Et kvalmende griseri

Foto: Kow d.e. 29012011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Vegkantene på Skorkeberg er dandert med hundemøkk. Her er et prakteksemplar fra Hegreveien.

Jeg har så å si ikke vært utendørs på flere måneder.

Først var jeg kuldefast. Deretter holkefast.

Holkefast er jeg for så vidt ennå, men jeg har utstyrt meg med brodder og gått et par turer i nærmiljøet.

Det har med respekt å melde vært en blandet fornøyelse.

For det er hundemøkk over alt.

Hundemøkk i mengder.

Store, uappetittelige ruker.

Enten har hundeeiere gått tur med hunden og latt den gjøre fra seg uten å fjerne møkka etter den.

Eller så har hunder løpt løse. Skjønt, da ville møkka trolig ikke ligget i vegkanten.

Så det er nok ansvarsløse, sløve, likeglade hundeeiere som har sett en annen veg og skyndet seg videre uten å fjerne kjæledyrets etterlatenskaper.

Hundemøkk er noe forferdelig griseri.

Det burde vært krav om "sertifikat" for hundeeiere.

Den som ikke har tilstrekkelig ansvarsfølelse og er i stand til å ta hensyn til andre, burde ikke få holde hund.

Nå er det fritt fram for alle.

Resultatet ser man langs gangveger og fortau: Et kvalmende griseri!