Ny brann i Oslofjortunnelen

Brannbilen på veg ut av tunnelen etter nok en utrykning i forbindelse med at et vogntog har tatt fyr.

Bergningsetatene rykket mannsterkt inn og evakuerte de vel 30 personene som befant seg mer eller mindre hjelpeløse i røyk, gass og mørke inne i tunnelen .

Redningsmannskapene drøfter situasjonen.

Varabrannsjef Johan Stokkeland fastslo over for NRK 1 at alle var reddet ut av tunnelen.

Riksmediene var på plass og brakte nyheten ut til det store publikum som nok ikke føler seg fristet til å benytte tunnelen etter enda en dramatisk brann.

Så er det skjedd igjen.
En bil har tatt fyr i Oslofjord-tunnelen.
Også denne gangen er det et vogntog som har forårsaket betydelig røyk- og gassutvikling og skapt en dramatisk situasjon for de bilistene som var så uheldige å befinne seg inne i tunnelen samtidig med den brennende bilen.
Mer enn 30 personer ble evakuert.
Flere ble brakt til sykehus.
Om noen får varige skader, er foreløpig uvisst.

Sikkerheten ikke god nok
Oslofjordtunnelen lider av åpenbare svakheter, og før eller siden kommer noen til å komme alvorlig til skade.
Tunnelen er dyp og har bratte stigninger - i begge ender.
Ideelt sett burde tunnelløpet vært lengre og slakere.
Årsaken til at den aktuelle bilen tok fyr, er ukjent, men det vil ikke komme som noen stor overraskelse dersom varmgang i bremsesystemet på ulykkesbilen er årsak til brannen.
Tunnelen mangler avlastnings- og rømmingsveger.
Den burde hatt to parallelle, separate løp med tverrforbindelser som i en kritisk situasjon ville gjøre det mulig for biler og fotgjengere å komme bort fra røyk og gass og ut i frisk luft.

Avtrekket effektivt nok?
En tunnel med så stor høydeforskjell fra bunn til utgang virker som en skorstein.
Det er grunn til å spørre om avtrekkssystemet er sterkt og effektivt nok og om utskiftingen av luft skjer hurtig nok.
Klarer ventilasjonsanlegget å tømme tunnelen for røyk og gass så raskt at bilister som har biler som fortsatt er kjørbare, kan se å kjøre ut av tunnelen?
Erfaringene tyder på det motsatte.
Og hvilken sjanse har bilister som har havarert, og som derfor må ta beina fatt, til å ta seg velberget ut av den 7 kilometer lange tunnelen?
Fra midten og ut er det 3,5 kilometer. Hvor lang tid tar det å gå denne strekningen - eller deler av den - i røyk og gass?
Tunnelen er 134 meter under havet på det dypeste, og har 7 % stigning. Hvor langt kommer eldre, syke og barn før de er forgiftet eller kvalt?

Tilflukts- og rømmingsmuligheter
Jeg har kjørt tunnelen flere ganger, og har i forbifarten prøvd å orientere meg om tilflukts- og rømmingsmuligheter i tilfelle noe skulle skje.
Jeg er likevel usikker på - eller rettere sagt: jeg har ikke klart å finne ut - om det finnes tilgjengelige tilfluktslommer under vegs hvor røyk og gass kan stenges ute, og hvor varmen fra en brann ikke når inn?
Å bygge en ettløps tunnel på nesten tre kvart mils lengde, er å gamble med trafikkantenes sikkerhet.
Til nå har man sett at rømming ved brann og mindre trafikkuhell byr på store problemer og setter så vel trafikkantenes som redningsmannskapenes sikkerhet på spill.
Hvordan vil det gå den dagen da en større kollisjon skjer midt i rushtrafikken, de to kjørebanene er fulle av biler som det ikke er plass til å flytte på, og utryknings- og redningsmannskane ikke kommer seg inn til ulykkesstedet for å gi hjelp?

To løp nødvendig
At tunnelen under fjorden burde hatt to løp, kan det ikke råde tvil om.
Det burde ansvarlige myndigheter forstått fra første stund.
To løp burde vært med i kalkylene da kostnadene ved tunnel ble holdt opp mot kostnadene, fordelene og ulempene ved å bygge bru over fjorden.
Ettløpstunnelen er formodentlig planlagt og dimensjonert mer ut fra økonomiske betraktninger enn ut fra hensynet til trafikkavvikling og sikkerhet.

Stengt for vogntog
Etter som de største og mest alvorlige ulykkene i tunnelen er forårsaket av vogntog som ikke klarer påkjenningen i de bratte bakkene i tunnelløpet, vil tunnelen bli stengt for vogntog og annen tungtrafikk til sikkerhetsforholdene er nærmere avklart, uttaler vegmyndighetene.
Det er vel og bra som et midlertidig tiltak.
Men ikke nok.
Også mindre biler kan forulykke.
Det skal langt mer gjennomgripende utbedringer til.
Kortsiktige - og ikke minst langsiktige.

To løp
Hvis noen på forhånd hadde gitt uttrykk for at slike dramatiske uhell som dem vi nå har opplevd, skulle kunne skje, hadde vedkommende neppe blitt tatt alvorlig, men ganske sikkert blitt beskyldt for å dramatisere faremomentene og skremme det kjørende publikum unødig.
Nå har det skjedd to bilbranner med alvorlige og skremmende følger i løpet av tre måneder.
Forklaringer - og bortforklaringer! - har ingen verdi.
Å ha en tunnel som ikke kan brukes av tungtrafikken, er heller ikke tilfredsstillende.
Myndighetene bør derfor først som sist utrede de praktiske, tekniske og økonomiske mulighetene for å lage et parallelt tunneløp med slakere stigning og med forbindelser til det opprinnelige løpet for å muliggjøre rask og effektiv trafikkavvikling og rømming når ulykker skjer.
For ulykker vil skje.
Det burde planleggerne forstått allerede i første omgang.
Og bygd tunnelen der etter.
Enda godt at overvåkingssystemet ble etablert.
Mot "ekspertisens" råd.
Nå gjelder det at myndighetene går til roten av problemet.
Flikking er ingen tjent med.