torsdag 27. oktober 2011
Takk til Langvik og Barkenæs
Skal dette området skilles ut som en egen privat enklave, eller være en integrert del av et Drøbak sentrum med adgang for alle?
Har Arbeiderpartiet våknet og innsett at Lehmanbrygga står i fare for å bli "privatisert"?
I det seneste møtet i utvalg for miljø-, plan- og byggesaker talte og stemte partiets to representanter, Kathe Langvik og Jørn Barkenæs, for at Olav Thon må se på utbyggingsplanene nok en gang.
Utmattelsessyndrom?
Arbeiderpartiet har tidligere tilsynelatende vært rammet av et utmattelsesyndrom når det gjelder Lehmanbrygga.
Den som bare kjenner saken fra mediene, kan ha fått inntrykk av at partiet har ment at nå kan ikke Thon holdes på pinebenken lenger.
Planene er ikke bra, men nå har saken versert så lenge at han heller får få det som han vil.
Så er vi ferdig med den.
All overskuelig framtid
Men en dårlig løsning på Lehmanbrygga, blir man ikke ferdig med ved å si ja-ja-ja, gjør som du vil da.
Når området først er bygd ut, ligger bygningskomplekset der for all overskuelig framtid.
Det er ingen angrefrist på allerede oppførte bygg.
Framtidige generasjoner vil lure på hvor politikerne hadde hodet sitt da de tillot en regulering og en bebyggelse som stengte allmennheten ute, reserverte en sentral del av Drøbaks sjønære område for noen få, presenterte seg ved en uskjønn vegg mot byen, og som stjal utsikt og gjorde det utrivelig for dem som allerede har investert i bolig og lever i nabolaget.
Som Britanniagården.
Som Sentrumsbygget.
Og som Bergen Bank-bygget.
Ingen skam å snu
Det er derfor oppløftende at Langvik og Barkenæs har snudd.
Enten det skyldes protester fra naboene, fra Verneforeningen - eller mulige innsigelser fra fylkesmannen.
Forhåpentlig gjelder snuoperasjonen hele Arbeiderpartiet.
At grunngivingen for vendingen kanskje var noe tynn, spiller ingen rolle.
Rådmann Hermansen mener - i følge Amta - at Langvik og de som er enige med henne, ser spøkelser på høylys dag når de frykter innsigelser fra fylkesmannen dersom de ikke åpner for allmennheten.
Spøkelser eller ikke: Her er det realitetene som teller.
"Thonburg"
Og realiteten er at flertallet av de lokale politikerne mener at Thon må lage en plan som ikke gir allmennheten følelse av at de betrer privat område når de beveger seg inn i det framtidige "Thonburg" på Lehmanbrygga.
Skulle fylkesmannen støtte oppunder et sånt syn, er det bra.
Gjør han det ikke, må de lokale politikerne ta ansvaret alene.
Slik Langvik og Barkenæs - og hele Arbeiderpartiet? - nå har gjort.
Dette var et langt skritt i riktig retning.
Men fortsatt gjenstår det å kreve næringsvirksomhet og dermed bytrafikk i de bygningene som skal reises.
Vær tydelige!
Det tjener Drøbak på.
Det er for seint å snyte seg når nesa er borte.
Etiketter:
Drøbak sentrum,
Nye Drøbak by,
Politikk,
Utbygging og regulering
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar