ut med bilen en tur. Støvplagen har også vært betydelig. Bildet er tatt fra innkjøringen til Bjerkely og mot Bjerke.

Nederst t.v.: Asfalten strekker seg fram til krysset med Stubberudveien. Det er en betydelig forbedring i forhold til hvordan det har vært.



Endelig ligger den der. Asfalten på Kirkeveien.

Helt fra Huseby til avkjøringen mot Stubberudveien ligger det ny, svart og framfor alt ren og hel asfalt.

Ingen huller rister bilen i filler. Og ingen søle får lenger bilen til å minne om en sølekake etter et besøk på kirkegården.

Alt er bare fryd og gammen.

Og slik håper vi det fortsetter å være. Lenge.

At kulturhistoriske argumenter har veid tyngre enn hensynet til brukerne, de siste vel 100 meterne fra krysset mot Stubberudveien til kirken, får vi leve med.

Takk til alle som på noen måte har bidratt til å at dette er blitt mulig.

Ikke bare økonomisk. Men også ved å ta konsekvensen av at Kirkeveien er en bruksveg.

Ikke et historisk minnesmerke.

Som de færreste likevel har evne til å se det bevaringsverdige ved.

Selv har jeg stått på for den valgte løsningen.

Med blogginnlegg. Henvendelser til fylkeskommunen. Og stadige forespørsler og purringer til kommunens ansatte og folkevalgte.

Det har ikke alltid vært behangelig. Selv om jeg bare har møtt velvilje.

Men maset har vært nødvendig.

For vegen var forferdelig.

Men nå er den bra.

Tommelen opp for alle som har bidratt!

Se forrige innlegg i saken: Kirkeveien: Leirevelling på bil og klær. I dette innlegget finnes lenker til tidligere innlegg.

Legge ned en skole?

Foto: Kow d.e. 280308 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Frogn kommune har investert store summer i skoleutbygging og modernisering de senere årene. Nå mener rådmannen at en skole bør tas ut av bruk for at kommunen skal spare penger.

Politikerne bør overveie å stenge en av kommunens skoler for å spare penger, mener rådmannen.

Med det gjør han det lett for seg.

Han skyver innsparingsspørsmålet over bordet til politikerne.

For det han egentlig sier er: Jeg fant ikke på noe bedre. Synes dere ikke at forslaget mitt er akseptabelt, får dere komme opp med noe bedre sjøl.

Ikke færre elever, bare dårligere forhold

Man får ikke færre elever, mer elevvennlig miljø eller bedre undervisning av å legge ned skoler og fylle klasser på gjenværende skoler til randen.

Kanskje kan det se ut som om man "sparer" noen kroner. Men det er bare tilsynelatende.

I realiteten blir det som å pisse på seg for å holde varmen.

Det varmer kanskje litt med det samme. Men det blir fort både vått og kaldt og ekkelt.

Men det som er helt sikkert, er at nedleggelse av en skole, gir dårligere forhold.

For elevene. For hjemmene. Og for lærerne.

Nedleggelse betyr forringelse av de sosiale forholdene, læringsmiljøet og arbeidsmiljøet.

Og en utarming av skolens funksjon som sosialt sentrum i bomiljøet.

Legge ned skole og bygge kirke?

Frogn planlegger å bygge ny kirke. Som det ikke er bruk for.

Når man unntar julaften, er det mer enn nok kapasitet i de kirkene vi har.

Men vi trenger arbeidskirke - hvor det kan gjøres så mye mer enn å holde gudstjenester - svarer menighetene. Og så trenger vi kontorer.

Disse behovene må de kunne få oppfylt uten at kommunen bygger ny kirke som den ikke har råd til. I alle fall ikke akkurat nå.

Og ikke så stor og ambisiøs og dyr som fellesrådet vil ha.

Er kommunen i akkutt pengekrise, bør flerbrukskirken vike.

Dvs. utsettes.

For det altfor generøse løftet som ble gitt i bytte mot den gjenoppbygde Frogn kirke på det tradisjonsrike kirkestedet Froen, kan man neppe gå i fra.

Men slankes bør den under enhver omstendighet.

Bruke det man har

Enkelte av Frogns politikere har en lei tendens til å handle først og tenke etterpå.

Derfor er gamle Sogsti skole solgt.

Den kunne vært brukt til litt av hvert.

Det kan også brannstasjonen på Dyrløkke som politikerne så kløktig har gjort overflødig ved å skaffe seg årlige leieutgifter ved å leie lokaler i nabokommunen.

Den kan trolig tjene både som midlertidig arbeidskirke og gi ly til kulturelle aktiviteter av ulikt slag.

Partiene må være nøkterne

Rådmannens lettvinte forslag om å legge ned en skole, bør ikke lokke politikerne ut på glattisen.

Hva politikerne diskuterer i de lukkede rom vet jeg ikke.

Men jeg vet hva de bør diskutere: Kommunens økonomiske situasjon, inntekter, løpende utgifter, investeringsbehov og investeringsmuligheter for 5 og 10 år framover.

Politikk er å velge. Og prioritere. Innenfor rammen av det som er økonomisk mulig. Og forsvarlig.

Åpenhet

Og når de har tenkt og drøftet i fred og ro, bør de dele sine tanker med oss. Kommunens innbyggere. Velgerne.

Slik at vi er informert. Og kan delta i prosessen før siste ord blir sagt.

Blemme (8): Frogns nye ordfører?

Det hender at ordførere blir rådmenn, men her har Amta gjort rådmann Trana til ordfører. Blemme!

Har moldvarpen endelig meldt seg?
Han - eller hun! - som gjorde Tore Vestby til ordfører i strid med alle inngåtte avtaler og flertallskonstellasjoner i kommunestyret?
Tore Vestby har overlatt ordførerklubba og -verdigheten til Marius Trana, skal vi tro Amta, som forøvrig hevder at Trana og kommunalsjef Nordvik "Foreslår stengt skole".
Hva nå det måtte bety.
Men tro Amta skal vi kanskje ikke?

Blemme (7): Hvor er barnevernet?

Østlandets Blad bringer alarmerende nyheter.

Svineinfluensaen påvirker oss alle.

Enten vi er blitt syke - eller frykter for å bli det.

Hvem er i risikongruppene?

Hører vi hjemme der?

Eller må vi stå tålmodig i kø og vente til det langt om lenge blir vår tur?

"Gravide og syke barn prioriteres", kan ØB opplyse.

Det høres rimelig ut.

Skjønt, gravide barn - som attpå til er syke - burde vel få annen hjelp enn den som ligger i vaksiner eller Tamiflu.

Her bør både barnevern, legestand og politi tre effektivt inn. Promte.

Eller er det kanskje "syke barn og gravide" journalisten mener?

Eller kanskje til og med "barn, syke og gravide"?

Det blir jo i så fall en helt annen - og heldigvis langt mindre alarmerende - sak.

Velkommen til Gamle Drøbak

Foto: Kow d.e. 051109 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Det har tatt tid å få loset saken gjennom byråkratiet, men fra i dag ønsker det flotte skiltet som Verneforeningen har fått laget, velkommen til Gamle Drøbak.

Endelig er det stilfulle og vakre skiltet som ønsker besøkende velkommen til Gamle Drøbak, på plass.

Hovedskiltet som står nedenfor Lensmannssvingen, like ved nisseskiltet, ble tidligere i dag avduket av ordfører Thore Vestby.

Det har tatt tid å få saken gjennom byråkratiet.

Det er Verneforeningen Gamle Drøbak som har tatt initiativet, og grafisk designer Ola Borg og Per-Willy Færgestad har stått for utformingen.

Forslaget om byskilt ble formelt fremmet av Verneforeningen i brev til Frogn kommune 26. juni 2007.

Foranledningen var "gjenopprettelsen av Drøbak som by og utvidelsen av bygrensen".

Foreningen ønsket å markere den gamle bykjernen med den unike trehusbebyggelsen - altså turiststedet Drøbak - med tydeligere skilting.

Skjoldet på skiltet er det byvåpenet Drøbak hadde før kommunesammenslåingen med Frogn kommune i 1962.

Klikk forøvrig på lenken Gamle Drøbak og se Verneforeningens initiativ og begrunnelse.

Her på bloggen skrev jeg første gang om saken i innlegget Velkommen til Gamle Drøbak 29. februar 2008. Se også innlegget Gamle Drøbak: Svaret drar ut .

Denne saken har tatt altfor lang tid.

To turistsesonger er gått siden initiativet ble tatt.

Saken har - dessverre - vært preget av beslutningsvegring fra de fylkeskommunale myndighetenes side.

Men nå er den altså i havn. Heldigvis.

Og med vakkert og iøyenfallende resultat.

Kirkeveien: Leirevelling på bil og klær

Foto: Kow d.e. ©

To store bilder tatt 131009

Minste bilde tatt 011109
Klikk på bildene for å se større versjon

Vegbanen og kantene er forsterket. I tørt vær ser det "provisoriske" topplaget ikke verst ut, men i vått vær blir det leirevelling som setter seg fast på biler, mennesker og dyr.

Forbi kirkegården er det gjort omfattende grunnarbeid. Men asfalten lar vente på seg.


T.v.: Etter en tur på Kirkeveien i vått vær, er bilen full av søle som smitter av på alt som kommer nær den.

Kirkeveien skal få fast dekke.
Men det drar ut.
Jeg har på denne bloggen i blogginnlegg etter blogginlegg iherdig agitert for å få utbedret vegen fra Bjerke til Frogn kirke. Jeg har også rettet henvendelser til fylkeskommunen om den fredede vegen.
De som bor langs vegen, har pekt på ulempene ved den dårlige vegen - og bedt og tigd om tiltak mot vaskebrett, søle og støvplage - enda lenger.

Og nå foreligger det planer.
Men når kommer asfalten?
Grunnlagsarbeidene er utført. Endelig.
Vegbanen og vegkantene er kultet og forsterket og subbus kjørt på.
Men det påkjørte topplaget må ha vært usedvanlig leireholdig, for når man kjører til kirkegården og hjem igjen i vått vær, ser bilen ut som om den skulle være dyppet i leire.
Det er ikke mere leire på en gjenstand som er begittet før brenning på et keramikkverksted.
På allehelgenssøndag var vi på kirkegården.
Da vi kom hjem, var bilen totalt nedsølt til langt opp på taket - og buksene bar tydelig merke av hvor vi hadde vært.
Hvor lenge skal vi ha det sånn?
Alle vi som bruker vegen for å komme på kirkegården? Eller de som skal i kirken?
For ikke å snakke om dem som bor langs vegen. Som er avhengige av å kjøre der. Kanskje daglig.
Nå venter vi på asfalt.
Den blir riktignok ikke lagt lenger enn til Stubberudkrysset.
De som skal helt fram til kirken eller til Froen, kunne trolig ønsket seg at det faste dekket fortsatte dit. Men 100 á 200 meter gytjebad er tross alt å foretrekke framfor 1000 meter.
Se nå til å få asfalten på plass.

Skjønt, nå kommer vel vinteren hindrende i vegen?
Skal vi bli nødt til å kjøre i søle og leirevelling fram til ut på våren en gang?
I så tilfelle håper jeg at bevilgningen til asfalt er overførbar til nytt budsjettår.
Slik at det ikke oppstår økonomisk kluss som skyver en tilfredsstillende løsning på et følbart problem enda lenger ut i framtiden.

Lenke til noen andre innlegg om Kirkeveien her på bloggen: Kirkeveien: Maset har hjulpet! , Forferdelig Kirkevei, Kirkevegen vurderes og Leirevelling og kald Frogn kirke