Idyllen Tamburbakken

Foto: Kow d.e. 200709 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Tamburbakken er vel verd et besøk. Stokkrosene har gode vilkår i idyllen, sprer seg villig og gleder stedets folk og besøkende med sine vakre blomster.

Det er en fryd å gå over Tamburbakken.
Små idylliske hus.
Noen frimerker av noen hager.
Bakgårder og krinkelkroker som vekker nysgjerrighet og ønske om ta en kikk på det som skjuler seg bak gjerder, svakt hellende vegger og ikke alltid helt rette vinkler eller tak som er pinlig i water.
Roser, stauder og sommerblomster ved hver en tilgjengelig jordflekk langs vegen.
Også den overdådige hagen til Rudi Kreul, selvfølgelig.
Ja, ikke en gang den avvikende blokka midt i småhusmiljøet ødelegger inntrykket av små hemmeligheter, jordnærhet og frodig hagekultur, men bidrar på sin måte med velstelte beplantninger og blomsterbed og som vertskap for en del av de forvillede stokkrosene denne idyllen er så full av - både innenfor og utenfor de hvitmalte staikittgjerdene.
Det er en overdådighet og frodighet som må glede en hver med sans for grønne gleder.
Den som ikke har unt seg en rusletur over Tamburbakken fra Kirkegata til Båthavna med Solberggården og Tentosameiet - eller den motsatte vegen - kan nesten ikke sies å ha vært i Drøbak.
Skjønt Drøbak har mange sånne; idyller som du må forlate Storgata for å kunne nyte gleden av.
Men hvordan finner de besøkende vegen dit?
Hvis de ikke havner der ved en ren tilfeldighet?
Og hvor finner de opplysninger om husene og menneskene som har bodd der?
Dette er kultur.
Guidede turer er utmerket, men hva med dem som rusler på egen hånd?
Finnes det henvisninger og opplysninger for dem?
Tydelig skilting ved Bankløkka hvor folk setter bilen, og brosjyrer for dem som rusler på egen hånd?

Sneiper på parkeringsplassen

Foto: Kow d.e. 260709 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Er røykere det samme som miljøsvin?

Det er selvfølgelig forskjell på røykere - som på andre folk.

Men det slår meg at mange som røyker er helt uten omtanke for andre. Og for miljøet.

Enkelte mener at røykingen deres umulig kan sjenere noen, mens andre røykere er av den oppfatningen at røykingen ikke er mer enn omgivelsene får finne seg i.

Hvis det legges begrensninger på røykingen, føler røykerne seg forfulgt. Og hetset.

Forholdene er blitt bedre selvfølgelig, men fortsatt er det enkelte som tenner røyken ansett sted og tid.

Til stor sjenanse for enkelte av oss.

Mange røykere røyker i egen bil.

Det er en privatsak som jeg ikke skal legge meg i, men det gir fulle askebeger, og de skal jo tømmes fra tid til annen.

Og da er det noen røykere som tømmer skitten sin på veger og parkeringsplasser - og forventer at andre skal rydde opp.

Et slikt miljøsvin har vært innom parkeringsplassen ved Frogn videregående skole.

Sneipene forteller sitt tydelige språk: Her har det vært en person som ikke setter hensyn til andre og til miljøet i høysetet.

Sneipene ligger der som et rop om tankeløshet og egoisme - og dårlig dømmekraft.

Hetser jeg minoritetsgruppen røykere?

Med god grunn i så tilfelle.

Med meget god grunn.

Vellykket bluesfestival

Foto: Kow d.e. 240709 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Fredag middag: Tak, bord og krakker er på plass, og teamet jobber hektisk for å bli ferdige til kveldens konsert. Et stort apparat og mye som skal klaffe, men når man kan sine saker, går det greit.

Drøbakfestivalen har funnet sin form. Her sitter man tørt og godt og kan nyte sin forfriskning og sin blues uten at regnet siler nedover nakken.

Bluesfestivalen setter Drøbak på kartet. Det er bra.

Etter år med motgang og økonomiske fortredeligheter, ser arrangementet etter hvert ut til å ha ervervet seg en plass i blueselskernes bevissthet. Folk kommer fra nord og sør - og fra Frogn.

De utrettelige arrangørene ser nå ut til å få betalt for det uoppslitelige pågangsmotet og ståpåviljen sin.

Utearrangementer under labile meteorologiske forhold, er risikosport. Man skal være ekstremt interessert for å sette seg ubeskyttet i øsende regnvær.

Det har arrangørene av bluesfestivalen tenkt på og gjort noe med. Stofftak dekker den delen av Sjøtorget som festivalen bruker. Det er proft og en klok investering. Dette burde mange arrangører av utendørsarrangementer lære av.

Selv er jeg venn av viser og klassisk musikk.

Blues har jeg ingen ting i mot, men helst i mindre doser. Bluesfestivalen er derfor ikke min sommeropplevelse, men jeg setter umåtelig pris på det arrangementet betyr for Drøbak - og Frogn.

Jeg gleder meg derfor med arrangørene når det går bra.

Slik det så avgjort gjorde i år, i følge mediene.

Så kan Notodden bare være storebror med sine tradisjoner og sitt megatilbud.

I Drøbak trives vi med å være små - og idylliske.

Større dimensjoner er ikke synonymt med større kvalitet.

Lite og godt. Det er Drøbak.

Det kan bluesfestivalen leve høyt på.

Uoversiktlig i Ottarsrudkrysset

Foto: Kow d.e. 220709 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Når man sitter lavt i en bil i bunnen av Ottarsrudbakken, kan det være vanskelig å se biler som kjører i Osloveien.

Det har smelt noen ganger i bunnen av Ottarsrudbakken.

Uforståelig mener enkelte. Krysset er jo oversiktlig - både sett fra biler i Osloveien og Ottarsrudbakken.

Men er egentlig sikten så god?

Når vi sitter i bilen og skal fra Ottarsrudbakken og ut i Osloveien, kan det ofte være vanskelig å få øye på biler som kommer fra Dyrløkke, før de er ganske nær.

Og det er lett å overvurdere avstanden og tiden fra bilene kommer over dumpa sydfra, til de plutselig er faretruende nær krysset.

Også trafikk nordfra kan det være vanskelig å få øye på.

Det skal bygges ny forbindelse fra Osloveien i retning Oslofjordtunnellen, og med nytt kryss forsvinner forhåpentlig problemet, men til det er gjort, bør noe gjøres for å gjøre kjøring i Ottarsrudkrysset tryggere.

Store fysiske inngrep er det vel ikke grunnlag for når hoveddelen av trafikken skal ledes en annen veg.

Jeg ser derfor ingen annen god løsning enn å påby lavere fart i krysset.

30 eller 40 kilometer per time, er mer enn fort nok, problemene og erfaringene tatt i betraktning.

En slik endring burde det være fort gjort å få i stand.

Og følger man opp med hyppige overraskende kontroller på stedet, burde det bidra effektivt til at en lavere fartsgrense blir respektert og etterlevd.

DFI fortsatt i sumpa

Lørenskog - DFI 4-1

Var seieren mot Hødd et blaff? Et utslag av oppsamlet ferieenergi?
Mye tyder på det.
På kunstgresset på Rolvsrud gikk DFI i alle fall på en følbar smell og tapte 1-4 for et Lørenskog som absolutt ikke er et topplag, og som har hatt bedre sesonger.
DFI ledet 1-0, men så gikk laget i oppløsning.
2. august skal DFI møte Byåsen på Seiersten.
Byåsen vant i går 4-0 over Levanger. Laget kan altså både score og holde tett bakover. I forrige runde spilte laget 1-1 mot tabelltoeren Skarbøvik. Laget ser altså ut til å ha brukt "ferien" godt. Kampen på Seiersten kan derfor lett ende med et nytt forsmedelig og skjebnesvangert nederlag for guttene fra Badebyen.
Hvis DFI da ikke - dessverre, mot formodning - klarer å pønske ut en strategi som nøytraliserer målsultne trøndere og gjør det mulig å organisere et angrep som mot Hødd viste at det vet hvor motstanderens mål står.
Men: Med litt uflaks ligger DFI på bunnen av tabellen allerede mandag kveld - etter at Ullern har møtt Rosenborg 2.
I forrige runde slo Ullern Strindheim 3-0.
Rosenborg 2 er, som tabellen viser, i utgangspunktet av en annen klasse, men fotballen er - som jeg ikke blir trøtt av å påpeke - rund. Alt kan skje.
Så med maksimal uflaks ligger Frogns stolthet på bunnen og Follo på toppen av tabellen mandag kveld.

Overdrevet likestilling på Tidebaronessen?

Foto: Kow d.e. 240709 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Tide vil ikke at mennene skal kaste sanitetsbindene sine i toalettet.

Enkelte klager og mener at likestillingen skjer for sakte og ikke er kommet langt nok.

Da har de ikke vært på herretoalettet på den nye, fine Tidebaronessen som bl.a. trafikkerer strekningen Drøbak-Oslo.

Der blir menn oppfordret til ikke å kaste sanitetsbind i toalettet.

I min omgangskrets er det få menn som bruker sanitetsbind, og slik er det trolig andre steder også, men Tide gjør ikke smålig forskjell på han- og hunkjønn.

Skal menn gjøre seg kvitt sanitetsbindene sine, bør de bruke "egen kurv".

Om "egen" kurv er en kurv man eier selv og har med seg, eller om det er det en spesiell kurv plassert av rederiet og innrettet til formålet, er noe usikkert, for jeg så ingen slik kurv på det toalettet jeg besøkte.

Og mens jeg likevel er i gang: Det er forbudt å røyke ombord på Tidebåtene, ikke sant?

Et forbud jeg for øvrig er 110 prosent tilhenger av.

Men når røyking er forbudt, virker det litt merkelig at at mannlige reisende blir bedt om ikke å kaste "sig.sneiper" i toalettet.

Ingen røyking, ingen sneiper, trodde jeg.

For det er vel ikke slik at Tide stilltiende regner med at røysugne tar seg en blås på do?

Kanskje båtselskapet - som forøvrig har en flott vare å by på - skulle ta en fornyet titt på logikken i budskapet til de mannlige toalettgjestene?

Om det er like dan på dametoalettet?

Nei, det vet jeg ikke, for der vanker jeg ikke, men for ballansens skyld burde det vel der stå: "Spytt ikke snus på gulvet." Eller: "Kast ikke snusprisen i papirkurven, men bruk toalettet."

For en pris snus tar vel toalettet unna?

Plagsom burot

Foto: Kow d.e. 240709 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Får du allergiske reaksjoner av burot, bør du unngå å vente på bussen på denne krakken.

Allergikere har det ikke greit.

Det er ikke lett - ja, i mange tilfelle ikke en gang mulig - å unngå det du ikke tåler.

Pollenet svever usynlig i lufta som omgir oss, og som vi puster inn.

Det gjør utelivet sommerstid til et mareritt for mange.

Noen foretrekker å bli inne bak stengte vinduer og dører. Selv om det ikke løser alle problemer, blir livet på den måten i alle fall litt lettere å leve.

På denne tiden er det først og fremst burot som skaper plagene. Men burot er det så å si over alt - dessverre.

Som eksempel viser jeg over et bilde av bussholdeplassen på Skorkeberg.

Der er det av hensyn til dem som venter på bussen, satt opp en krakk, men den bør allergikerne sky som pesten, for den er omgitt av burot.

Hvem skal fjerne slike uønskede vekster?

Allergikerne kan ikke gjøre det, men hvem kan? Og bør?

Tomteeierne bør selvfølgelig renske på sin tomt, men hva med skadelige vekster av ulike slag på felles grunn?

Kommer kommunen og gjør jobben? Eller fylket? Eller busselskapet?

Eller bør vi som Berit Johansen foreslår, ta et tak alle sammen og fjerne mest mulig i vårt naboskap? Selv på grunn som vi ikke rår over?

Hvis vi først river opp plantene, bør de nok omsorgsfullt fjernes. Ellers ligger de og "frør seg" og sår seg selv slik at de blir enda mer tallrike neste år. Så det skal mer til enn å røske og rive.

Jeg har tidligere foreslått at kommunen initierer en aksjon mot iberiasnilene. Nå bygger jeg på med forslag om en ekstra innsats mot burotplagen.

Føler ordføreren seg kallet til å ta et initiativ?

Motorsyklist uten hjelm

Foto: Kow d.e. 240709 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Hvem eier denne hjelmen som lå ensom og forlatt på Sjøtorget?

Da vi skulle ut og reise med Tidebaronessen fra Sjøtorget klokka 1235 i dag, lå det en igjenglemt motrosykkelhjelm på et av bordene på brygga.
Vi antar at den var gjenglemt, for plassen var stengt for parkering som følge av forberedelsene til bluesfestivalen, vi kunne ikke se noen parkert motorsykkel i nærheten, og hjelmen ble ikke hentet så lenge vi var der - og det var vel omtrent en halv times tid.
Båten til Oscarsborg gikk med godt belegg da vi kom.
Kanskje var det en ombord der som for sent oppdaget at hjelmen lå igjen på brygga mens hodet den skulle sittet på, var på veg over bøljan den blå til Borgen.
Hva nå enn forklaringen må være, håper vi at ingen tar eller flytter på hjelmen, men at hjelm og eier finner hverandre igjen.
Og gjør de ikke det, får eieren prise seg lykkelig over at det var hjelmen og ikke hodet han eller hun mistet.
Ikke alle er så heldige - enten vi taler i overført eller egentlig betydning.

Parkeringsavgift på Lehmannbrygga

Foto: Kow d.e. 200709 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Automaten vil gjerne ha pengene dine, og vilkårene er omfattende. Prøv ikke å påberope deg "misforståelse". Den kommer du ikke langt med.

Nederst: Inntil nylig har Lehmannbrygga vært et fristed hvor folk har kunnet sette fra seg bilen gratis. Det er det nå slutt på.

Det er slutt på gratisparkeringen på Lehmannbrygga.

Kanskje har Olav Thon innsett at det ikke blir noen utbygging med det første, og at han trenger tid til å bearbeide politikerne for å få det som han vil.

Da kan han jo like gjerne tjene noen penger i mellomtiden.

Og det er vel ikke urimelig.

Det er ikke å forvente at Thon skal holde folk som besøker Drøbak, med gratis parkeringsplass.

Det som kan være litt "lumsk" er at Thon - i likhet med andre eiere av parkeringsgrunn i Drøbak, ikke følger kommunens parkeringsordning.

Det er i og for seg ikke noe galt i det, men bilistene bør altså være oppmerksom på at de private ikke byr på to timers gratis parkering før "takstameteret" tar til å tikke!

Det er det bare kommunen som gjør - på Bankløkka.

Parkering hos private blir derfor en dyrere fornøyelse.

Men bevares, i nøden spiser fanden fluer.

Nye verandaer i Tamburbakken

Foto: Kow d.e. 200709 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Verandaelementene kommer ferdige og kan heises på plass og monteres i tur og orden.

Platåene er ferdige og veggelementene heises på plass. Enkelt, rasjonelt og raskt.

Beboerne i blokka på Tamburbakken får nye verandaer.
Det skjer med imponerende fart og presisjon.Elementene heises på plass og monteres og snart kan beboerne ta de nye verandaene i bruk.
Dermed har blokka på Tamburbakken, som byggmester Gerhard Mørk begynte på, men som så ble overtatt av NBBL, fullført av Brødrene Ellefsen, og overdratt til Drøbak Boligbyggelag, fått en etterlengtet standardhevning til glede for alle dem som bor der.
Innflyttingen i blokka på Tamburbakken skjedde sommeren og høsten 1959, kan bygdeboka for Frogn fortelle.
Blokka kan derfor feire 50årsjubileum "omtrent på denne tida" som det står i visa.

Blomstrende tak

Foto: Kow d.e. 200709 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Når det er trangt om plassen, får man bruke det man har. Taket for eksempel.

I Babylon hadde de hengende hager.

I Drøbak har vi blomstrende tak.

Det er ikke dårlig det heller.

I Badehusgata er det trangt og idyllisk.

Da får man bruke det man har, og taket er en utmerket plass for blomster.

Blomstertak går torvtak enn høy gang.

Ingen tvil om det.

Så har du et tak "til overs", vet du hva du kan gjøre med det.

Dyrk blomster.

Det gjør man i Drøbak.

Se og Hør i Drøbak

Foto: Kow d.e. 200709 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Fikk man en ring eller flere på plass i ringspillet, kunne man velge premie fra et velfylt premiebord. Personen til høyre i bildet leter etter flaskepost i buskene.

Nederst: Det var ikke så mange tilskuere til å begynne med, men det tok seg opp da konserten begynte.

Se og Hørs sommerturné har besøkt Drøbak. Jeg vet ikke hvordan forhåndsannonseringen har vært, men jeg har ikke fått med meg at det celebre besøket skulle finne sted.

En skjebne jeg sikkert deler med mange for en god stund var det sparsomt med besøkende på den tidligere Esso-tomta i Lindtruppen.

Sladrebladet bød på jo-jo-konkurranse, ringspill - og flaskeposter som var godt gjemt i buskaset i nærheten av plassen. Ingen ble en reise rikere så lenge jeg var der.

Da konserten med bl. a. Christian Engebretsen tok til, fyltes plassen opp, men da var jeg gått.

Om reklamejippoet fører til økt salg av blader, gjenstår å se.

Det gjelder selvfølgelig å synes i landskapet, men de fleste kjenner vel bladet allerede og vet mer enn godt nok hva det har å by på.

Selv holder jeg meg til vitsene.

Å tørke meg med badehåndkle med Se og Hør reklame på, har jeg ikke noe i mot.

Min bading foregår i all hovedsak hjemme på badet - så reklameeffekten er kanskje begrenset.

Men håndkledet er fint det.

Eksotisk i Badehusgata

Foto: Kow d.e. 200709 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Fantasifullt gjenbrukstak over fuglebrettet.

Badehusgata er en idyll.

Det synes nok både mennesker og dyr.

Fuglene f.eks. blir der tilbudt spiseplass med stråtak.

Det er eksotisk.

Sikkert også for fuglene.

Natur- og ressursvennlig er det tilsynelatende også.

Tar vi ikke feil, er taket laget av et avspist fuglenek.

Altså gjenbruk og god utnyttelse av ressursene.

Og skulle det være igjen et korn eller to, kan fuglene spise av taket.

Hvem som har et så eksotisk og naturvennlig tilbud til fuglene?

Det vet vi, men vi forteller det ikke.

Det er mye interessant og fint og spesielt å se i Badehusgata.

Ta en tur og se, så finner du det ut.

Filip tatoverer i Drøbak

Foto: Kow d.e. 200709 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Over: Filip Chylinski dekorerer Drøbakkropper i Niels Carlsens gate.

Under: Filips ryggtavle er den beste reklame for den kroppskunsten han dyrker.

I Drøbak kan du bli tatovert.

I Niels Carlsens gate ligger Norse Ink Tattoo, og der holder Filip Chylinski til med nåler og blekk.

Filip som er fra Polen, utfører de rene kunststykker på armer og rygg og andre kroppsdeler som folk vil ha dekorert.

Det er ikke Filip som eier butikken. Det er det André Holt som gjør, men Filip svinger nålene og sørger for at folk får de dekorasjonene de vil ha - der de vil ha dem.

Akkurat når jeg stikker innom, er det ingen kunder i butikken. Det er for tidlig på dagen og butikken er egentlig ikke åpnet ennå. Den har åpent mandag til fredag fra klokka 1200 til 1800.

Døra er imidlertid åpen, og Filip tar seg en røyk på trappa.

Men han har dårlig tid for han skal gjøre alt klart til å ta i mot en kunde, så egentlig kommer jeg og forstyrer. Han forklarer derfor fort og kortfattet og ber meg skynde meg.

Filip Chylinski er en vandrende reklame for den kroppskunsten han dyrker. De tatoveringene han selv har, er det kamerater og kolleger i Polen som har utført.

Filip er nøye på hvordan han framstår. Også på bilder.

Det første bildet jeg tar, er han ikke fornøyd med. Det er noe galt med holdningen og vinkelen. Profilen kommer ikke til sin rett.

- Kan du slette det og ta et nytt?

Slette vil helst gjøre på PC'en, men jeg kan ta et nytt.

Han rister lettere oppgitt på hodet, men OK. Ta et nytt.

Bilde nummer to viser seg å bli "excelent", og når vi ber om å få ta bilde av hans veldekorerte ryggtvle, er det ikke nei i hans munn.

Den er han tydelig stolt av.

Men så er det slutt på tålmodigheten. Nå må han komme i gang med forberedelsene.

- Bare et par spørsmål til slutt: Kommer det mange kunder? Hvor mange har dere f.eks. tatovert i løpet av de fem månedene butikken har vært i gang? 100? 50? Eller 25?

- Nei, antall - det kan han ikke si. De teller ikke kundene, men mange fornøyde kunder har de hatt. Så svaret er "a lot of customers".

- Fra Frogn?

- Fra Drøbak og rundt omkring. Som sagt: A lot of customers!"

Og vil jeg treffe eieren - som er den som bør svare på spørsmål om driften - eller en kunde - om jeg vil studere den kunstneriske utfoldelsen og kvaliteten - bør jeg komme igjen litt senere.

For nå har han ikke tid til mere snakk. Nå må han komme i gang med forberedelsene slik at han er klar når kunden kommer. Vil jeg vite mer, får jeg komme tilbake.

Og det kan det nok hende jeg gjør, men noe personlig møte med nålene har jeg ingen planer om.

Til det er jeg nok altfor pysete og redd om skinnet.

I dobbelt forstand.

Christina Vukicevic tok gull

Christina Vukicevic ble Europamester.

(Bilde: Wikipedia.)

Christina Vukicevic er blitt Europamester på 100 m hekk i E23 klassen med tiden 12,99.
Seieren var overlegen.

Se Dagbladet, VG, NRK og TV2 Sporten.
Jekaterina Sjtepa fra Russland tok sølvet og ble klokket inn på 13,28, og Alina Talai fra Hviterussland tok bronsen med 13,30.
Litt av glansen faller på Frogn hvor Christina har solide familierøtter.
Heia, Christina.
Heia, familien Syftestad.
Heia, Frogn.

DFI banket Hødd

Har Trygve Velten i det hele tatt scoret før i år? Mot Hødd scoret han tre. Kommer han mer til sin rett når de tre renegatene er borte? (Bilde fra DFIs nettside.)

DFI – Hødd 6-2

DFI løftet seg selv etter håret.
Det er i følge naturlovene umulig, men DFI gjorde det likevel.
6–2 mot Hødd er mer enn solid. Det er overveldende.
Men det er et skår i gleden: At badebyguttene slapp gjestene fra Ulsteinvik inn i kampen på stillingen 2-0 og lot det bli 2-2 før de igjen dro fra, er et klart svakhetstegn. Et mer effektivt lag enn Hødd, kunne fort snudd kampen der, men heldigvis gikk det bare vel 5 minutter før René Elshaug brakte DFI i føringen igjen.
Trygve Velten ble dagens mann. Han scoret 3.
DFI har tydeligvis hatt godt av ”ferien” og gjorde sine saker bra.
På den annen side hadde Hødd maksimal ”uflaks” med avslutninger og dødballer rett på keeper, ballen i tverrliggeren og skudd rett utafor, mener Sunnmørsposten.
Når DFI vurderer situasjonen, bør trenerduoen derfor ikke glemme at de møtte et lag som ikke ”hadde dagen”.
Et avgjort lyspunkt ved denne kampen var i tillegg til seieren og de tre poengene at savnet av de tre renegatene som forlot klubben da Espen Haug måtte gå, ikke var følbart.
Primadonnaer kan DFI godt klare seg uten, viste det seg.
I neste runde skal DFI møte Lørenskog på Rolvsruds kunstgress.
Da gjelder det å holde oppe tempoet, gå-på-humøret, samspillet og scoringsevnen fra Hødd-kampen, for seieren over Ulsteinvikingene gav egentlig ikke DFI noe pusterom.
Ullern slo Strindheim og puster DFI i nakken.
Det er kortere veg til bunns enn noen gang før, så det gjelder å plukke poeng – hvis man vil unngå å gå den tunge vegen ned i 3. divisjon.
Follo vant igjen, topper tabellen og snuser på opprykk til 1. divisjon. Fotballhegemoniet i Follo ligger nå så avgjort i Ski.

Vi håper at dette tenner DFI-spillerne til ytterligere øket innsats.

DFI må starte på et nytt og bedre liv

Førstkommende lørdag starter fotballen igjen.

Da skal bunnlaget DFI vise hva det har fått ut av sommer-"ferien".

Vårsesongen var en gedigen skuffelse.

Før sesongen tok til, fablet enkelte om opprykk.

Akkurat nå frykter de mest pessimistiske av oss nedrykk.

Klikk på fotballmagasinet.no og se de harde fakta som viser hvordan DFI klarte å rote seg inn i bunnstriden i avdelingen.

Når høstsesongen nå starter, ligger badebylaget på nest siste plass med skarve 8 poeng etter 10 kamper.

Lørdag kommer Hødd til Seiersten.

Hødd har tilbrakt sommerferien på 3. plass med 19 poeng i fotballbagen, men de har spilt én kamp mer enn DFI.

Likevel - som poengene viser, var det klasseforskjell i vårsesongen.

Det betyr heldigvis ikke at styrkeforholdet nødvendigvis er det samme nå.

Hødd avsluttet vårsesongen med et solid tap på hjemmebane. Steinkjer som beklér plassen foran DFI på tabellen, og altså ikke er noe topplag i år, vant 4-2 på Høddvoll.

Det viser at ballen er rund, og at alt kan skje.

Det burde derfor - i alle fall teoretisk - være mulig for DFI å hale i land en hjemmeseier, bedre selvtilliten og legge grunnlag for en poenghøst som får oss til å glemme vårens fortredeligheter.

Og la meg minne om at Follo troner på toppen av tabellen med solide 25 poeng. De reiser til Levanger og henter trolig nye tre poeng der.

Disse utsiktene burde sette fart i badegjestene fra Frogn.

Follo på topp, og DFI på bunnen er et skrekkscenario som vi gjerne vil bli spart for.

Så la oss håpe at trenerne Stian Birkeland og Knut Norem, og de spillerne som fortsatt finner seg til rette i DFI-drakta, spiller skjorta av Hødd og pynter på poengstatistikken.

Tvi, tvi.

En blomst i Norden

Foto: Kow d.e. 070709 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Hvorfor har vi gitt avkall på slagordet og markedsføringsdevisen "Drøbak - en blomst i Norden"?

På en ferge over Gullmaren i Bohuslän kom vi til å stå ved siden av en bil med en kjent sticker på støtfangeren.

"Drøbak - en blomst i Norden" stod det.

Det var et utmerket slagord.

Hvorfor brukes ikke det lenger?

Drøbak er jo en blomst - både i Norge og Norden.

"Drøbak - en blomst i Norden" er et slagord vi gjerne kan ta fram igjen og gjøre mer ut av - i den gode saks tjeneste.

Et levende, pulserende Drøbak sentrum er det vi vil ha.
Turisme er med på å holde det lokale næringslivet og dermed sentrum i live.

Bruk fantasien og vis initiativ.

Stier og snarveger merkes

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Jan Erik Holter registrerer og merker stier.

Drøbak er på mange måter blitt til ved tilfeldigheter.

Hus er tradisjonelt ikke bygd etter en plan, men reist eller påbygd når folk fikk råd.

Vegsystemet ble der etter.

Da Drøbakbebyggelsen oppstod, hadde de færreste kjøretøy. Man brukte apostlenes hester.

Stier og gjenveger

Veger var for de kjørende. Gående tok seg stort sett fram på stier og gjenveger - både i tettbebyggelsen og gjennom skog og mark.

Etter hvert er stienes løp gått i glemmeboka. Mange er grodd igjen. Noen er kjent og brukt. Og atter noen har man minner om eller dokumenter på, men ikke alle er interessert i at de skal holdes åpne. Flere stier går inntil og over private tomter.

Kultur og historie

Å bevare det gamle stisystemet og holde det åpent for ferdsel, er kultur.

Dette har kultur- og historieinteresserte Drøbaks- og Frognfolk lenge vært bevisst på, og i årenes løp er det nedlagt mye uegennyttig arbeid for å merke stiene og snarvegene og holde dem farbare.

Torkildsbyen og Ullerud Vel har gjennom flere år vist stor interesse for de kulturhistorisk verdifulle stiene i sitt område. Øyvind Wilhelmsen, Tom Johansen, Kjell Gripstad, Herman Wethe og Jan Erik Holter har nedlagt et stort arbeid.

Ny registrering og merking

"Nå er Velet i gang igjen. Stier og gjenveger registreres og merkes. Og kanskje blir det laget et kart over stisystemet," forteller Jan Erik Holter til DrøbakNotater. "Men det blir ikke nå. Registrering og merking har førsteprioritet."

"Men får merkene stå i fred?"

"Ja, stort sett," svarer Holter som imidlertid kan fortelle om merker som er tatt opp av grunneiere eller andre som ikke ønsker at stien skal bli kjent for allmennheten.

"Men stort sett er det mulig å snakke seg fram til en løsning som begge parter kan leve med," sier Holter som kan fortelle at en tradisjonell sti f.eks. er flyttet et stykke til siden for å unngå at den går rett forbi inngansdøra til folk slik den gjorde i gamle dager.

"Folk kommer jo fram selv om løpet blir et annet," sier Holter som går opp i arbeidet med liv og sjel og nedlegger en betydelig innsats for fellesskapet og lokalkulturen.

Og Drøbak- og Frogn-historien.

Ikke for pyser

Foto: Kow d.e. 030709 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Du skal ha gode ferdigheter og nervene under kontroll for å kjøre godstrafikk i Drøbak.

Det vil helst gå godt, heter det.

Men det skal mer enn flaks og sløv rutine til for å komme skadesløs fra varelevering med lastebil i Drøbak.

Det krever dyktighet.

Til tider usedvanlig stor dyktighet.

For dem som skal fram med varer, er Drøbak en prøvelse.

Lastebilen på bildet skal f.eks. rygge fra Wienerbrødskjæringa og opp mellom Sentrumsbygget og Polet.

Det krever sin mann - eller kvinne - for parkeringskulturen er så som så.

Skjønt ikke bare kulturen. Reglene burde også noen se på.

Hvor bør det være fritt for parkerte biler for å sikre at nyttetrafikken kommer fram?

Drøbak er en idyll med trange gater og vanskelige kjøreforhold.

Nyttetrafikken må imidlertid fram. Den er vi alle avhengige av.

Den burde derfor vært prioritert høyere.

Trass i alle vanskeligheter kommer den visst fram på en måte, men det skyldes utelukkende sjåførenes nesten utrolige dyktighet.

Men nervepirrende må det være. Og vanskelig. Og noen ganger umulig.

De som har ansvaret for å få nyttetrafikken fram, har derfor vår forståelse og udelte sympati.

De ansvarlige bør avgjort se på forholdene.

Uten nyttetrafikken kveles Drøbak.

Et levende sentrum

Foto: Kow d.e. 250609 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Frimarkedsvirksomheten på torget bidrar til folkeliv i Drøbak. Det har alle fordel av.

Liv skaper liv.

Jo mer som foregår på torget, desto bedre er det for forretningene.

Ikke bare for forretningene i umiddelbar nærnet, men også for dem som ligger i Niels Carlsens gate og et stykke nede i Storgata.

De som selger fra boder og telt på torget, "stjeler" ikke omsetning fra forretningene - hvis noen skulle tro det.

De stimulerer derimot til besøk og til handel og til at turistene kommer i handlemodus og åpner lommeboka.

Og er det noe Drøbak sentrum trenger, så er det omsetning.

Spesielt om sommeren når man skal dekke inn lange vintermåneder med begrenset tilstrømning, omsetning og fortjeneste.

Og som nevnt flere ganger tidligere: Kanskje burde flere av forretningene også bidra til å skape sommerlett markedsstemning ved å flytte ut under åpen himmel når været tillater det.

For å holde liv i idyllen, bør både de handlende selv gjennom sentrumsforeningen - eller hva de forretningsdrivendes organisasjon heter for tiden - og kommunen kaste ut garn for å fange inn enda flere som kan tilby sine varer og tjenester på torget og andre egnede plasser i sentrum og nærmeste omgivelser.

Som sagt: Liv skaper liv.

Og liv legger grunnlag for inntekter, overlevelse - og et levende sentrum.

Miljøet Drøbak

Foto: Kow d.e. 250609 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Drøbak har for alvor kledt seg i sommerskrud.

Drøbak er vakker hele året.
Men sommerhalvåret er noe helt spesielt.
Omgivelsene, stedet og bebyggelsen skaper et intimt og hyggelig miljø, og når kommunens grønne etat sørger for å få blomstene på plass, er idyllen fullkommen.
Blomstersøylene i hver ende av torget er flotte - i år som i fjor.
Sammen med bedene langs veggen til biblioteket og blomsterkassene i 2. etasje utgjør de en malerisk fondvegg for et sommeraktivt torg med frimarkedsaktiviteter og formålsløse ruslerier.
Drøbak er sommer -for oss som er så heldige å bo her, og for besøkende som gjerne vil ha sin tilmålte del av idyllen, for en stakket stund.
Forhåpentlig gir besøkene mersmak slik at folk kommer igjen.
Det avhenger i stor grad av oss som bor her.
Om vi legger forholdene praktisk til rette - og om vi har noe å by på i tillegg til utsikten, vannkanten, arkitekturen og stiene og de trange og krokete gatene.
Små koselige butikker f.eks.
Som er åpne - eller som har trukket ut i friluft i sommervarmen.
Folk søker miljø.
Det er det vi må gi dem - hvis vi ønsker at de skal komme igjen.

Miljøet Drøbak!