Frogn en jumbo i nærings-NM

Stillstand. Sovekommunen Frogn er en jumbo når det gjelder næringsvirksomhet.

Frogn ligger dårlig an når det gjelder næringsvirksomhet.

På den oversikten som NHO har fått utarbeidet, ligger Frogn på 348. plass blant Norges 430 kommuner.

Ikke mye å skryte av.

Sovekommune

Ikke mye å leve av heller.

Hadde det ikke vært for at det store flertallet pendler og henter sine inntekter andre steder, ville det stått riktig dårlig til med oss.

Nærheten til Oslo redder oss. Men beliggenheten - og de relativt gode kommunikasjonene - gir kommunen en ganske spesiell befolkning.

Noen flytter hit og finner seg jobb i Oslo - eller andre steder de daglig kan reise fram og tilbake til.

Andre jobber i Oslo og flytter til Frogn fordi stedet ligger passe langt fra byen. Fordi det er mye natur, kultur og idyll her. Og fordi kommunikasjonene - som nevnt - er relativt gode.

Sum: Man sover i Frogn og arbeider andre steder.

Fred og ro og grønne omgivelser

Problemet med folk som er kommet hit for å legge storbyens ståk og larm bak seg, er at de ikke ønsker næringsutvikling. Og lokale arbeidsplasser.

De vil ha ro, fred og uberørt natur. Så kan noen andre ta ulempene ved å skaffe dem et levebrød.

Det er ikke et nytt fenomen.

Slik har det vært så lenge noen kan huske. Og lenger enn det.

I gamle dager kom pensjonerte velstående mennesker til Drøbak for å finne ro og hvile. De ville ikke ha industri eller håndverk i sin nærhet.

Kunstnere, kulturarbeidere og forretningsdrivende som kunne bidra til det gode liv, var noe annet. Arbeidsfolk burde finne seg noe å gjøre andre steder.

Frogn var en bondebygd. Så lenge bøndene var avhengig av muskelkraft, så de seg ikke tjent med konkurranse om arbeidskraften.
Dessuten hadde de sitt levebrød.

I dag er det andre grupper av veletablerte som ser seg tjent med å bremse utviklingen.

De vil ha idyll og grønne omgivelser. For seg og sine.

En villet utvikling

Frogns bedrøvelige plassering på NHOs NM i næringsutvikling, er derfor ikke tilfeldig. Eller utslag av manglende attraktivitet, politisk vilje - eller handlekraft.

I stor grad har passiviteten på næringsområdet vært en villet og ønsket utvikling. Slik er det fortsatt.

Ikke alle vil ha stillstand. Naturligvis.

Noen ønsker boligbygging og næringsutvikling.

Men de har det ikke lett. Verken de som vil tjene penger på utviklingen. Eller de som rett og slett mener at folk må ha arbeid og et sted å bo.

Og som synes at det å skyve kostnadene over på andre, er forferdelig egoistisk og lite solidarisk.

Motstanderne av utbygging er kanskje ikke overvettes mange. Men de er slagkraftige. Taleføre. Og synes og høres godt.

Og den offentlige kverna maler langsomt.

Næringsområder og framtidige boligområder - for ikke å snakke om nødvendig infrastruktur - lar vente på seg.

De som vil etablere næringsvirksomhet her, har ikke noe sted å gjøre av seg.

Bra for dem som ikke vil at noe skal skje.

Uheldig for dem som gjerne skulle sett at flere kunne finne arbeid i egen kommune.

Øke innsatsen

Og som om ikke dette var hindringer nok, snakkes det om å legge ned Frogn næringsråd.

Som utvilsomt arbeider i motbakke.

Men ikke er mindre viktig av den grunn.

Kanskje burde man heller øke innsatsen?

Og endre strategiene?

Kanskje burde kommunen - og det næringslivet vi tross alt har - gripe dypere i lommeboka og sette næringsrådet i stand til å gjøre et bedre arbeid. For å trekke næringsvirksomhet til kommunen. Styrke næringsgrunnlaget i Drøbak sentrum. Og øke tallet på arbeidsplasser.

Kaster man inn håndkledet, kan Frogn dratte enda lengre ned på lista neste gang NHO skal rangere norske kommuner.

Noen ønsker sikkert det.

Men skal vi la dem få siste ordet?